Drama, mennesker og dyr

Har nettopp fått foreldre og hund hjem fra Trondhjem, og har også kommet i kontakt med en som driver en stall i nærheten (Stall Henne i «Hestedalen» på Bontveit) hvor jeg skal få lov å hjelpe til når de trenger en hånd, i bytte mot å få ri; så nå sitter jeg og gleder meg, for jeg kjenner at det å være med dyr gir meg så utrolig mye, og at mye av det er ting jeg ikke kan få fra mennesker på samme måte. Jeg er glad i folk, og jeg liker å ha andre mennesker rundt meg, det er ikke det, men jeg tror en del av greia er at dyr er så enkle og hengivne, mens vi mennesker er så utrolig kompliserte og til tider så utrolig flinke til å misforstå hverandre.

La oss si at noen sitter med ryggen til deg, og snur seg mot deg. Du oppfatter det og vender blikket instinktivt mot den personen, uten å tenke deg om, så når han har snudd seg helt, tror han at du satt og glodde på ham. Eller at noen kanskje har det tøft, og derfor er gretten mot deg og andre rundt seg, og dere bare stenger henne ute eller klager over oppførselen hennes, uten å tenke på hvorfor hun er sånn i første omgang. Selv etter at vi er blitt voksne kan vi være så utrolig flinke til å være urettferdige mot hverandre, strebe etter å være bedre enn hverandre, og ikke minst misforstå eller dømme hverandre nord og ned, noen ganger virker det som om drama er en uungåelig del av det å være menneske. Men så er det også så mange ting vi er tvunget til å forholde oss til som dyr verken vet om, forstår eller bryr seg om; du kommer ikke til å bli uvenner med en ponni fordi du oppdager at den støtter terrorgrupper i Palestina, liksom.

På den annen side går det i det minste an å forklare seg overfor mennesker. Greit nok at du noen ganger er for sint, flau eller skamfull til å forklare ting eller snakke ut med noen, men med mennesker har du i det minste sjansen. Hester og hunder har følelser akkurat som oss, men du kan ikke gå til dem og si, «du, det i går ble veldig feil og jeg er kjempelei for det, kan vi snakke?». Du kan være så rettfferdig du bare klarer, og likevel oppfatter de kanskje at du avviser eller straffer dem, uten at du kan forklare for dem hvorfor du handler som du gjør. Og selv om hester og hunder og andre dyr kan være veldig flinke til å se at du har det vondt og komme med trøst, forstår de til syvende og sist ikke hva du sier; de kan ikke gi råd eller dele erfaring og visdom.

Alt i alt er vel det beste svaret jeg kan gi meg selv at jeg trenger begge deler: jeg elsker at jeg har en hund som er ubetinget glad i meg og drar meg med på tur, men samtidig hadde jeg klart meg dårlig uten kontakt med andre tobeinte, noen mer enn andre, og jeg teller dager til jeg får bestevennen min innom fra Stavanger.

Cola, regn og labrador

Sitter her og tenker jeg ville skrive en liten oppdatering på dagligliv og sånn… har vært i Trondhjem en stund med familie og slekt, og vi stakk opp på slektshytta i Tydal. Stikkord er strålende sol, høy temperatur, og svermer av mygg 24/7, men jeg storkoste meg.

Det er veldig mange fine barndomsminner knyttet til hytta for meg, og nå var det i tillegg en god stund siden jeg hadde vært der sist, så det var spesielt å se igjen «tenkestedet» morfar laget til meg, formodentlig etter at jeg hadde lest Ole Brumm, soverommet med køyesenger hvor jeg har tilbrakt så mange netter, og bekken hvor vi alltid bygde demninger av småstein, jord og plankebiter som barn. Det var varmt og fullt av mygg, men jeg var overlykkelig og kjente på en nostalgi uten like.

Fikk òg stolt overlevert en hytteboka jeg fikk laget til tante og onkel, med teknikken jeg lærte på valgfag scrapbook på Namdals. Skal lage én til foreldrene mine også, når de kommer hjem med papirene jeg skal bruke som omslag. Kanskje jeg legger ut en slags steg-for-steg-bokbindingsoppskrift på bloggen da 🙂?

Har vært hjemme i Bergen en stund nå, dro hjem tidligere enn de andre fordi jeg måtte hjem og passe katten som hadde vært alene rundt huset mens vi var borte, med en familievenn som kattepasser som satte ut fôr og vann. Var ikke helt 100% med på at hun skulle bli igjen alene i det varme været, og da jeg kom hjem igjen fra Trondhjem høljet det ned, så Mio var passe overlykkelig over å få slippe inn, og sluknet en god stund i senga til foreldrene mine. Nå som hun vet jeg er her, trives verdens største utekatt seg fremdeles best under åpen himmel, men hun søker fremdeles inn når hun skal sove, og vet hun savnet oss veldig mens vi var borte.

Er utrolig deilig å ha huset for meg selv, har fått kommet meg ut på sykkelturer omtrent hver dag, dels fordi jeg driver og tråler butikker etter colaflasker med bestemte navn, har et «prosjekt» på gang jeg nesten er ferdig med. Har òg fått en veldig stor ting å telle dager til, nemlig at bestevennen min fra folken kommer snart kommer på besøk! Skal hente henne på busstasjonen, gi henne verdens største bjørneklem, og finne på noen sprell før vi til slutt stikker til Nesbyen for å se på et labradovalpekull hun er interessert i🙂. Gleder meg som en unge, både til å være med henne igjen, dra på togtur, og treffe et helt kull med små labradorvalper 🙂 !

 ^^og i morgen kommer verdens skjønneste lille hund 😉 !

Sirkuslandsbyen kommer til Oslo!

Det er ikke hver dag at det kommer folk til hovedstaden og setter opp en hel landsby, så tenkte at dette måtte jeg bare skrive om! I disse dager driver Cirkus Xanti, et norsk nysirkus, rigger sin årlige Sirkuslandsby i Torshovparken i Oslo. Grunnen til at jeg bare føler jeg må reklamere litt for disse folkene er at jeg som kjent jobbet frivillig på denne festivalen sommeren 2011, og elsket hvert minutt. Kafételtet hadde god, hjemmelagd økologisk mat, enkvinnesforestillingen Bastard i verdens minste sirkustelt var kjempekoselig, sideshow-fakirgruppa Pain Solution var rå, og Helene Dahls tissu-workshop i manesjen til et gedigent telt med åtte meter opp til taket var et minne for livet.

Sirkuslandsbyen er et konsept som er veldig annerledes fra «vanlig» sirkus. Her finner du ingen dyr som opptrer, derimot har du et bredt utvalg sirkusforestillinger og -aktiviteter som går over flere dager. Du får se forestillinger, prøve ting selv på workshops og åpen trening, snakke med artister og andre sirkusfolk, eller bare gå rundt på området blant alle teltene og vognene og suge inn sirkusstemningen. Nysirkus handler om å inkludere og lære bort like mye som å opptre, så her er det fritt frem for å boltre seg med sjonglering, linedans, luftakrobatikk og andre ting artistene måtte by på.

Kommer meg dessverre ikke av gårde selv i år, men vil at flere skal få oppleve landsbyen og forhåpentligvis bli hekta på nysirkus, så hvis du er i/nær Oslo, så stikk innom Torshovparken fra fredag den 8. når du er ute og nyter sommervarmen!

Tips til deg som skal begynne på folkehøyskole

Det nærmer seg skolestart, og veldig mange rundt om skal begynne på folkehøyskole om bare noen uker, og siden jeg nå har to års erfaring som folkehøyskoleelev, tenkte jeg at jeg ville dele noen tips til deg som skal begynne selv. Disse rådene er dels min egen erfaring, men også ting jeg har blitt fortalt fra andre og lett meg frem til rundt om på nettet. Vil bare si at jeg er klar over at noe av dette kan virke veldig selvfølgelig og åpenbart for mange, men jeg tenkte jeg bare skulle dele alt jeg hadde😉.

1. Les om de forskjellige skolene, så er du mer sikker på at du har valgt «rett» skole

Folkehøyskoler kan være veldig forskjellige. Da jeg gikk sirkuslinja på Fjordane hadde vi for eksempel trening seks dager i uka, mens på Namdals var vi bare i stallen på mandager, onsdager og torsdager. Fjordane har fire hesteklasser, så en veldig stor andel av elevene deres er jenter. De ansatte på Namdals folkehøyskole er veldig gode på å «se» deg og ta tak i fravær, og spørre hvordan det går med deg om du ikke møter på ting, mens jeg personlig ikke følte det var tilfelle da jeg gikk Fjordane… og så videre.

Jeg kunne brukt en hel bloggpost på å ramse opp forskjeller og særtrekk bare mellom disse to skolene, og alle har forskjellige forestillinger om hvordan et folkehøyskoleår skal være, og jo mer du setter deg inn i ting på forhånd, jo høyere er sjansen for at du finner «din» skole. Les rundt på hjemmesidene til de forskjellige skolene, og ikke vær redd for å ringe skolene eller sende e-poster med spørsmål. Du kan òg Google for å høre hva andre sier om skolene du vurderer, men husk da å ikke legge for mye vekt på enkeltpersoners utsagn; ikke døm en skole nord og ned bare fordi en eller to personer ikke likte den, for eksempel, spesielt om de bare sier vage ting som «dårlige lærere» eller «dårlig miljø». Det som er en dårlig lærer for én person kan være en fantastisk lærer for en annen elev. Husk også at ting som miljøet på skolen avhenger av en viss grad av elevkullet, og kan forandre seg veldig fra år til år.

2. Bruk Facebook til å bli kjent med folk før skoleåret begynner
Da jeg begynte på Fjordane og Namdals, ble jeg med i grupper på Facebook for de som skulle begynne samtidig som meg. Når jeg først var med i gruppene kunne jeg få svar på praktiske spørsmål, og jeg ble venner med de som skulle gå sammen med meg, særlig klassekameratene mine. Jeg satt og chattet med flere av dem før skolestart, og da jeg ankom skolen kunne jeg gå rett bort og snakke med dem. Opplevde at dette gjorde det mye lettere å komme igang med året, siden jeg ikke stilte uten å kjenne noen.

3. Vær sosial fra dag én
Wikimedia Commons
Folkehøyskoleelever blir veldig fort sammensveiset, så det er lurt å kaste seg uti i fellesskapet med en gang, og være sosial og oppsøkende heller enn å sitte på rommet på fritiden. Hele dette avsnittet høres kanskje veldig selvfølgelig ut, og for veldig mange er det å være sosial og danne vennenettverk den mest selvfølgelige tingen i verden, men jeg tror den beste kan føle seg nervøs og sjenert de første dagene på folken. Hvis du kjenner det gjelder deg, så push deg selv til å være med de andre likevel. Husk at alle andre også er nervøse, og at du tidsnok vil treffe noen du kjenner du passer sammen med 🙂.


4. Hiv deg med på nye ting!
På folkehøyskolen møter du folk med alle mulige slags interesser, så ta spranget og prøv nye ting. Jeg fant flere nye hobbyer og aktiviteter jeg likte å drive med både da jeg gikk Fjordane og Namdals som jeg kanskje aldri ville prøvd ellers, for eksempel ville jeg aldri ha oppdaget hvor utrolig gøy curling kan være, og jeg tror ikke jeg hadde meldt meg på bokbindingskurs utenfor folkehøyskolen. Som en elev uttrykte det i begynnelsen av året på Namdals (fra hukommelsen): «jeg tror ikke jeg ville prøvd kajakk ellers, men når du går folkehøyskole får du bare lyst til å hive deg med».

5. Gjør hybelen du bor på til «din»
Rommet ditt på folken blir hiet ditt, det blir hvile- og «tilfluktsstedet» ditt for når du er trøtt eller sliten eller trenger alenetid, og er også et sted hvor du kan jobbe med eventuelt skolearbeid og kose deg i lag med venner, så det er lurt å gjøre en innsats for å gjøre det personlig og koselig. Pakk for eksempel med en kosebamse hvis du har en, eller plakater, bøker, minner og pynteting. Det er opp til hver enkelt hvor mange slike ting du vil ta med, og hvilke ting som velges ut, men jo mindre nakent og mer personlig rommet blir, jo lettere blir det å føle seg hjemme og koble av der.

6. Vær deg selv
Når du begynner på folkehøyskole, vil du gjerne gjøre et så godt inntrykk som mulig, men husk å være deg selv. Som vi ble fortalt før året på Namdals: det er slitsomt å spille roller.

7. Vær «raus» med de rundt deg
Folkehøyskoleår betyr motsetninger, konflikter og drama, det blir liksom bare sånn når så mange mennesker skal bo og studere så tett innpå hverandre et helt skoleår. På Fjordane hadde vi faste internatmøter og klassemøter én gang i uka, og vi fikk luftet mange «ulmende problemer» der som ellers kunne ha vokst seg store, og snakket ut når vi hadde konflikter eller når det hadde skjedd ting. Selv om din folkehøyskole ikke har slike ordninger, som Namdals dessverre ikke hadde, er det utrolig hvor mye som kan løses med god, gammeldags snakking.

Gi alle rundt deg en sjanse, lytt til begge parter hvis du dras inn i konflikter, og prøv å ikke baksnakke eller «stemple» de rundt deg. Ikke alle passer sammen med alle, men det er lett for at dårlig miljø og konflikter blir enda verre hvis enkeltelever eller grupper blir «satt i bås» eller folk snakker om hverandre mer enn med hverandre.

8. Tør å fortelle hvordan du har det og hva du mener
Både da jeg gikk Fjordane og Namdals var det en del ting rundt meg, både fra elever og ansatte, som jeg opplevde som urettferdig eller «feil» uten at jeg påpekte det. Det er lett å være usikker på egne meninger, spesielt når de andre rundt deg er så skråsikre, og da tenkte jeg tanker som at «det er sikkert bare meg». Tror jeg ble veldig revet med av «flokkdyrinstinkt», faktisk litt mot bedre viten.

Jeg sa selvfølgelig hva jeg mente flere ganger òg, og det var opptil flere tilfeller hvor jeg følte jeg gjorde en betydelig forskjell, men er faktisk litt sur på meg selv fordi jeg ikke alltid sa det jeg hadde lyst til å si; så hvis du synes noe er «feil» eller urettferdig med skolen eller miljøet, så push deg selv til å si ifra! Tør du ikke si noe direkte, så vurder å for eksempel legge ut en melding på Facebook, eller å slå deg sammen med andre som er enige med deg når du skal si fra! Selv om andre rundt deg ikke sier noe, er det sjeldent at du ikke finner noen som er enige med deg. Ofte går mange med de samme tankene, og når én først tar opp ting, får han eller hun gjerne raskt støtte fra andre rundt seg.

Tenker òg på hvis du trenger hjelp selv, eller for eksempel føler at du ikke passer inn. Som sagt blir det veldig fort dannet klikker på folken, og det er lett for at enkelte havner utenfor fellesskapet. Da jeg gikk Fjordane isolerte jeg meg veldig, og det ble veldig fort til at jeg følte jeg så fellesskapet utenfra, og verken hev meg med på aktiviteter eller ble inkludert i noen særlig grad av andre. De aller, aller fleste finner seg gode venner og et godt fellesskap på folken, men hvis du føler at du står utenfor og er ensom, så vurder å rett og slett si det rett ut. Det er sjeldent at elever blir utstøtt med vilje, og min erfaring er at de som går for seg selv og er ensomme eller har det tøft på andre måter gjerne raskt blir «tatt inn i varmen» og støttet når de tør å fortelle hvordan de har det.

9. Ta ansvar!
I og med at alle bor så tett innpå hverandre og er såpass avhengige av hverandre, er det veldig viktig at alle tar ansvar. De fleste konflikter på internater kommer faktisk av de bitte små tingene, som når folk ikke rydder etter seg. Det kan òg være slitsomt når elever stadig kommer for sent til ting, eller ikke dukker opp i det hele tatt (selv om mange selvfølgelig har gode grunner til at de er borte), så tropp opp på undervisning, valgfag, kjøkkentjeneste og arrangementer, rydd og vask når du skal, og gjør ditt for å bidra til et godt skolemiljø!

På samme tid: overlat disiplinering til lærerne. Du har selvfølgelig lov å si fra hvis noen ikke har ryddet etter seg eller hvis noen bråker for mye, men det å konstant gå og kjefte på folk er en god måte å få folk til å mislike deg på, og faktisk óg ofte en god måte å hindre folk i å endre atferd på, i og med at du kan få dem til å «koble ut» og bare skyve deg unna. Hvis problemer vedvarer, er det ofte like lurt å gå til lærere eller stipendiater og la dem håndtere det.

10. Gjør det meste ut av året!

Publicdomainpictures.net

Da jeg skulle begynne på folkehøyskole for første gang, fikk jeg høre av flere at «året blir det jeg gjør det til», og jeg lærte i løpet av året at det faktisk stemte utrolig godt. Et folkehøyskoleår er i stor grad hva du gjør det til. Det har faktisk veldig mye å si hvilke valgfag du tar og hva du velger å gjøre på fritiden generelt.

Da jeg gikk Fjordane valgte jeg å ha bare to valgfag, og angret på det etterpå fordi jeg følte dagene ble så tomme, så da jeg begynte på Namdals meldte jeg meg på en drøss valgfag og ble også med i elevlaget på skolen, og opplevde at det å ha en hektisk timeplan passet mye bedre for meg personlig.

Jeg sier ikke at du må være sosial og aktiv 24 timer i døgnet, men folkehøyskoleåret går virkelig utrolig fort, så bli med på aktiviteter, og prøv å ikke utsette ting du har lyst til å gjøre, og gjør det meste ut av året ditt. Vil du finne på noe, så ikke si «det må vi få gjort før skoleåret er slutt», bare begynn å planlegg, finn ut når det passer for alle, og bare gjør det. Gjør det meste ut av året ditt, «for å gå folkehøyskole er å samle på opplevelser»!

Har du egne råd og erfaringer å komme med, så ikke nøl med å dele dem!

Tre år

Da var det plutselig gått tre år.

Terror er intet nytt. Individer og grupper som tror de gjør noen en tjeneste ved å la hatet sitt gå utover uskyldige har vel eksistert så lenge det har fantes mennesker. Jeg ble kjent med dem for alvor da jeg satt i et klasserom i USA den 11. september og så tragedien i Manhattan direkte på TV, og da jeg ble venn med en jente som hadde mistet bestevennen sin den dagen. Jeg har alltid visst at sånne folk finnes, men de har alltid rammet i andre land enn Norge, selv om de ofte har kommet veldig nær.

Men så, en ettermiddag for tre år siden, valgte noen, attpåtil én av våre egne, at han ville gjøre Europa til et bedre sted om han lot settet sitt med vrangforestillinger gå ut over Norges uskyldige — og så var det vår tur, og vi så TV-bilder vi hadde sett tusen ganger før, men aldri får vårt eget land.

Vårt regjeringskvartal.
Ett av våre ungdomsparti. Én av våre sommerleirer.
Våre ungdommer.
Våre idealer.
Våre barn.
Vår frihet og trygghet.

Plutselig sto vi selv midt oppi sjokket, frykten, tårene og sinnet, og vi kunne ikke lenger trekke oss unna ved å slå av TVen, for det skjedde midt iblant oss, ikke tusenvis av mil borte. Det var vår befolkning, våre venner og familiemedlemmer, som var rammet, og det var én av våre egne som proklamerte sitt dødelige budskap.
Jeg er glad vi sto sammen så sterkt som vi gjorde. At vi klarte å holde fast på verdiene våre. At vi ikke mistet oss selv.

Tenker på dere som har lidd tap i dag. Håper dere kommer dere gjennom dagen så godt som mulig, og at dere har noen hos dere om dere trenger det. Stå på.

Wikimedia Commons

Skogsturer og brettspill

Driver og skriver søknader til jobber rundt om i Bergen by…vet jeg konkurrerer om dem med hundrevis av andre søkere, og at jeg mest sannsynlig ikke har fnugg av sjangs til å få noen av dem, men hvis jeg ikke skriver søknader er det i hvert fall ikke håp, så jeg prøver nå i hvert fall😉. For tiden skriver jeg søknader til jobb som svømmeinstruktør for barn, et par butikkjobber, og en kafémedarbeiderjobb som jeg virkelig har lyst på, for jeg savner virkelig kaféjobbingen fra Studenthuset Meieriet i Sogndal.

Det er faktisk litt tøft å gå hjemme uten å ha noe å gjøre, det føles som å sitte på innbytterbenken og se på at resten av laget spiller kamp, men prøver samtidig å ikke synes synd på meg selv, har det jo egentlig helt fint. Bor hos foreldrene mine til jeg finner jobb, så har kost og losji, og det er mange som ikke finner jobb som ikke har en sånn «trygg havn». Savner bare å ha noe å fylle dagene med, noe å se frem til. Skal jo ikke tilbake til skolen til høsten, for første gang på mange år, så det er ikke sånn at jeg vet at «den og den datoen braker det løs». Driver og seriøst vurderer å begynne med frivillig arbeid, for da har jeg i hvert fall noe å gå til.

Ellers har jeg studene med brettspill med bror og venner. Vi spilte Nord-Europa-versjonen av Ticket to Ride i kveld, og har spilt en del Battlestar Galactica og Game of Thrones. Kanskje jeg kan skrive litt om de første to også en dag.

Så prøver jeg å komme meg ut av huset minst én gang hver dag, og da er familiehunden veldig god å ha. Så får i det minste vært ute i frisk luft, og lekt med det nye mobilkameraet mitt 🙂