Tilbake på scenen

Tenkte jeg ville skrive et innlegg om hva jeg driver med på scenefronten for tiden. Etter at jeg begynte på HISF har jeg vært med i studentenes lille revy- og teatergruppe. Jeg sier «lille» fordi vi på det minste har vært bare tre personer, noe forestillingen som kommer nå bærer preg av. Ikke misforstå, det er en søt og morsom liten forestilling, men vi måtte kutte en del roller og ideer som hadde blitt veldig bra om vi hadde fått hatt dem med. Vi ligger og på etterskudd med en del ting, som lys og kostymer, og overganger fungerer ikke helt ennå — knapt en uke unna forestillingen vi skal ha den 20. Håper inderlig at dette vil gå bra, og at det blir en koselig og underholdende aften for de som velger å møte opp:).

Forertillingen er et samarbeid mellom oss og dans og kor-gruppene. Det er veldig annerledes å drive med revy/teater enn nysirkus, i og med at fokus er på replikker og kroppspråk, og ikke fysiske kunster som akrobatikk, linedans eller sjonglering. Har bortimot null erfaring med det å stå på scenen og levere replikker, så føler ikke at jeg har gjort verdens mest fantastiske jobb så langt. Likte bedre å gå folken med fysisk trening og alskens kunster, og tror faktisk yndlingsdelen min av showet vårt er innslagene til dansegruppen 😉 .

Men nå som det nærmer seg og ting faller på plass tror jeg det blir et bra show, har blitt mye latter fra de som har sett på så langt, så vi vet at sketsjene (som er vår del av showet og som fungerer som den «røde tråden» som driver handlingen fremover) fungerer. Danserne føler jeg har vært dyktige siden første gang jeg så dem, og koret begynner også å få dreisen på ting. Jeg sliter med én av delene i showet som jeg er med i, men det er strengt tatt bare én scene, og skal nok være løst før forestilling:).

Ellers skal Revy og Teater ha ny revy under VEKA nå i februar, og hvis jeg ikke hopper av etter denne forestillingen, vil jeg få gjøre et trapesnummer, og kanskje undervise andre i tøy eller rep! Hadde egentlig bestemt meg for at revy og teater var for slitsomt og for mye arbeid, og revy er egentlig ikke min greie i første omgang, men vurderer å henge med likevel hvis det betyr at jeg får drive med sirkusgreier likevel 😉 . Hadde vært utrollig kult å fått opptre igjen, og holde kurs for de som vil komme. Kanskje, kanskje… 😉

Om å finne glede i de små ting

Var på vei opp en bakke langs en elv på vei hjem fra skolen, med bokstavelig talt flere hundre sider pensum å sette meg inn i og en oppgaven som jeg har fullstendig skrivesperre på, og som jeg trodde skulle leveres inn i morgen. Var stresset og trøtt og sulten, og var vel egentlig generelt ganske misfornøyd med livet akkurat da.

Så, rett foran føttene mine, hører jeg et mjau, ser ned og der sitter en liten hvit ungkatt som jeg noen ganger treffer på vei opp bakken. Skulle egentlig hjem å lage middag og synes synd på meg selv, men ble sittende på elvebredden og se på strykene i mørket i fem minutter mens jeg klappet en selskapssyk kattunge. Plutselig var verden litt mindre kjip.

Ta vare på de små øyeblikkene:).

På flyttefot, sliten

Beklager på forhånd «sutreinnlegg», men føler for både å få ut litt følelser, og oppdatere bloggen, og nå slår jeg to fluer i en smekk, så dere får bare holde ut:).

For noen uker siden flyttet jeg inn på Studentheimen midt i Sogndal. Var ikke 100% fornøyd, men stedet har blitt mer kjært for meg etter hvert. Da jeg flyttet til Sogndal var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle dele noe som helst med noen etter et år med folkehøyskole hvor jeg delte bad med syv andre, men har funnet ut at jeg heller vil spare penger, og at jeg skal være glad til for at jeg ikke bor i lavo i skogen. Studentheimen har uansett blitt mer og mer koselig jo lenger jeg har bodd her, spesielt nå som jeg har ommøblert litt og gitt det et «personlig» preg.

Så, ut av det blå, får jeg en epost om at SISOF gjorde en «glipp» da de flyttet meg hit og at jeg skal bytte med en jente fra et sted som heter Elvatunet, et stykke lenger unna der jeg går på skole. Får i det minste mosjon ut av det i og med at det mest sannsynlig blir til at jeg sykler til/fra, og stedet ser utrolig fint og landlig ut fra bildene jeg har sett på nett (og når jeg søkte bolig var det faktisk ironisk nok førstevalget mitt), men er utrolig stressende å måtte flytte igjen, når jeg nettopp er blitt «husvarm» og glad i stedet der jeg bor, og spesielt nå midt i eksamensprosjektet vårt — som nå nettopp ble enda mer stressende i og med at informanten vår har blitt syk «i siste øyeblikk» og vi har fått en ny informant fra et helt annet yrke, sånn at vi må lage nye spørsmål «i siste minutt».

Utover det har jeg bestilt fotballkampbilletter til både meg selv og to venner, og ingen av dem er kommet frem enda, og hvis de kommer etter fredag får jeg kanskje ikke tak i dem, for da bor jeg et annet sted.

 
STRESS!

Gleder meg seriøst til helga.

I miss the circus...

En zen-historie

En mann som ønsket å lære kampsport, gikk en dag til sin lærer og spurte hvor lenge det ville ta før han kunne mestre dette. «Det tar 10 år», sa læreren.
Eleven var utålmodig, og han ønsket å lære det raskere. «Jeg lover å arbeide svært hardt, og å trene mange timer hver dag», sa studenten. Hvor lang tid vil de ta da?»
Læreren tenkte seg om en stund.
«Tjue år», sa læreren.

–Fra pensumboka «Bære eller Briste»


Læreboka spør så: «Hva forstod du av denne historien?» Bare å dele din tolkning under 🙂