Prokrastinerte litt, så dette innlegget kommer ut idag, men mesteparten ble altså skrevet 8. mai 😉 .

Idag er det 8. mai. Har hengt ut flagg, og nyter det fine været og tenker på at dette har vært en flott dag og at jeg, unnskyld skrytet, elsker livet mitt akkurat nå. Begynte på en sånn «This year in pixels»-greie, noe som rett og slett betyr at du gir hver dag i året en farge etter hvor bra helhetsinntrykket var, og selv om det vanligvis er sånn at noen dager er bedre enn andre, og det e rgode og dårlige perioder, er det faktisk flere uker siden sist jeg hadde en dårlig dag.

En stor del av det er at jeg kjenner jeg elsker mai måned. Det er endelig varme og sol, noe som virker som det gjør alle mye gladere og mer aktive, der er frigjøringsdag og syttende mai, det er et knippe helligdager man kan bruke til å gjøre kule ting. Barnehagene er begynt å komme til gården, noe som gjør at vi står med hestene i sola mens lykkelige barnehagebarna strigler og får sitte på. Vi kan gå på tur uten varme sko og mange lag med klær. Vi kan sitte i sola og spise is, vi kan bade og kjenne at det faktisk er deilig og ikke bare iskaldt.

Åttende mai var en sånn virkelig skjønn maidag. Solen skinte, en stor barnehage var på besøk, en god venn jobbet samme dag som meg og vi dro på ridetur sammen, og da jeg gikk av bussen der jeg bor stakk jeg nedom stranden for å kjenne på hvor varmt, eller skal vi si kaldt, vannet i fjorden var, og der så jeg glade folk på dugnad, i full gang med å sanke boss. Det var liksom bare prikken over i-en. Elsket både livet mitt og landet mitt da, fikk en sånn skikkelig patriotisk følelse inni meg 😛 , og følte meg så heldig som bodde i et så vakkert land med så flotte og tillitsfulle folk.

Har tidligere skrevet om at jeg planla å dra fra Bergen fordi jeg var «lei» byen og ikke trivdes her og at jeg ville begynne på nytt et annet sted, men kjenner meg mye mer hjemme her nå. Har en jobb jeg elsker å gå til og som jeg føler har «fikset liver mitt», og gjennom gården har jeg blitt kjent med så mange flotte folk, og jeg har en liten venneflokk nå som jeg er utrolig glad i og utrolig takknemlig for. På lørdag var jeg på tur med «speidertroppen», dels for å teste ut nye treteltet mitt, og selv om det ble en hektisk tur, hvor vi først måtte forlate det hemmelige leirstedet vårt fordi det var overtatt av maur, og så, når vi fant et nytt sted etter litt gåing og leting, bare kom halvveis gjennom å sette det opp og plutselig måtte pakke det sammen igjen fordi vi oppdaget at vi hadde glemt tiden og måtte skynde oss ned igjen 😉 , så var det en veldig hyggelig og koselig tur likevel.

Vet at den gode perioden ikke vil vare. Det kommer til å komme tunge perioder, men nyter å ha det virkelig bra så lenge jeg kan.