Nesten i mål

Når jeg sitter og skriver dette er det bare tre dager igjen til jeg har fullført mitt første år med høyskole. Har hoppet på en uformell kollokvie på fem og vi har brukt uken som har gått på å sammenfatte 30 studiepoeng (sikkert typ to tusen sider) med pensum til et kompendium på 67 sider, som vi har to dager på oss på å sette oss inn i. Eep.

Merker dette var langt tøffere enn forrige semesters eksamen. For det første er dette et større emne, og for det andre dekker eksamen hele semesteret samlet, ulikt forrige som var delt inn i to deler på 10 og 20 studiepoeng. Forrige semester hadde vi også flere tidligere eksamensoppgaver å gå gjennom som vi lærte veldig mye av, mens dette semesteret gjorde vi det på måten lærerne anbefalte for oss og gikk gjennom læremålene i studieplanen, for så å lete gjennom pensum og andre bøker og nettsider etter stoff som dekket kravene.

Eget bilde

Det har vært noen utrolig tøffe dager, og i dag bestemte vi oss for å ta en tidlig kveld etter å ha skrevet ut kompendiet til alle, så vi var på Kulturhuset bare fra 9-19:30 (de andre dagene har vi sittet til over halv elleve om kvelden). Har vært en tøff dag, og tror dagens høydepunkt var da vi var ferdige og jeg skulle inn på datalabben, og der lå den superkosete bulldogen som et studentpar tar med seg til skolen iblant! Var kjempegodt og sårt tiltrengt å ha noen med pels å kose med idag etter så mye kav.

Kosedyyyyr :D!
 

Et annet lyspunkt er at vi fikk utlevert skjema  for praksisplassen vår i år! Ser at jeg kan velge blant veldig mye, fra skoler til psykiatri til oppsøkende tjenester eller fengsler. Fikk utrolig lyst til å gå ut i praksis nå!

Men kjenner jeg gruegleder meg til eksamen, får bare lese som en gal og håpe på det beste. Er jo en trøst at jeg ser at jeg forstår veldig mye av pensum, da 🙂 . Stiller meg bak uttrykket «vi kan mer enn vi tror», blir mer sikker på at jeg står på eksamen når jeg skriver dette! Er faktisk glad eksamen er på bare fire timer akkurat nå, da blir det overstått fort.

Kommer til å gå bra, dette, kanskje jeg blir spurt om noe jeg kan supergodt og får en rimelig ufortjent B? Lov å drømme! (ja, tenker positive tanker for harde livet ;p )

Et MacGuyver-øyeblikk i hverdagen

Angus hjalp meg å laste opp dette innlegget med en gammel 
lommekalkulator koblet til en radioantenne som fikk strøm fra en potet.
Tusen takk!

Nå skal jeg lære dere noe lurt 🙂 !
Mange har opplevd at for eksempel syltetøyglass er klin umulig å åpne når de er nyinnkjøpt. Dette skyldes ikke at maskiner skrur igjen lokkene for hardt, som mange tror, men at glasset inneholder et vakuum som suger fast lokket. Det er dette vakuumet som gjør at produktet holder seg lenger i et uåpnet glass, og at lokket er lekende lett å få opp når det først er åpnet én gang.

Okei, kanskje flere av dere visste det fra før. Men det dere kanskje ikke innså, er hvor lett det egentlig er å åpne lokket. Istedenfor å fokusere på metoder som hjelper deg å skru løs lokket (som å dusje glasset i glovarmt vann så lokket utvider seg), skal vi slippe inn oksygen så lokket ikke lenger er sugd fast 🙂 .

Klar for å prøve? Ta et nyinnkjøpt glass og finn frem en helt vanlig flaskeåpner.

Jekk opp kanten av lokket med flaskeåpneren som vist under. Når du har greid å «løse ut» vakuumet, skal midten av lokket sprette opp, og lokket skal være lekende lett å få av uten fnugg av muskelkraft. Hvis det ikke funker, så «jekk opp» lokket flere steder. Det skal gå til slutt 🙂 .

Dette funker også som en god «tryllekunst» hvis du skjuler hvordan du får opp lokket, og er spesielt imponerende hvis du er blant de svakeste av de som prøver å åpne glasset 😉 . Ha det gøy!

Noen tanker akkurat nå

 – Kjenner det var veldig lite lurt å dra på joggetur med innebygd styrketrening kvelden før en våkenatt. *******, så trøtt jeg var i morges og i dag formiddag. Å skrive ferdig etikkoppgave i halvsøvne er ikke kjekt.

 – Ble overraska over hvor utrolig mye mer effektiv jeg ble straks jeg koblet laptopen fra Internett 😉 .

 – Utrolig godt å være ferdig med oppgaven og ha levert den inn, selv om jeg kjenner jeg er misfornøyd med at jeg ikke fikk blitt ordentlig ferdig med oppgavene og finpusset på dem. Håper det går bra.

 – Gruer meg faktisk litt til festen ikveld, selv om jeg vet det kommer til å bli kjekt, særlig når jeg vet gode venner kommer. Men er skikkelig sliten og vil egentlig bare sove ut.

 – Litt kjekt å bare skrive stikkord akkurat nå.

Aktiv dag

Dette blir et innholdsfylt innlegg, for dette har vært en innholdsfylt dag. Dagen begynte sært, da en svensk mann ringte fra et sted hos Söta Bror og sa jeg hadde blitt plukket ut til en vareprøve for boxershorts. Samtalen forløp omtrent således (svensk mann sin svorsk er 100% courtesy of Google Translate):

Svensk mann: Jag ringer eftersom du har valt att få en gratis prov. Du kommer att få två boxershorts
Øyvind (som egentlig sto i dusjen og snart bare lære å ikke ta mobilen med inn på badet): nei takk.
Svensk mann: Och för att du betalar ingenting annat än leverans av 36 miljoner
Øyvind (som har 500 på konto, psykologregning på 307, legeregning på 100-200, og utgifter til mat og buss til Bergen): nei takk.
Svensk mann:  Och så vill jag bara veta vilken storlek du använda?
Øyvind (som tenker at han for faen ikke har råd til noen utgift på 36 kroner): nei takk.
Svenske mann: Vilken storlek?
Øyvind: …medium (FML).
Svensk mann: Great! När jag skickar ett SMS som du måste svara ja till och skulle bli något fel med det när jag kommer tillbaka till dig!
Øyvind: ha det.

Fikk en SMS fra Sverige to minutter senere, som jeg selvfølgelig ikke svarte på, så gale svenske mannen brant boxershortsindustriens beregnede fortjeneste på Projekt Öyvind ved å ringe meg en fem-seks ganger til i løpet av dagen, sammen med en annen telefonselger som ville gi meg et TalkMore-abonnement og en tredje en som jeg har glemt hva faen han ville. Jeg skulle ønske jeg var frekk nok til å bare slenge på røret når telefonselgere ringte meg. Eller at jeg turde dra denne her:

😀

Ankom Kulturhuset relativt sent, og snart kom også Ann Helen og Svein, og da var det bare å dra ned på grupperommet kollokvien vår pleier å bruke og jobbe med oppgavene våre. Ble en del tøysing og youtubefilmer og diskusjoner om andre ting og, sånn er det jo, men føler vi fikk en del gjort og, avbrutt av lufteturer og is- og milkshaketurer til Narvesen 🙂 . Eneste minus var at den lille ulveflokken av telefonselgere gjorde at jeg måtte sette mobilen min på Frakoblet etter en stund (beklager til dem av dere som måtte ha prøvd å få tak i meg, selv om jeg ikke kan se at jeg har noen tapte anrop eller meldinger), men det blåser jeg i nå, alt i alt ble dagen så bra 🙂 .

Uansett, i løpet av dagen avtalte jeg med Ann Helen å ta en joggetur sammen, så på slutten av dagen var det bare å stikke hjem og skifte til treningstøy, og så bar det ut på løpetur! Kan ikke beskrive hvor deilig det var å endelig løpe skikkelig igjen, kroppen trenger virkelig mosjon både for dens egen skyld og for å piffe opp psyken min 🙂 . Løp gjennom ‘fjøra og over broen, og til slutt opp en bakke hvor vi lå i planke i to og et halvt minutt før vi hvilte oss og jogget tilbake til Elvatunet. Jeg stakk inn i hiet mitt mens Anni jogget videre oppover bakken mot Stedjeåsen.

 Ruten vår!

Vel ute av dagens andre runde i dusjen (heldigvis telefonselgerfri!) oppdaget jeg at jeg ikke hadde satt noe mat til tining, og idet jeg ikke gadd å vente på at noe skulle bli tint satte jeg meg like godt på sykkelen og dro ned og brant en femtilapp på store mengder pasta, pastasaus og karbonader, som jeg lagde til på oppholdsrommet vårt i selskap av to klassekamerater som heller ikke var helt ferdige med oppgavene ennå.

Såh — da var dagens lille bloggpause overstått, da var det bare å lage meg masse kakao og rigge meg til med oppgavearbeid til utover de sene nattetimer mens jeg hører på Shadow over Innsmouth-lydbok på Spotify. Sees :3 !

Euphoria

Sitter på et av grupperommene i Kulturhuset og tar en bloggepause fra mappeoppgaven i etikk. Begynte dagen med en psykologtime, så gikk/jogget jeg en tur, dro hjem, dusjet og dro på Kulturhuset, og her har jeg sittet med Ann Helen og Svein en god del timer nå. Det er blitt kveld og vi har måtte spise middag her (har endelig fått penger på konto fra Tone-konserten 🙂 ), og nå sitter jeg og Ann-Helen her og prøver å holde motivasjonen oppe mens vi bytter på å spille musikk på laptopene våre for hverandre. For øyeblikket går det i Euphoria fra Mac’en til Ann-Helen, som i skrivende stund er stukket opp på datalabben for å skrive ut noe. Flittige studenter 😉 !

Dagens desidert høyeste lyspunkt må være at jeg fulgte opp et tips jeg fikk av en jeg kjenner i går og ringte hjemmesykepleien på Landås, hun hadde hørt det var stillinger ledige der. Så nå skal jeg på prøvevakter sammen med henne rett etter eksamen, så skal jeg bestemme meg for om jeg vil ha stillingen. Får en 100%-stilling sommeren gjennom om jeg takker ja til den, og da er jo økonomien i boks 🙂 !

Får bare komme meg tilbake til oppgaveskrivingen nå som jeg er så godt i gang. Snakkes :3 !

Glade, varme dager

Nå har sommeren for alvor kommet til saftbygda, og i dag stilte jeg opp som vakt for Sogndals egne pop-artist Tone Damli, som holdt utekonsert i parken i dag. For det første fordi det var en kort og koselig økt på dagtid, og for det andre fordi vi fikk lønn — 500 kroner hver inn på konto 😀 . Jess, seks heldige bar- og vaktgjengmedlemmer (de første som hev seg over tilbudet da det ble lyst ut på Facebook) fikk jobbe i om lag halvannen time sammenlagt (hvor det meste av jobben gikk ut på å stå foran en scene i refleksvest) for et halvt tusen kroner (som attpåtil er penger jeg faktisk trenger litt sårt akkurat nå). Var i utgangspunktet nesten helt sikker på at jeg ikke ville få jobben, selv om jeg svarte bare åtte minutter etter at jobben ble lyst ut:p. Fikk faktisk svar ganske sent på kvelden, og det bidro jo til at jeg ble mer og mer sikker på at jeg var en av de som ikke kom til å få svar. Men jo da, da jeg fikk sjekket mobilen et ledig øyeblikk på Meio, hadde det tikket inn en tekstmelding fra arrangørene om at det bare var å troppe opp, og at vi attpåtil kom til å få 500 for jobben! Lykkelig student😀!

Møtte i god tid og hjalp til med å flytte barrikader fra Meieriet til parken, og så hadde vi fri til Tone skulle på scenen (var ikke mye presset fra folk foran scenen før det). To utvekslingsstudenter jeg har fått god konakt med som også skulle være vakter gjorde det beste ut av solsteken ved å kjøpe en trelitersboks med First Price vaniljeis, som vi sammen fortærte i parken med rosiner og jordbærgelépulver på. Det verste er at rosiner (og til en viss grad gelépulver) på vaniljeis faktisk var kjempegodt, og følte meg som jeg gjorde da tyskerne mine lærte meg å spise pannekaker med sjokoladepålegg, og jeg lærte dem å spise pannekaker med blåbærsyltetøy:). Elsker å eksperimentere og oppdage nye ting!

Selve konserten forløp egentlig helt greit, var god stemning og mange fremmøtte i alle aldre, og jeg fikk høre på god musikk og kose meg til det var over. Så var det bare å rulle en barrikade (de hadde heldigvis hjul) tilbake til Meio, så var vi faktisk ferdige for dagen. Får penger inn på konto om noen dager, blir godt å få råd til utgifter jeg vet kommer før jeg får neste studielån-utbetaling (så som pykologtimer og én jeg har lånt penger av). Er i rimelig godt humør nå, og hjelper og at jeg vil få halv pris på alt i fadderukene som kommer til høsten siden jeg har jobbet tre ganger på Meio denne månedenføler jeg har gjort en god innsats på jobbfronter denne måneden, selv om det har gått utover skolearbeidet 😉. Får vel «legge på» og komme meg i seng nå, skal ned på høyskolen relativt tidlig imorgen og jobbe med improvisert kollokvie med Ann Helen og gjengen! Gleder meg 🙂 !

PS: hvorfor må oversettelsesfolk eller -maskiner på død og liv oversette myntenheter? 500 «kroner» og 500 «dollar» er ikke helt det samme, liksom…