Glade dager

Nettopp tilbake i elskede saftbygda etter noen gode dager i hjemlandet. Har hatt Mia Karoline (kussen på 12) på besøk, og har også hatt brødrene mine og kjæresten til yngstemann innom, så har funnet på litt av hvert i løpet av ferien. Har vært mest med kussen, og vi dratt på klatring, spist hjemmelagd sushi, tørket støvet av familiens gamle Gamecube, frisket opp gamle kunster i trapesen min (kult å ha en kusine som er cheerleader når du selv har vært luftakrobat), og spilt noen runder med Betrayal at House on the Hill, som er et fantastisk grøsser-eventyrbrettspill som jeg absolutt anbefaler! Fikk óg litt tid til Minecraft, så fikk bygd et hus til kussen som jeg ikke fikk tid til å vise henne før hun dro. Kan sende bilder på epost istedenfor 🙂 .

Har flere bilder og en video jeg vil laste opp, men mobilen skaper seg til en avveksling, så det kan bli en stund til jeg får det til. Kanskje, kanskje 🙂 !

Hjemmelagd sushi, fra broren min og kjæresten hans
som nettopp gikk Kinalinjen ved Møre folkehøyskole.

Betrayal at House on the Hill 😀

 Kuss i veggen.
 Mjukis (vondt:p)
McDonald’s har så mye bra å by på, 
og så heller de colaen perfekt!

…og tilbake i fantastiske Sogndalsfjøra!

Minner fra ett år tilbake

I dag for et år siden husker jeg at jeg lå på en madrass i loftstuen sammen med hunden og laptopen min. Husker ikke hva jeg drev med, om jeg spilte spill eller var på nettet, nyheter kan det i hvert fall ikke ha vært. Men foreldrene mine kom i alle fall hjem, og det første moren min spurte meg om var om jeg hadde sett nyhetene.

Bombe i Oslo for en halvtime siden. To ord som bare ikke hører sammen. Helt absurd. Husker at Facebook ble fylt med norske flagg. Husker da nyhetene kom via jungeltelegrafen om at noen var blitt skutt på en øy jeg aldri hadde hørt om. Det var visstnok to som var døde, og flere sårede.

Fulgte nyhetene og Face tett utover kvelden. Utpå natten var det noen på Facebook som påstod at 80 var døde på Utøya. Syntes det var en vel drøy ting å «trolle» om, men bestemte meg for å stikke over til nrk.no bare for å være helt sikker på at det ikke var sant, så jeg kunne dra tilbake til Face og skjelle dem ut etterpå.
Toppnyheten, med svære typer og et svært bilde, var at politiet hadde talt 80 døde på Utøya.
I Oslo var enda flere døde.

De neste dagene gikk i ett. Var inne på nyheter konstant, på kjøkkenet sto TV-en på hele dagen. NRK, nyheter, bilder fra regjeringskvartalet og Utøya.
Den blå stenen, dekket av roser og lys. Så mange flagg på halv stang. Landesorg. Nabolandene som var med oss i sorgen, det stille minuttet som hvor hele Norden stoppet opp. Rosetog. Kjærlighet og ikkevold. En verden som så Norge med en blanding av undring og respekt.

Postkort, Utvika camping

Dagene etter 22/7 gikk i ett. Dagene bestod av nyheter og følelser rundt det som var skjedd. Må jo ha gjort andre ting og, spist middag og spilt spill og gått på tur med hunden, men det eneste jeg husker har å gjøre med 22. juli. Kom ikke ut av dem før under en uke senere dro til Sarpsborg og jobbet som frivillig hos Cirkus Xanti. Minnet om alle fra Sarpsborg som kom innom, i en av byene som hadde mistet liv denne tragiske fredagen, er en trøst for meg. Det føles godt innimellom alle de vonde følelsene og minnene at sirkuset fikk brakt glede og virkelighetsflukt i løpet av denne tunge tiden, at jeg faktisk fikk være med på å hjelpe.

Første fotballkamp høstsemesteret, Sogndal-Start.
Norske flagg på halv stang.

Husker flaggene ennå var på halv stang til godt inne i skoleåret. Husker det tause minuttet for Hanne Fridtun, som var student ved høyskolen min, og som ble drept den 22. juli. Hanne, som holdt en tale om eldreomsorg, en engasjert og veltalende jente med kampparole om at hun ville leve lenge og godt. Husker lærerne som var i sorg. Husker hvor nært allting fremdeles var. Husker da vi hadde forelesning om post-traumatisk stresslidelse, og rammen for forelesningen var 22. juli. For tidlig?

I dag, for ett år siden, mistet vi 77 uskyldige mennesker. Ingen jeg kjente, men like fult mange nok til at jeg kjenner så mange som har mistet noen. Det er ufattelig at dette har skjedd, at én person kan forårsake så mye lidelse og fysisk ødeleggelse og sette et folk så til de grader på hodet, og av en så forskrudd grunn. Det sitter fremedeles i meg, det at ingen av mine ble tatt fra meg. Tenker på de nærmeste vennene mine og på hvor ubeskrivelig det ville vært om jeg plutselig fikk beskjed om at noen av dem hadde blitt myrdet i en massakre.
Tenker på alle som må ha det uutholdelig i dag.
Måtte vi fortsette å stå like klippestøtt som nasjon 
som vi har gjort året som er gått. 
 
 
Stå på, Norge.

Back in the Homeland

Har nettopp kommet tilbake til Bergen etter noen dager i fantastiske (om enn utrolig stille) saftbygda, og føler meg for øyeblikket bare uendelig lur:
For litt siden fikk jeg en resept av psykologen min. Vims som jeg er klarer jeg selvfølgelig å miste den, så Rutlin skrev ut en ny til meg som jeg hentet i postkassen da jeg kom hjem, og som jeg la i jakkelommen så jeg ikke skulle miste den. Så opprant dagen for hjemreisen, jeg bestemte meg for å ta på meg en annen jakke enn jeg pleier gå med, dro avgårde med ekspressbussen…

…og vips, resepten ligger igjen i saftbygda.

Jah. Bare Øyvind kan.

Lyspunktet er at kusine Mia kommer innom i morgen, så tror det blir veldig hektisk og gøy den nærmeste uken. Har vært veldig lite med folk utenfor min egen aldersgruppe på en god stund, så blir digg å være med en 12-åring igjen 🙂 . Vi snakker luftakrobatikk, badeland, klatring, brettspill, forhåpentligvis en båttur og generell kvalitetstid 🙂 .

Et annet klart lyspunkt er jo at Norge har absolutt fantastiske landskaper å ta bussen gjennom, når man først må frem og tilbake så mye 🙂 .

Egne bilder

Rolige dager…

Så satt jeg foran laptopen igjen, fremdeles ikke mye som skjer, skal innom en jeg kjenner i morgen og hente en jakke som henger igjen oppe hos henne og betale noen regninger hos DnB, og kanskje kjøpe en is eller treffe venner eller no. Er deilig vær her i Bergen, og har henten en iskaffe i kjøleskapet og være ute i hagen og spist markjordbær (jeg vet, actionfylt blogginnlegg).

Gleder meg til skolen begynner igjen til høsten, har snakket med Ann Helen på Face, og fått tildelt fåannhelenmedåklatrekompisoppdrag av henne, noe som innebærer at vi skal klatre mye etter at skolen er begynt (sammen med eventuelle andre som vil være med!). Har fortsatt ikke bestemt meg 100% for at det er 2. året på HISF jeg vil, men har ikke så mange andre alternativer heller. Har søkt et par andre ting og får se hva jeg kommer inn på, eller så blir det kanskje til at jeg jobber et år. Er jo et veldig stort valg, hva man skal bli og hva man skal gjøre kanskje resten av livet, og jeg vil ikke gå et år til og sitte igjen med en to tredjedels bachelorgrad og innse, i en alder av 28, at jeg har valgt feil og må begynne helt fra start igjen. Tror det er veldig mange som sliter med sånne tanker i Norge, mulighetenes land, tror vi har så mange muligheter at det går litt i surr for oss. Noen ganger skulle jeg nesten ønske at jeg var født i et land hvor du bare ble skolert inn i et forutbestemt yrke og ferdig med det, så slapp du å velge og angre på valget ditt senere.

Gleder meg til i morgen. Skal bli godt å få gjort på noe igjen.

happy.no

Englebarna fikk endelig eksamenskarakterer idag og jeg har håvet inn enda en C på en eksamen jeg ikke engang var sikker på om jeg hadde bestått! Så da var første år med høyskole overstått og jeg har nå offisielt totalt 60 høyskolestudiepoeng inne på konto! At 92% av klassen sto er jo heller ikke feil:)! 

Sjeleglad student!