Selv om jeg har juleferie har vi som jobber på gården lov til å stikke innom og ta en ridetur på dagtid om vi vil, så lenge vi gjør småting som å møkke stallen og fôre hester. Siden jeg er godt over gjennomsnitt hestefrelst og, som sjefen sier, kunne bodd i paddocken med hestene, dro jeg ned til gården med en god kollega idag for å ta en ridetur. Hadde sovet bare et par timer natten før og merker jeg fremdeles kanskje ikke er 100 prosent frisk etter influensaen forrige uke, men dro meg av gårde og er glad jeg gjorde det 🙂 .

Etter å ha møkket ferdig salte vi opp hver vår hest. Jeg valgte Molnar, fjordingen jeg liker best å bruke fordi han elsker å virkelig gi alt og løpe, og kollegaen min salte opp Pondus, den nye lynghesten hun pleier å bruke. Det viste seg fort at fjordingen hadde en «tulledag», kanskje fordi han var sulten fordi vi kom litt sent og måtte vente med å fôre til etter ridingen. Kom oss i hvert fall av gårde, og vi kunne bekrefte at fjordhest var sulten, for han gikk av veien omtrent hver gang vi kom til en plen eller et gresskledd jorde. Bestemte oss for å ta en kort tur, men det skulle fort vise seg at den lille turen skulle romme langt mer action enn vi hadde forestilt oss.

Siden fjordhesten er over lynghesten i rang, hadde vi bestemt vi oss for å la ham gå først, men siden han hele tiden gikk ut på gresset, havnet Pondus foran på naturstien. Så bestemte Pondus seg for å gå opp i trav, og da skjedde det: Molnar skulle ha seg frabedt å ligge bak Pondus, og slo like godt over i full gallopp uten forvarsel, i nedoverbakke, for å tvinge seg forbi Pondus. Både meg og ridekameraten min ble tatt rimelig på senga, men vi får stoppet hestene rimelig fort. Rundt svingen skjer imidltertidig akkurat det samme igjen: Pondus havner litt foran Molnar, Pondus setter så vidt opp farten, og Molnar går fra 0 til 100 på sekundet. Pondus har derimot ingen planer om å bli tatt igjen, for han virker som han er blitt «pisket opp» av Molnar og setter over i gallopp — og så flyr vi bortover naturstien, jeg på en fjordhest som legger seg skummelt langt ut mot grøftekanten for å skvise seg forbi, og venninna mi på en nordlandshest som legger seg helt ut i motsatt grøftekant for ikke å bli løpt ned.

Har som rytter nok med å henge på og tenke sits og rytme, for klarer ikke å bremse hesten samme hvor mye jeg drar i tømmene, så kan bare konstantere at jeg for første gang sitter på en hest jeg ikke har kontroll over og som er havnet i et «kappløp» med hesten foran, som ikke er det minste interessert i å stoppe for å bli tatt igjen 🙂 . Er ikke redd for å dette av, men er redd for at Molnar skal snuble eller havne utenfor stien, så sitter ikke akkurat trygt i salen. Rytteren på Pondus er like overrasket som jeg, spesielt siden Pondus vanligvis er litt «treg» å få igang, men hun klarer heldigvis å holde seg i salen, og på toppen av en bakke, når underlaget går over fra grus til asfalt og Molnar har klart å komme i tet igjen, roer dyrene seg, såpass at Molnar like godt rusler ut på nærmeste plen og planter mulen i gresset 😀 .

Det blir en rolig tur resten av naturstien, bare avbrutt av en kontrollert gallopp over parkeringsplassen til gården, og så saler vi av og henter fôr til fem stykk takknemlige hester 🙂 . Følte alt i alt at det hadde vært en gøy ridetur, og at jeg både hadde «vokst» som rytter og lært en lekse om dynamikken mellom Molnar og Pondus 😉 .

Er deilig å ha juleferie og slappe av, og nyter virkelig siste dagen min alene, men kjenner innerst inne at det skal bli godt å komme tilbake til gården til uka også. Stå på!