Da har jeg spilt ferdig siste episode av Life is Strange. Føles så utrolig rart å ikke ha en ny episode å gledegrue meg til, og å ikke sitte og spekulere over hva som skal skje videre i serien og hva alt sammen betyr. LiS er ikke et perfekt spill, og jeg skjønner de som ikke skjønte det, eller ikke likte det, men jeg er så utrolig glad for at jeg oppdaget det og fikk tatt «reisen» gjennom hele spillet, fra start til slutt.

Elsket den håndmalte grafikken, den fantastiske bruken av musikk, den «småmagiske» stemningen som kunne være avslappet og koselig det ene øyeblikket og forferdelig mørk den neste. Jeg likte de utfordrende moralske dilemmaene og måten tøffe tema fra virkeligheten ble tatt opp og diskutert. Life is Strange var et spill jeg har drømt om i mange år, og jeg er så glad jeg endelig fikk oppleve det! Det fikk meg til å med til å savne å være tenåring og gå videregående, og det skal litt til, i og med hvor tøff den perioden var for meg 😉 !

Har aldri opplevd følelsen av å «glede-grue meg» til neste episode av en serie før. Jeg var skikkelig fan av Life is Strange, men vet også at fæle ting skjer i omtrent hver eneste episode. Da episode fire og fem kom ut måtte jeg faktisk «manne meg opp» i flere timer før jeg begynte å spille dem 😉 .

Vet det er planlagt en ny sesong, og utviklerne har også lagd et spill tidligere som heter Remember Me, og jeg gleder meg til å utforske dem også.

Dontnod hadde visstnok ikke penger eller tid til å lage episode fem på den måten de ville, så slutten føltes ganske «amputert» og det var mange ting vi ikke fikk svar på, og mange tråder som ikke ble nøstet opp og plutselig ikke betød noe, men har forståelse for at sånne ting kan skje, selv om jeg ble skuffet der og da.

Farvel, eventyr i Arcadia Bay med Max og Chloe. Kommer til å savne dere.