Life is Strange – Dontnod Entertainment og Square Enix

Aldersgrense 16 år, hovedsaklig for narkotikabruk og overgreps- og selvmordstematikk.

Se også: hvorfor jeg elsker Life is Strange

Trodde aldri jeg skulle skrive en anmeldelse av et dataspill her, men har oppdaget dette rare lille spillet og er bare helt «betatt», og bare måtte dele det med dere. Rollespillet med det litt intetsigende navnet Life is Strange handler om Max, et fototalent som har kommet inn på en prestisjefyllt kunsthøyskole hvor hun har brukt den første måneden på å prøve å få venner og passe inn. Vil ikke røpe noe av handlingen i spillet, men kan bekrefte at livet blir rart, og veldig dramatisk, og at du får leve deg inn i en blanding av vanlig ungdomsdrama, en langt mer alvorlig hovedhistorie og en serie mystiske overnaturlige hendelser.

Life is Strange er virkelig, virkelig, virkelig bra. Håndmalt grafikk, varme farger og gitarmusikk bidrar sammen til å skape en god stemning, og jeg føler at utviklerne har klart å ta amerikansk skole- og ungdomskultur på kornet, selv om mange uttrykk og referanser som brukes hører hjemme i en litt eldre tidsperiode enn 2015, og «skuespillerne» og replikkene deres føles naturlige. Jeg merket jeg til og med fikk sympati med de forskjellige «skurkene» i fortellingen, fordi jeg var veldig klar over at det var grunner til at de handlet som de gjorde. I et spill hvor en stor del av handlingen består i å gå rundt og utforske verdenen, er det viktig at innlevelsen og stemningen er der, og det er den i Life is Strange. Du får lyst til å utforske og snakke med folk fordi du vil lære mer om Max og verdenen og de rundt henne, og når handlingen drives fremover føler du at valgene du tar faktisk betyr veldig mye.

Spillet tør også å komme inn på emner som omtrent ikke diskuteres i dataspill, og at det attpåtil gjør det på en god måte. De dramatiske og «alvorlige» temaene oppleves óg som en naturlig del av handlingen, ikke som ting som er hevet inn for å kunne moralisere, eller for å gjøre historien dramatisk eller provoserende, og gjør også verdenen mer troverdig. Det å tørre å ta med flere problemstillinger fra virkeligheten er også noe jeg har savnet hos spillutviklere, og at Donotnod tar utfordringen, og består med glans, er også én av hovedgrunnene til at jeg skriver denne anbefalingen 😉 !

Samtidig er ikke Life is Strange feilfritt. En del av dilemmaene føles litt for «rigide» og svart-hvite, og jeg skulle ofte ønske jeg hadde flere valgmuligheter, selv om jeg har en anelse om at dette er fordi det er en grense for hvor mange valgmuligheter, og dermed også mulige konsekvenser, utviklerne kunne bygge inn i spillet. Noen ganger er det litt vrient å manøvrere Max så hun står i riktig stilling til å undersøke ting, og det er også et par andre ting som kan gjøre at du «mister innlevelsen» et øyeblikk og blir påmint at du bare spiller et spill. Jeg måtte også «loade» fra siste sjekkpunkt et par ganger på grunn av «bugs».

Spillet kan også føles vel kort, i og med at du bare får spille den første episoden, og det føltes også litt for lett; det er absolutt ikke et spill for deg om du liker «action», for utfordringene i spillet går i hovedsak ut på å tenke deg frem til hva som er moralsk og strategisk riktig å gjøre i forskjellige situasjoner. Sånn sett er det et veldig godt spill å spille med venner, siden du kan ha noen skikkelige diskusjoner sammen, og prøve å «sette sammen puslespillbitene» for å forstå hva det egentlig er som skjer i Arcadia Bay.

Alt i alt: på tross av tingene som trekker ned er jeg fremdeles takknemlig for at jeg oppdaget spillet og fikk prøvd det, og anbefaler det helhjertet! Life is Strange er på Steam, og er du nysgjerrig på spillet, kan du kjøpe den første av de fem episodene for 36 kroner!