Så nettopp på nettet at en bilkolonne med Trump-tilhengere har kjørt biler av veien i Texas i USA, og omringet bussen til presidentkandidat Biden. Det republikanske partiet har gitt uttalt seg med en whataboutisme, en type svar som virker som det er blitt en ren refleks for Trump-tilhengerne.

Presidenten selv svarte samtidig med å legge ut en video av hendelsen, med «I LOVE TEXAS!» som kommentar.

Samtidig hevder en studie at Trumps valgkampmøter kan ha ført til 30 000 tilfeller av covid19, og 700 dødsfall, samtidig som han gjør det han kan for å ufarliggjøre pandemien.

USA går gjennom tre store kriser: et stort, riksdekkende opprør for politireform, en pandemi som er ute av kontroll, og en president og parti som jobber med å sabotere valget og forvandle landet til et høyreekstremt diktatur.

Jeg gråter for USA.

Jeg vet at Trump bare har en rundt 10% sjanse for å vinne, men jeg vet også at 10 prosent ikke er null prosent, og det er før eventuelle forsøk fra republikanerne på å stjele valget.

Jeg vet også at Amerika ikke vil tåle fire nye år med Trump.

Allerede har snart en kvart million mennesker dødd av en pandemi Trump knapt har løftet en finger for å stogge.

Allerede jobber Trump målrettet for å skape et postfakta-samfunn, hvor forskning og fakta er «fake news», og repulikanerne bestemmer hva som er sant.

Allerede har holdningene hans, og støtten hans til høyreekstreme grupper. ført til en bølge av rasistiske hendelser, voldstilfeller og flere terrorangrep.

Allerede jobber republikanerne knallhardt med å gjøre det så vanskelig som mulig å avgi stemme for minoriteter og velgere der flertallet stemmer Demokratene. Under en pandemi der mange Trump-motstandere stemmer via posten, er postvesenet blitt sabotert, og lovene innskrenket for å hindre at alle stemmene skal telles i tide.

Allerede er USA dypt splittet, med en president som gjør det han kan for å fyre opp under polariseringen, og oppildne militante grupper.

Allerede har Trump-tilhengerne gjort seg bortimot umulig å diskutere med, fordi all kritikk av Føreren avfeies med «jammen hva med» eller andre avsporinger.

Allerede er USA en kruttønne.

Jeg vet at Trump har en 10% sjanse for å vinne, men jeg klarer ikke slappe av. For fire år siden var jeg urolig for at Trump skulle vinne. Jeg la meg til å sove, og våknet neste morgen med Mio pus i fotenden. Jeg lå i sengen i en time før jeg turde sjekke nyhetene, mens Mio malte og malte. Jeg visste at hvis Clinton hadde vunnet, ville jeg puste lettet ut. Overskriften som møtte meg, «Trump blir president i USA», var uvirkelig selv om vi alle visste at det var en sjanse for at han skulle få nok stemmer.

Jeg har troen, men tør likevel ikke puste.

Om halvannet døgn velger amerikanerne om de vil ha et demokrati eller et diktatur.