Har nettopp kommet tilbake til Bergen etter noen dager i fantastiske (om enn utrolig stille) saftbygda, og føler meg for øyeblikket bare uendelig lur:
For litt siden fikk jeg en resept av psykologen min. Vims som jeg er klarer jeg selvfølgelig å miste den, så Rutlin skrev ut en ny til meg som jeg hentet i postkassen da jeg kom hjem, og som jeg la i jakkelommen så jeg ikke skulle miste den. Så opprant dagen for hjemreisen, jeg bestemte meg for å ta på meg en annen jakke enn jeg pleier gå med, dro avgårde med ekspressbussen…

…og vips, resepten ligger igjen i saftbygda.

Jah. Bare Øyvind kan.

Lyspunktet er at kusine Mia kommer innom i morgen, så tror det blir veldig hektisk og gøy den nærmeste uken. Har vært veldig lite med folk utenfor min egen aldersgruppe på en god stund, så blir digg å være med en 12-åring igjen 🙂 . Vi snakker luftakrobatikk, badeland, klatring, brettspill, forhåpentligvis en båttur og generell kvalitetstid 🙂 .

Et annet klart lyspunkt er jo at Norge har absolutt fantastiske landskaper å ta bussen gjennom, når man først må frem og tilbake så mye 🙂 .