Tirsdag kveld. Hører «naboene» fra en annen hybel på seksjonen prøve å rive ned fellesrommet, som ligger vegg i vegg med hybelen min. Skjønner ikke helt mennesker som sier det ikke er mulig å ha det gøy uten alkohol — skolen har en i mine øyne veldig klok regel om at det ikke er lov å drikke under oppholdet vårt her, men vi klarer da å oppnå takhøyde omtrent hver eneste bidige kveld likevel. To jenter er fast inventar på fellesrommet, der de spiller Yahtzee nonstop på dag- og kveldstid, alene eller med dem de klarer å dra med seg. Utpå kveldinga, litt avhengig av hvem som blir med, har spillet en tendens til å eskalere til putekrig, lekeslossing og bryting om luer, mobiltelefoner, puter og snusdåser, talløse latterkramper og generelt kaos uten like. Hiver meg med når jeg kjeder meg, og har aldri hatt det så gøy med Yahtzee før;)!

Nå er vi inne i første ordentlige uke. Er egentlig ferdig med «oppvarmingssprell» som skoleturer og arrangementer, men vi hesteelevene vet å finne på kjekke ting uansett. Forleden dro vi på besøk til gården til læreren vår og spiste grillet elgkjøtt, som jeg aldri har prøvd før, men som smakte kjempegodt, og i uka som var holdt Jørum gård «bli kjent»-lunsj med klassen vår og en videregåendeklasse som jeg tror gikk en hestelinje på gården, og hele bølingen fikk spise taco til lunsj istedenfor brødskivene vi vanligvis har med oss fra frokosten. Men fra nå av er det full rulle med linjefag og valgfag, brødskiver til lunsj og hest til den store gullmedalje. Føles godt, men på samme måte nesten litt vemodig i og med at jeg vet at tiden vil begynne å fly nå som rutinene setter inn!

Jotun, islandsbøllehesten jeg har ridd to ganger nå:)

Kjenner det kan gjøre meg veldig godt å begynne med hest for alvor. Kjenner jeg blir tøffere og mer selvsikker av å håndtere et dyr på et halvt tonn, og føler det kan hjelpe meg veldig i det daglige og🙂. Føler jeg må bruke tømmene mye mer enn jeg har lyst til, men det bedrer seg vel etter hvert som jeg får bedre kustus på hesten og det holder å bruke muntlige kommandoer og kroppspråk. Men har samtidig vært for snill med ham jeg rir nå, så på vår første ordentlige ridetur tok han seg en del friheter i begynnelsen (stoppet for å spise en del ganger feks.), så jeg skjønte at jeg bare måtte gjøre meg hard og bli mer streng mot ham. Er vel som med mennesker, at du må bruke mindre «pisk» jo mer respekt de har for deg😉.

Er interessant å reflektere over akkurat det, hvordan du ofte kommer mye lengre med vennlighet enn med tvang og sinne. Vil du få en hest til å flytte seg til siden, og du dytter og dytter med all din kraft, er det en god sjanse for at det digre dyret planter beina i bakken og ikke er til å rikke. Dytter du derimot bare forsiktig borti hesten dens med peke- og langfinger mens du lager en liten klikk-klikk med tunga, formelig tripper den bort fra deg og gir deg plass. Sånn er jo vi mennesker og, du kommer ofte mye lenger med åpenhet, forståelse og vennlige, respektfulle ord, enn med bare krav, fordommer og frustrasjon. Også vi mennesker er jo flinke til å sette oss på bakbena av trass eller «melde oss ut» når vi opplever å ikke bli behandlet med respekt av de rundt oss. Opplever at det er mange mennesker rundt omkring som burde tatt akkurat det til seg og prøvd å behandle dem rundt seg som likeverdige, som man nærmet seg med en slags åpen nysgjerrighet istedenfor bare fordømmelse. Vet jeg kan være utålmodig og dømmende selv også, det kan vel vi alle, men om bare alle hadde tenkt respekt og forståelse, så ville det ikke vært «Hilder» i denne verden.

Nei, får slukke lyset og prøve å få Ole Lukkøye på tråden, trenger å legge meg tidlig etter både ridetur og en lang joggetur i terrenget i dag. 😉! Stå på!

Det lukter høst. Jeg trekker pusten dypt, kjenner lukten som alltid kommer når det begynner å bli kaldt for alvor og folk begynner å fyre opp i peisen. Det begynner også å bli mørkt veldig tidlig nå, kjenner virkelig at den norske vinteren snart er her:). Har hørt det kan bli 25 minusgrader her, og gleder meg som en unge. Er glad denne skolen har bedre varmeanlegg enn iskalde Fjordane FHS;).

Har sagt at jeg har kommet inn på førstevalget mitt, men har ikke «turt» å dele hva det var her, i og med at flere følte jeg burde fortsatt på høyskolen, og har vært litt redd for hva folk ville tenke, men føler jeg er «klar» nå.

Jeg er blitt hestejentegutt🙂! Namdals folkehøgskole, hest i fokus, 10 jenter og én gutt som har undervisning på en gård med tusen jenter og to gutter (inkl. undertegnende:p). Vi skal rotere hestene på gården i løpet av året, og for øyeblikket har jeg fått tildelt en stolt islandshest ved navn Jotun. Har bare hatt én ridetime på ham i ridehall, men elsker ham allerede, må bare overtale ham til å gjøre som jeg sier 😉. Litt kjipt at de ikke har linjefag seks dager i uka som Fjordane (noe vimsen Øyvind selvfølgelig klarte å oppdage først etter at han var kommet inn😉, men til mitt forsvar hadde jeg fem-seks folkehøyskoler å sette meg inn i), men skal kanskje være glad til, tror jeg vil bli stiv og støl nok som jeg blir.

Er òg glad for at jeg er havnet et sted der hestefolkene på gården bryr seg så mye om arbeidet sitt og hestene sine. De er smilende og pedagogiske og hestene og de andre dyrene har det alltid rent og fint. Er en stor overgang å gå fra voltige, der man omtrent ikke bruker noe utstyr, til «vanlig» riding der man plutselig må forholde seg til mye mer utstyr både til deg selv og hesten, men kommer nok inn i det etter hvert.

Grunnen til at jeg plutselig søkte meg inn på folkehøyskole er at veldig mye «rant ut i sanden» egentlig både før og etter at jeg hoppet av sosionomstudiet. Har hatt folkehøyskole i bakhodet, og etter mye frem og tilbake bestemte jeg meg for å hoppe på ideen. Jeg gikk inn på nettsidene til fire-frem skoler, og endte opp med å søke på Namdals.

Jeg trenger dette året. Jeg trenger et år hvor jeg gjør på noe på heltid og samtidig bygger meg opp og og får tid til å finne veien videre. Har det kjempegøy, har bygd et godt lite nettverk, og har hatt lyst i lang tid til å begynne med hest, bare aldri fått kommet igang fordi jeg først innbilte meg at folk ville syntes det var for jentete, og så ikke fant noen hestetilbud i saftbygda. Er mye jobb, men også utrolig gøy å drive med hest igjen, og generelt drive på med alle mulige sprell man finner på når man går på «folken». Livet disker opp med lykke og livsglede, og jeg vet å nyte det i fulle drag.

Føler meg nesten litt sånn just nu 😉!
Stå på!