Tre av syv slag, julekort og et spontant vinterbad

Det er deilig med førjulstid. Vi har fått vår første snø, julegavene er kjøpt inn, jeg skal til å sette meg ned og skrive på et julekort til en god venn, og jeg har fått tid til både juleverksted og et ekte vinterbad i fjorden.

Jeg hadde en avtale med en god venn som er hjemme fra studiene på juleferie om å møtes og bake. Vi fulgte et knippe oppskrifter på Sulten-appen, som lot oss lage seks slag julebakst med ganske få og enkle ingredienser (baker vi pepperkaker óg er vi oppe i syv slag 😉 ), og fikk tid til å bake havreflarn, sjokoladekjeks og brente mandler i løpet av kvelden, med julemusikk i bakgrunnen. Kan ikke huske sist gang jeg hadde det så koselig i lag med noen, og vi ble enige om at dette må bli en fast juletradisjon. Baksten ble utrolig god óg 😉 .

Men uka skulle romme mer enn bare julebaking. Her om dagen sendte jeg tilfeldigvis en snap til en venn om at jeg hadde lyst å isbade, og lurte på om hun ville bli med og holde meg med selskap, men hun hev seg med på bading med en gang. Vi avtalte dag og pakket håndklær, varm drikke og ekstra varme klær, og så var det bare til å begynne å grueglede seg.

Selve isbadingen viste seg å gå langt lettere enn vi hadde trodd, kanskje fordi vi var så skråsikre på forhånd på at det skulle bli helt grusomt. Vi gikk ut i vannet til det rakk oss til midjen, så sto vi der og frøs og mannet oss opp mens vi prøvde å puste normalt, før vi telte vi til tre og satte oss ned i vannet. Så var det bare å komme seg raskest mulig i land til håndklær og gløgg.

Trodde jeg filmet med kameraet mitt, men det hadde visst ikke begynt å filme likevel, så eneste bildebevis er fra mobilvideoen jeg fikk av henne. Jaja.

Med badingen overstått dro vi opp til meg en tur så vi fikk tatt hver vår kjappe dusj, tullet oss inn i pledd, og skravlet og spist julebakst en stund før hun måtte tilbake på skolen, og jeg satt igjen med en utrolig mestringsfølelse og kroppen full av adrenalin og endorfiner. Vi ble enige om at det måtte gjentas, men blir ikke helt enig om når. Tror ikke det akkurat blir til uka igjen.

En julekalender du kan kose deg med i høstmørket

#Denfølelsen når julekalenderen til NRK handler om et tivoliteater og sirkuskunster, attpåtil fra tiden hvor sirkuset fremdeles var dyrefritt.

Handlingen er lagt til Kristiania i en tid med mye fattigdom og store kontraster, hovedpersonen er en fattig gutt som underholder i nabolaget med skyggeteater og eventyr, men blir utnyttet av større gutter som tvinger ham med på tyvetokter. På flukt fra politiet forviller han seg inn på tivoliet, og får se fantastiske ting.

Serien lover at gutten skal få innpass i tivoliet, og at han i lag med dem skal få oppleve store ting. Vet av erfaring fra sirkuslinja hvor fantastisk denne verdenen kan være og hvor bra sirkuset kan være for deg, og så blir jo også tivoliet fremstilt som noe magisk og fantastisk i første episode av serien.

Tror jeg kommer til å elske denne julekalenderen.

Videre lesning: en veldig god Aftenposten-artikkel om tivoliets historie i Oslo.

Bøker du kan kose deg med i høstmørket

Photo by Taryn Elliott on Pexels.com

Nå står desember for døren, og vi er midt i den tiden hvor vi på den ene siden er omgitt av julepynt og nedtellingen til det som for mange av oss er høytid og kos, men samtidig gjerne kjenner på mørket og kulden som omgir oss. Det er da det er deilig å legge seg på sofaen med et pledd, en kopp kakao og en god bok du bare kan slappe av med. Så her er en samling hyggelige, koselige og finurlige bøker for de lange vinterkveldene som står for døren. Les og nyt.

1. The House in the Cerulean Sea

Linus Baker er en traust inspektør for et departement som ivaretar magiske barn, som blir tatt fra foreldrene sine og oppfostret i statlige barnehjem. Han lever et ganske kjedelig A4-liv, men blir en dag innkalt til departementets Ekstremt Øvre Ledelse og betrodd et spesielt oppdrag i det ceruleanske hav, hvor et barnehjem huser seks til dels spesielle og muligens farlige skapninger.

Linus blir kjent med seks besynderlige barn, fra en varhund og en ung linnorm til sønnen av djevelen selv, som på hver sin måte sliter med å finne seg til rette både med seg selv og samfunnet de er en del av. Barnehjemmet drives av den hjertevarme, men mystiske Arthur Parnassus, og ligger en båttur unna en bygd hvor den menneskelige befolkningen er sterkt mistroisk.

Linus er også først skeptisk til barna, men når de etter hvert klarer å nå inn til ham, utvikler han et varmt vennskap med både dem og Arthur, og blir etter hvert mer og mer engasjert i hvordan bygden og samfunnet som helhet ser på og behandler magiske skapninger.

The House in the Cerulean Sea er er en finurlig, hjertevarm og koselig bok om fordommer, identitet og det å vokse som person og finne ditt sted i verden, men har også en mørkere undertone, i og med at den er inspirert av Canadas assimileringspolitikk med å internere barn av urinnvånere i egne barnehjem.


2. Klara and the Sun

Klara er en AF, en kunstig venn, en barne-androide som går på solenergi og tilber Solen som en gud. AFene begynner livet i butikker hvor de håper på å bli adoptert av familiene som kommer innom for å se på dem, mens de betrakter omverdenen gjennom utstillingsvinduet.

Klara blir til slutt valgt av Josie, en jente som er blitt alvorlig syk etter et inngrep som har «hevet» henne, men også svekket henne så mye at foreldrene frykter at hun skal dø. Den kunnskapsrike og observante Klara skal være Josies leksehjelp, venn og støttespiller, og må samtidig bli kjent med en menneskeverden hun ikke helt forstår seg på.

Etter hvert som Josie blir bedre og bedre kjent med Josie og familien, melder det seg flere og flere spørsmål. Går virkelig Solen ned i den gamle låven i nærheten av huset? Hvorfor er foreldrene så opptatt av at Klara skal følge så godt med på hvordan Josie snakker, går og ter seg? Har kjæresten Rick rett i at kunstneren som maler portrettet av henne er litt creepy, eller er han bare sjalu? Hvorfor blir barn som ikke er blitt «hevet» diskriminert i utdanning og arbeidsliv? Hva er egentlig kjærlighet? Og kan Klara og Solen gjøre noe for å redde Josie?

Klara and the Sun er en koselig fortelling og et finurlig skråblikk på menneskerelasjoner, med opptil flere veldig gode overraskende vendinger underveis.


3. The Star Outside my Window

Aniyah (10) og Noah (5) er to fosterbarn med vonde minner etter en tøff oppvekst og en mor som er borte. De er overbevist om at gode mennesker som forsvinner aldri blir helt borte, men blir stjerner på himmelen, så når astronomene oppdager en ny stjerne kort tid etter forsvinningen, er Aniyah og Noah sikre på at det er moren deres de har oppdaget.

Men når «stjernejegerne» utlyser en navnekonkurranse for den nye stjernen, får barna panikk. Stjernen er jo moren deres, og hun har jo alt et navn. På nettsiden til stjernejegerne finner de en epost-adresse, men de tør ikke stole på at stjernejegerne leser eposten og svarer i tide. Det er bare én ting å gjøre — sammen med et par andre barn fra fosterhjemmet pakker de lommepenger, niste og et kart over London og legger ut på et farefullt eventyr, i håp om å nå stjernejegerne før de gir stjernen feil navn. Det skal føre dem ut på et langt større eventyr enn de kan forestille seg.

The Star Outside my Window er en velskrevet, spennende og troverdig bok om en spennende reise, og en innsiktsfull fortelling om det å leve som fosterbarn med en vond fortid, og kan leses både av barn og voksne.

Hvis du liker denne boken anbefaler jeg også The Boy at the Back of the Class av samme forfatter, som handler om en vennegjeng som får en ny gutt i klassen, som viser seg å ha flyktet fra et land i krig.


4. This One Summer (tegneserie)

This One Summer er en oppvekstroman, som handler om en hyttegrend og to tenåringsjenter som møtes når familiene deres er der på ferie. Ferien går med på bading, skrekkfilmer de egentlig ikke har lov å se, og fundering og refleksjon over alt fra vennskap, seksualitet og forhold, til krangler og familiehemmeligheter.

This One Summer har ikke så mye handling eller drama, men det er det som gjør den til en så god bok å slappe av med. Forfatteren bruker ikke mye tid på hendelsene selv, men gir istedenfor mye rom til samtaler og refleksjon mellom hovedpersonene.


5. A Street Cat Named Bob

A Street Cat Named Bob er James Bowens selvbiografiske bok om hvordan han levde et liv som rusmisbruker og gatemusikant, og ble adoptert av den hjemløse katten Bob, som bestemte seg for at han ville være med på skulderen til James når han dro ut for å spille gitar på gaten.

Bob skal vise seg å ikke bare være en trofast følgesvenn, men også et sårt tiltrengt trekkplaster for den rufsete og oversette gatemusikanten, og James og hans firbente eier blir snart berømt langt utover Londons grenser.

A Street Cat Named Bob er både en koselig fortelling om et varmt forhold mellom katt og menneske, og om livet på utsiden av samfunnet og veien ut av rusavhengighet.


6. Harry Potter

Ja, jeg er klar over at alle vet om denne bokserien, men jeg kunne ikke satt sammen denne listen uten å nevne Harry Potter. Bøkene har en nesten uslåelig detaljrikdom og oppfinnsomhet, og Rowling deler utrolig mye livserfaring og visdom gjennom karakterene og hendelsene i bøkene.

Harry Potter er også den eneste barnebokserien jeg kommer på hvor hovedpersonene faktisk blir et år eldre for hver bok som går, noe som gjør at en 11-åring kan lese én bok i året og vokse opp med bokserien.

Enten du ikke har lest bøkene eller det bare er en stund siden sist, anbefaler jeg deg å tenne noen stearinlys og krype ned i noen pledd i sofaen med Harry Potter og den vises sten. Den er både kort og lettlest, men spekket av magi, kjærlighet, visdom og utallige små detaljer.

7. True Spirit: The Aussie Girl Who Took On The World

True Spirit er Jessica Watsons egen beretning om jordomseilingen hun la ut på i 2009 med båten Ella’s Pink Lady. Vi får bli med på den grundige planleggingen og de nitidige forberedelesene, og tankene hennes om kritikken familien måtte stå i fra samfunnet, en mislykket prøvetur som endte med en kollisjon med et tankskip, og ikke minst selve rekordseilasen jorden rundt.

Jessica skildrer fantastisk alt fra kamper mot forrykende uvær som truer med å senke båten, til perioder med ensomhet og motløshet, hvor dagene blir lange og hennes eneste selskap er foreldre og vennene som holder kontakten med henne via radio og Internett. Dette er boken for deg om du liker seiling, tøffe ekspedisjoner, eller bare vil ha en inspirerende fortelling om en sterk ung kvinne.

Jeg anbefaler spesielt at du hører lydboken, lest av forfatteren selv. Det er en opplevelse å høre unge Jessica selv fortelle om alt hun opplevde.

Håper du liker disse bøkene, og del gjerne egne forslag til koselige lesestunder i kommentarfeltet. Stå på!

Se også: oversikt over brett- og dataspill du kan slappe av og kose deg med og Et knippe YouTube-kanaler på regnfulle dager

Krypende snø, uhyggelige bøker og en kosesyk breton

Jeg sitter i sofaen i leiligheten hos to venner av meg med en alltid kosesyk breton ved min side. Innimellom blir jeg spurt om jeg kan bo hos dem og passe én eller begge hundene, og så langt har jeg kunne si ja hver gang, og det er deilig å få låne en hund en helg innimellom, spesielt når den er glad i gode, lange kosestunder. Så kom det endelig snø på fjelltoppene her i Arna for noen dager siden, og «snøgrensen» kryper lenger ned for hver dag som går, i takt med at det blir mer og mer kaldt, så jeg tror det må bli en skikkelig fjelltur på oss imorgen.

Ellers går det mest i jobbsøking, som jeg endelig føler begynner å løsne. Fikk et ganske positivt svar fra et verksted hvor de trengte folk til å skifte dekk nå i høysesongen, og har en del andre steder jeg vil levere søknad. Eller, det går ikke bare i søknader. En bokelskende venn av meg tok initiativ nylig til bokklubb, så nå leser jeg og henne og ene broren min rundt en bok i måneden, før vi samles på nett for å skravle og diskutere bok. Pleier å komme inn på en del forskjellige tema siden vi bor på forskjellige steder og ikke treffes så ofte, og bok-refleksjonene sporer av til lange samtaler om Harry Potter hver gang det universet nevnes. Vi har spøkt med at vi burde ta opp samtalene våre og legge dem ut som podkast, men tror vi skifter mellom tema så ofte at det haddde blitt litt for frustrerende å høre på.

Apropos frustrerende så sliter vi oss for tiden gjennom en helt grusom bok (Blindness av José Saramago) som jeg tror må få en egen «sinna-anmeldelse» her inne så jeg får ut frustrasjonen over hvor mye den provoserer meg. Vi har ikke bestemt oss for å utfordre oss selv med tøffe bøker, men vi vet ikke alltid så mye om dem før vi leser dem, og da blir det både fine og koselige, og mer tøffe og uhyggelige.

Det jevner seg heldigvis ut, så det ikke blir for mange uhyggelige boller på rad. Og apropos å jevne ut så det blir også gjerne ett eller flere innlegg med anbefalinger av de fine, koselige bøkene. Kanskje «Bøker du kan kose deg med i høstmørket». Det hadde passet denne årstiden fint.

Feel the sunshine on your face, it’s in a computer now

Sitter og følger med på Lysfesten, et årlig arrangement i Bergen sentrum for å lyse opp det regntunge novembermørket. I fjor var arrangementet digitalt, men i år har den blitt flyttet ut igjen til Bergen sentrum, dog uten fakler med hensyn til smittevern — istedenfor kunne deltakerne gå inn på en nettside og få fakkel på mobilskjermen:

Skjermbilde fra lysfesten. En av de som presenterer holder opp en mobil med en video av en fakkelflamme.

Jeg nøt lysfesten hjemmefra — siden smitten øker i Bergen ble det digital lysfest på meg også i år, men det er en kjempefin måte å komme i ordentlig julestemning på enten den er fysisk eller digital.

Laptopen min på kjøkkenbordet, livestream av lysfesten. Mobilen min står inntil PC-skjermen og viser fakkelflamme.
Skjermbilde fra lysfesten, barn kledd i strikkegensre og nisseluer synger på scenen.

Sitter og lurer på hvordan det blir med julefeiringen i år. Jeg har egentlig en plan om å dra til Trondhjem og feire med slekten der for en gangs skyld, men hvis smitten tar seg opp til jul vet jeg ikke om det blir noe av. Selv idag er jo tallene så høye at de er begynt med tiltak igjen, og jeg vil jo ikke være med på å spre smitte.

Så jeg blir hjemme. Hjemme med middager fra matkasser, antibac og munnbind på handlelisten, og en liste med steder jeg vil besøke når pandemien en dag er over. Kommer nok til å fortsette å være med venner av og til, men som oftest drar jeg hjemmefra bare når jeg skal på tur, på møter, handle, eller levere søknader. Ser ut som det blir mer digitale opplevelser fremover – filmer på nett, digitale brett- og dataspillkvelder, og kvelder alene med stearinlyskos.

Jo, og så har jeg fått meg fuglebrett. Så langt er det populært hos både trosten og skjæra, selv om sistnevnte nok mener det er ikke er stort nok:

Fuglebrett av plast, festet til vindu med sugekopper. En skjære henger på kanten av fuglebrettet med klørne og ser inn vinduet.

Høst og julestemning

Det er deilig med høst.

Treet utenfor vinduet, som nærmest sto i brann med knall oransje blader får tynnere løvverk for hver dag som går, vi har ridd av flere høststormer, og det begynner å bli skikkelig kaldt. Nå kommer årstiden for koselige innekvelder med baking, filmer og spill, og kakao, stearinlys og oljelampe for å holde på hyggen og varmen.

For noen kvelder siden var jeg innom en god venn, og vi bakte fyrstekake for første gang i våre liv (den ble kjempegod og prosjektet skal nok gjentas), så på Peter og Ulven og en fantastisk indie-film jeg fant på YouTube, og begynte på Embracelet, et koselig norsk eventyrspill. Det føltes som høsten i et nøtteskall.

Når en har så mye hyggelig en kan ta seg til innendørs, alene og med venner, så får det bare være at det har høljet ned i ukesvis og alle turplaner må legges på hyllen. Så får vi heller komme oss ut på korte turer de få solskinnsdagene vi får. Denne helgen, for eksempel, er det mirakuløst nok vært oppholdsvær, så vi har planlagt å prøve å få hengt opp trapesen og trent litt luftakrobatikk imorgen før regnet kommer igjen.

Så har jeg forresten begynt å abonnere på matkasser. Vet ikke hvor lenge jeg kommer til å fortsette med dem, dels fordi de er ganske dyre, men enn så lenge er det deilig å få smakfull mat levert rett på døra, og få utforsket nye retter i samme slengen. Og det er litt godt å slippe å gå på butikken så ofte nå som det regner så mye ;). Tenker forresten å skrive et eget innlegg om matkasser og fordeler og ulemper med dem, så da har folk det å se frem til også.

Snakkes.