«Hvis jeg hadde hatt en dyr bil, hadde jeg passet på å låse den. På samme måte skulle Benjamin Hansen ikke gått hjem alene når han visste nynazister hatet ham. Jeg sier ikke det var hans skyld, men…»

Ville du godtatt at diskusjonen rundt mobbing hovedsaklig dreide seg om hvordan du burde te deg for å unngå at akkurat du ble mobbet?

Ville du godtatt at diskusjonen rundt fyllekjøring ikke fokuserte på hvordan vi hindrer fyllekjøring, men om hvordan de som blir drept av fyllekjørere måtte ta mer ansvar for ikke å bli truffet av fyllekjørere?

Hva om diskusjonen om rasistisk trusler, hets og vold fokuserte på å fortelle folk med en annen hudfarge eller klesstil hvordan de skulle kle seg for ikke å provosere høyreekstremister?

Diskusjonen om bekjempelse av voldtekt er veldig rar – jeg sier det så enkelt – fordi den handler om alt annet enn temaet. Den er rar fordi vi snakker om voldtekt og overgrep som om de skulle vært noe naturlig og uungåelig, som jordras eller isbjørn på Svalbard, og fordi de som blir utsatt for voldtekter blir generalisert som uforsiktige eller uansvarlige.

Det vanligste svaret på innlegg som dette er en stråmann om at vi vil at jenter ikke skal ta forholdsregler, men det er ikke de velmente rådene i seg selv som er problemet — bortsett fra at veldig mange av dem bærer preg av ikke å være basert på fakta, og noen, som dette populære kjedebrevet, er regelrett oppdiktede fra A til Å og dermed mer farlige enn nyttige. Så har vi det faktum at de fleste voldtekter skjer mellom bekjente, venner og familiemedlemmer, altså folk som kjenner hverandre og gjerne til og med stoler på hverandre.

Problemet er at diskusjonen ikke bare kan handle om måter jenter kan hindre at akkurat de blir voldtatt. Det sier egentlig seg selv.

Skal vi forhindre overgrep, må vi forhindre at folk begår overgrep, og det er faktisk veldig mange måter å gjøre det på. Opplysning til ungdom som ikke forstår at overgrep er overgrep og tror de har «rett til sex», opplysningsarbeid for å gjøre det lettere for utsatte å forstå reaksjonene sine og at det ikke var deres feil, og holdningsarbeid både hos politiet og allmennheten for å hindre at utsatte får skylden eller ikke blir trodd, sånn at det blir lettere å «komme ut av skapet» og anmelde.

Vi har fantastiske mennesker som reiser rundt og underviser til alt fra barnehager til høyskoler, men vi kan gjøre det bedre. «Voldtekt på timeplanen», og elever som fikk en grunndig innføring i overgrep lik den vi fikk da jeg gikk sosionom hadde hindret både veldig mange overgrep, og veldig mange ensomme skjebner for utsatte som i dag lider i stillhet i mange, mange år, eller blir mobbet eller uthengt når de sier fra om overgrepet.

Jeg synes det er veldig illusterende hvordan lensmannen sier at «jenter må passe på at de ikke blir overstadig beruset», selv om vi vet at alkohol også svekker gutters dømmekraft, og at det skjer grenseoverskridelser og overgrep som ikke ville funnet sted dersom overgriperen ikke var full. Istedenfor å si at «jenter ikke må sende ut signaler som kan misforstås» burde han for eksempel sagt noe sånt som at «gutter ikke må være innbilske og tro at jenter vil ha sex bare fordi de er hyggelige mot dem på fest, eller vil bli med dem hjem«. Her sa han for rettferdighetens skyld at også gutter ikke må «sende ut feil signaler», men det er fremdeles en altfor vag og gammeldags formulering.

Jeg er lei av at alt av ansvar og skyld legges på de som lever med frykten for overgrep, og enda verre, de som lever med skam og skyldfølelse fordi akkurat de ble valgt som offer. Det er på tide å begynne å jobbe intensivt for at det ikke skjer 8 til 16 000 voldtekter i Norge hvert år i første omgang.

Har du spørsmål om overgrep, eller trenger du noen å snakke med? Besøk Dixi på dixi.no.

Jeg anbefaler den gratis tegneserieboka The Courage to be Me hvis du vil vite mer om ettervirkninger og overlevelse av overgrep generelt.