Ultrazoom, koronaslalåm og stråhatt

Hverdagen er tilbake, og med den kom visst veldig mye sol og varme, slalåm i sommervarmen, og et nytt kamera.

Det er fortsatt deilig å være i jobb på hotellet igjen, det eneste minuset er at fysisk arbeid når det er 30 varmegrader ute ikke alltid er så kjekt. Vi prøver å kjøle oss ned med store mengder vann og saftis. Er glad jeg bor i en kjellerleilighet som er forholdsvis sval, og at jeg har funnet ut at vifteovnen som holder meg varm om vinteren også kan brukes til å kjøle ned leiligheten 😉 . Har óg tatt fram stråhatten jeg kjøpte i Viet Nam, og den gjør en super jobb i å holde unna den verste varmen fra solstrålene 🙂 . De få regnværsdagene vi har hatt har også vært veldig kjærkomne.

Et annet problem er at det blir en del øvelser i koronaslalåm mellom ansatte og gjester i de trange gangene, og i butikker når jeg er ferdig på jobb. Det er bra at samfunnet er åpnet igjen, men det er stressende når du føler at det aldri er nok plass, og når enkelte tar null hensyn. Det er spesielt skummelt i og med at vi jobber på hotell, og derfor har et ansvar ovenfor gjestene våre for ikke å utgjøre en smittefare. Det er også grunnen til at jeg ikke har vært på noen badetur ennå, det er rett og slett bare for mange folk der.

Et litt større lyspunkt er at jeg fikk en god del penger tilbake på skatten for en uke siden, så nå har jeg endelig kjøpt meg ultrazoomkameraet jeg har siklet etter i lang tid. Mobilen min tar allerede supre bilder, men zoomen til det nye kameraet er rett og slett magisk, og jeg kommer til å ha det så mye gøy med den. Det har óg en del kule funksjoner som var nye for meg fordi jeg ikke har kjøpt digitalt kamera på en stund, som at jeg kan koble det til trådløst nett og fjernstyre det fra mobilen. Det er ganske håpløst i svakt lys, men da har jeg mobilkameraet i reserve.