Pexel free photos

USA viser seg fra sin verste side for tiden.

Vi får se folk som er så ignorante og virkelighetsfjerne at det rett og slett kan være farlig å be dem ta på en ansiktsmaske eller holde én meters avstand. Vi har fått se politi og militære angripe over 100 journalister, og fredelige, ubevæpnede demonstranter. Forsvarssjefene nekter å forklare seg for kongressen. Objektive fakta virker som de betyr mindre og mindre. Og Trump har fått alskens rasister og tilhengere av diktatorer til å vise sine sanne ansikt:

Perhaps strangest of all, it wasn’t just Trump but his supporters who seemed to have come out of nowhere, suddenly expressing, in large numbers, ideas far more extreme than anything that has risen to such popularity in recent memory. In South Carolina, a CBS News exit poll found that 75 percent of Republican voters supported banning Muslims from the United States. A PPP poll found that a third of Trump voters support banning gays and lesbians from the country. Twenty percent said Lincoln shouldn’t have freed the slaves*.

Jeg vet ikke om jeg vil ta med de som demonstrerer for å få samfunnet gjenåpnet, for jeg vet at sikkerhetsnettet i USA er bortimot ikke-eksisterende, og at mange sikkert desperat trengte pengene. Jeg vet ikke om jeg vil skrive noe om Trumps bidrag, for alle som leser aviser eller ser nyhetene, og alt han har gjort siden koronapandemien og raseopptøyene begynte hadde tatt for mange avsnitt å oppsummere.

Men det er utrolig tøft å følge med på det som skjer der borte nå. Jeg bodde selv i Houston fra 2001-2004, og jeg opplevde all motstanden som Bush, selv om jeg gikk på skole i hjemstaten hans. Jeg trodde bedre om USA. Jeg var bekymret for at Trump skulle vinne, men da han ikke bare gjorde det, men også beholdt støtten fra 40+% av befolkningen samme hva han gjorde og sa, ble jeg bare utrolig skuffet.

I det minste kommer alt frem i lyset nå. Det er tøft å se demonstrasjonene, og nyhetene om journalister som blir arrestert eller beskutt, all rasismen, hvordan demokratiet virker som det forvitrer og ike klarer å stoppe Trump, og hvor sårt politiet og rettsystemet i USA trenger reformering. Og for den saks skyld hvor dårlig forberedt helsesystemet i landet var på en pandemi. USA virker på mange måter som en dysfunksjonell skygge av seg selv.

Men det føles også som en renselsesprosess. Som å dra av en bandasje så du får se sår som ikke har blitt stelt på altfor lang tid. Både USAs befolkning og resten av verden får se alle problemene som de er, sterkere enn på lenge. Jeg er selvfølgelig ikke for at folk tyr til vold, og jeg er redd for at demonstrasjoner akkurat nå bare vil føre til enda flere koronadødsfall, men jeg er på en måte også glad det skjer nå. For det kan virke som det kan føre til endring denne gangen. Det er også godt å se at så mange republikanere endelig kritiserer Trump, istedenfor å følge ham blindt.

Jeg har ingenting å bidra med om spørsmålet om rasisme i USA, i form av lenker, fakta eller råd. Ikke fordi jeg er en priviligert hvit cis-hetero (osv.) mann, som mange sier — vi  kan lese seg opp på emner om rasisme på samme måte som vi mennesker kan lese oss opp på andre emner. Vi kan selvfølgelig aldri få samme innsikt som de som opplever det selv,  men vi har heldigvis evnen til å ta til oss fakta og oppleve empati.

Men som sagt, så er ikke dette noe jeg har satt meg inn i, så jeg føler ikke det blir riktig å lenke til organisasjoner eller komme med konkrete oppfordringer til hva folk kan gjøre. Men jeg vil likevel oppfordre folk til å gjøre noe. Les bøker. Snakk med de som faktisk kan dette og hør på hva de har å fortelle, og lytt til rådene deres. Si fra når folk er rasistiske.

---

*merk at Snopes har bedømt det siste punktet, om Trump-disiplenes mening om at Lincoln befridde slavene, som «blandet».