Det er endelig blitt sol og sommer, og samfunnet er endelig begynt å åpnes igjen, om enn kanskje litt for tidlig og fort. Skjønner jo at det sikkert er nødvendig for økonomien, men håper det ikke fører til en ny bølge koronasmitte.

Men når samfunnet skal åpnes, er det irriterende med alle som ikke gidder følge smitterådene. Som ikke holder én meters avstand, og tar bussen selv når de ikke må. Jeg skal ikke late som jeg er perfekt og aldri «synder» selv, men jeg gjør mine ofre. Jeg passer katten til foreldrene mine og velger å sykle ut til dem, selv om de bor to mil fra byen. Jeg går omtrent ikke på kafé eller bakeri mer, selv om jeg synes det er kjempekoselig. Det er lenge siden jeg har gitt en venn en klem, eller hengt med venner i første omgang.

Det er flott at det er sol og sommer og pinsefri, men det er dessverre også pandemi. Skal den vare så kort som mulig, og ta så få som mulig menneskeliv, må alle gjøre ofre. Vi kan ikke gå lei allerede nå.

@besynderlig på Instagram, delt med tillatelse.