Kaffe, pensum og slakkline

Øyvind Studentliv

Satt på lesesalen idag og kjente jeg ikke klarte å komme igang igjen med etikkoppgaven, så lånte noen etikkbøker på biblioteket. Tenkte når jeg først hadde lånt dem at jeg like godt kunne gå ut i solen med dem, så jeg tilbrakte resten av dagen på studentenes, og sognadølenes, samlingssted i varmen, midt i Sogndal «sentrum»:

#lifeisgood

Var deilig å være ute blant folk i sola! Denne lille parkpletten er et yndet samlingssted både for soling og avslapping og alle mulige fritidsaktiviteter, blant annet bygdens godt representerte slakklinemiljø (kan skrive et eget innlegg om «lurkisene» senere en gang 😉 ). Leker med ideen om å starte Undergruppe Nysirkus i studentersamfunnet, og da er det kjekt å vite at det i hvert fall sikkert kommer til å dukke opp mer enn nok linedansere 😉 . Har og klart å komme inn i «ansvarsfull student»-modus og begynt å ta med presskannekaffe hjemmefra istedenfor å kjøpe den i kantinen, tror jeg sparer veldig mange penger på det (det, og å ta med brød og pålegg hjemmefra). Håper jeg klarer å holde på forsettene når vi begynner på’n igjen til neste år 🙂.

Kjenner det er skikkelig godt å ikke ha forelesninger og kunne disponere tiden sin helt selv, eneste problemet er at det kan bli litt mye avslapping og litt lite jobbing noen ganger, var det med å ta seg selv i skinnet, da 😉 … skal prøve å være mer med andre studenter som danner kollokvier, se om det hjelper på motivasjonen med mindre de er enda verre vimsekopper enn meg igjen. Eller så stikker jeg bare ut i solen igjen og leser pensum i gresset. Vi får sjå🙂.

Karaoke-kulturmelding

Øyvind Uncategorized

Har vært på tidenes mest kreative og koselige 17. mai-arrangement 😀 ! I Sogndal har det vært tradisjon i over 15 år å holde karaokekveld på Meieiet på 17. mai. Har aldri vært på karaokekveld før, og i hvert fall aldri på 17. mai😉, men denne kvelden var det på med vakt-skjorten og få med seg en uhøytidelig kosekveld.

Og kosekveld ble det, her snakker vi god stemning og mange som våget seg opp på scenen, og en god jobb fra Kikki (se Dagen derpå) som hadde sin siste natt som karaokevert. Det var to typer sangere — de som turte å drite seg ut og de som var scenevante og gode sangere, og karaoke handler jo om begge deler, det skal være uhøytidelig og morsomt såvel som koselig. Hadde en daffe-17. mai selv, påtross av planer om å delta sterkt og gå i tog og greier, og var glad jeg troppet opp og fikk med meg denne fantastiske kvelden. Og jeg sier igjen — herregud, for et fantastisk studentmiljø Sogndal har!

Kom en freelancer-reporter og lage kulturmelding fra kvelden, du kan besøke bloggen hans her og høre kulturmeldingen på NRK her!
En god måte å avslutte nasjonaldagen på:3.
Takk til alle som møtte for hygge og
eksemplarisk oppførsel fra de mange oppmøtte!

Trenger forsøkskanin!

Øyvind Uncategorized

Fant denne oppskriften et hemmelig sted, og siden jeg ikke har mikrobølgeovn trenger jeg noen til å prøve den!

Hjemmelaget «falsk» cappucino

Ta en kopp som er omtrent en tredjedels full med lettmelk og ha oppi en marshmallow. Sett koppen i mikrobølgeovnen. Ha så oppi vanlig kaffe til koppen er full. Strø kanel over.

Hadde blitt kjempetakknemlig om noen prøvde dette og kom tilbake til meg!

———-
Dette er by the way det hundrede innlegget på denne bloggen (om vi tar med diverse kladde-innlegg som ikke er ute ennå eller bare er på planleggingsstadiet)! Woop-woop!

Høydepunkter

Øyvind Uncategorized

Det å laste opp bilder fra mobil er en bitch for tiden, så har ikke blitt mange oppdateringer i det siste… men tenkte jeg kunne kjøre én «samleoppdatering» nå om hva vi har syslet med den siste tiden🙂?

Først vil jeg gi dere enda et godt argument til å bli med i Bar- og vaktgjengen. Forleden hadde vi vaktsjef med fagbrev kokk, og vi ble lokket med noe ekstra godt om vi stilte på jobb.

Så da ble det deilig biff med saus, risotto, pizza og salsa:p! Yey!
Ellers er jeg egentlig glad for at våren er kommet, litt deilig at det er blitt varmt igjen, og Sogndal i vårklær er bare utrolig vakkert (særlig nå som de utallige frukttrærne begynner å blomstre!). Så hvor tror dere naturelskende Øyvind tilbringer dagene nå som forelesningene er over for i år :3?

Ja, hvor ellers? Her:

(fiktivt kasus)

Arbeidskrav (ekstra oppgave du må skrive om du er borte fra undervisningen) jeg ikke forstår att og fram på, to mappeoppgaver, og lesing til fire timers eksamen. Ferdig med arbeidskrav, arbeidskrav leveres inn, får vite at jeg ikke har fått godkjent fordi jeg har rotet til et regnskap i del én og skrevet for mye (!) på del to… knurr. Skal innom kontoret til læreren vår i fattigdom og kjønn og kaldkvele ham:p be om veiledning i forhold til arbeidskravet mitt i morgen. Håper han er der, og at han har tid til meg. Skjønner ikke att og fram på dette med å sette opp budsjetter og sånn (og resten av klassen sliter og, mappeoppgaven vår går ut på nett det samme).

Neida, er egentlig takknemlig for arbeidskravet, for jeg har lært kjempemye mens jeg har skrevet det. Skulle bare inderlig ønske jeg slapp, så jeg kunne jobbet med oppgaver og pensum som alle andre. Litt seriøst stresset nå som innleveringer (1. juni) og eksamen (8. juni) nærmer seg med stormskritt.

Ikke så mye annet å skrive om, i hvert fall ikke som jeg vil si så mye om på en blogg😉. Men ting går bra for tiden. Var på klatring med to venner nylig, og fikk tid til å både klatre i tau for første gang på tusen år, og gjøre noen luftakrobatikksprell (se forrige innlegg😉) i klatretau. Var kjempegøy, men har dessverre ingen bilder å poste, skal være flinkere til å fotografere neste gang🙂.

Ellers stresser jeg sånn moderat med å finne meg sommerjobb, har jo hiet mitt over sommeren, noe som er utrolig praktisk, men som også betyr at jeg må finne arbeid fort, eller sitte igjen med en småribbet sparekonto til høsten. Håper jeg finner noe, skal fortsette å lete, spørre rundt, og sende åpen søknad til kommunen🙂. Og ja, jeg vet jeg er vel sent ute som ikke har funnet noe ennå, så ingen grunn til å gni det inn.

Oh, men sånn by the way før jeg runder av —

Tre tusen takk 😀 !

Bokanmeldelse: Rape Girl

Øyvind Anmeldelser, Psykisk helse, Ting jeg brenner for

 

«Sometimes, when you speak, your troubles start.»

Fikk en «promo-kode» av forfatter Alina Klein som lot meg laste ned denne boken som enda ikke er ute i bokhandlene, og fikk lyst til å skrive en anmeldelse nå som jeg først har lest den 🙂 . Rape Girl er en bok for ungdom og voksne, og handler om den amerikanske tenåringsjenten Valerie, som blir voldtatt av en jevnaldrende gutt etter en hjemme alene-fest, og over natten går fra å være en gjennomsnittlig, usikker tenåring til en nykommer i en livssituasjon hun aldri hadde sett for seg at hun ville stå ovenfor. Det er her boken skiller seg ut fra mange andre skildringer, er at den «begynner med slutten» — når offeret klarer å fortelle hva som er hendt. Rape Girl begynner her, med at Valerie har brutt sammen og fortalt alt til foreldrene, politiet er koblet inn, og gjerningsmannen er anmeldt.

Dixi gjorde en spørreundersøkelse nylig og fant ut at norske jenter som overlever voldtekter går i gjennomsnittlig tre år før de forteller det til noen. Dette er et rystende funn, og samfunnets syn på helberedelse etter overgrep går jo også ut på at overlevende bør fortelle det de har opplevd og «få det ut» så fort som mulig, for å kunne komme seg videre i livet. Ofte på film og i bøker blir det «å komme ut av skapet» sett på som noe udelt positivt — det er gjerne da alle stiller opp for deg, gjerningsmannen blir anmeldt og havner i fengsel, og du får lagt hendelsen bak deg. Rape Girl er annerledes — Valerie så vidt får tid til å summe seg før katten er ute av sekken og alle plutselig vet alt. Resten av boken er en turbulent kamp hvor nærmiljøet er et tøffere hinder for Valerie enn selve voldtekten. Hva gjør du når livet ditt er blitt snudd på hodet og bestevennen din tror på gjerningsmannen, når søsken og andre pårørende ikke vet hvordan de skal forholde seg til deg og skygger unna, når ryktene svirrer på skolen og du blir kjent som hun som feilaktig anklaget en medelev for voldtekt?

Rape Girl er ikke verdens best skrevne bok. Det er langt ifra en dårlig fortalt historie, men språket i boken gir et inntrykk av Klein som en uerfaren forfatter, og boken kunne gått litt mer i dybden på Valeries følelser. Slutten kom og veldig brått på, og føltes litt «tvungen» og amputert. På tross av manglene slukte jeg den relativt korte 200 siders fortellingen på to dager, for historien er så realistisk skildret (forfatteren ble selv utsatt for et overgrep som 16-åring, og boken er skrevet i samarbeid med andre overlevende) og fremfor alt viktig å fortelle. Den tar et oppgjør med myter og destruktive holdninger, men kommuniserer alt på en naturlig måte, lærdommen er en del av selve handlingen og Klein klarer dyktig å veve budskapene sine inn i fortellingen uten at flyten blir brutt. Det blir aldri noe behov for henne å stoppe handlingen for å kommentere eller reflektere over det som skjer, boken trenger ikke noen «fortellerstemme» som ber deg ta handlingen innover deg og begynne å tenke. Men kanskje det sterkeste budskapet er oppgjøret med myten om at alt blir bra bare du «kommer ut av skapet». Virkeligheten er dessverre ikke alltid så enkel.

Rape Girl er å finne i butikkene i slutten av august.
Les flere anmeldelser og mer om forfatteren på goodreads.com.

Disiplin rep

Øyvind Disipliner, Sirkusliv
Vi skal opp i lufta igjen og svinge oss i noe jeg forventer absolutt alle har prøvd før — et helt alminnelig rep.

Kort og godt om rep (corde lisse)

Disiplinområde: luftakrobatikk.
God trening for: muskulatur; balansesans og mykhet; dans og mot. 
Gode utgangspunkt: sportsklatring, dans, eller generell trygghet på høyder.

Luftakrobatikkdisiplinen rep, eller corde lisse, som rett og slett betyr «enkelttau», går rett og slett ut på å gjøre forskjellige dansefigurer og «flytt» oppe i et tau, gjerne så høyt som mulig over gulvet. Det er ikke uvanlig på sirkuselever og profesjonelle artister å befinne seg syv meter oppe eller høyere når de er «i aksjon», med en tjukkas (eller buldrematte, eller ingenting) som sikring langt under dem. Sikkerhetsmessig skiller luftakrobatikk seg veldig fra «slektningen» sportsklatring her. I sportsklatring faller du liksom hele tiden, og blir stoppet av tauet og sikreren din. I luftakrobatikk har du minimalt med sikring, men en veldig, veldig liten sjanse for å falle. Faktisk er ulykker i luftakrobatikk svært sjeldne, godt mulig sjeldnere enn i sportsklatring.

Trygt forankret i tauet.

Rep-rutiner består av klatring opp og ned, figurer, overganger mellom figurer («flytt»), og forskjellige kontrollerte akrobatiske fall og saltoer/»drops». Det er et utall forskjellige ting du kan gjøre i repet, og de forskjellige øvelsene krever . Fallene krever som oftest også at du faktisk tør gjøre dem.

Det fine med rep som disiplin er at du mest sannsynlig har tilgang til rep og tjukkas i en gymsal nær deg, spesielt hvis du er elev i grunnskolen. Det gjør det rimelig lett å komme igang med treningen, og trene ofte når du først har tilgang til gymsalen. En av tingene jeg liker best med rep er at det er så utrolig «effektiv» trening, du kjenner at du blir god og sliten omtrent med én gang. For å holde ut lenger, kan du begynne med å lære å klatre med beina. Som i sportsklatring har du mye energi å spare på å bruke bena mer enn armene, siden det er i beina du har de kraftigste musklene dine. Dette er litt vanskelig å forklare, men kan legge ved noen bilder fra håndboka mi:

Ikke verdens beste tegninger, men prinsippet er at du hopper så høyt du kan (hvis repet har en knute stiller du deg oppå den) og trekker føttene til deg med tauet rundt det ene benet (selv om det ikke er vist på bildet, så hjelper det). Plasser føttene så du har den ene foten oppå den andre, med tauet klemt immelom. Hold godt fast med føttene, og reis deg opp i stående. Så flytter du den armen som er lavest så høyt du kan, og gjentar. Kort sagt: ta tak i tauet med føttene, strekk ut beina så du står, og flytt ene armen opp. Da bruker du benmusklene mye mer enn du ellers ville gjort, og sparer krefter på vei opp 🙂 . Husk når du klatrer at du må ha krefter til å komme deg ned igjen 😉!

Når du skal ned på gulvet igjen, gjør du det samme i motsatt rekkefølge: grip tauet med føttene, sett deg ned på huk, og flytt beina nedover. Det er komplisert i begynnelsen, men det er litt som å knyte skolissene; når du først kan det, gjør du det helt automatisk. Det er mange måter å klatre i tauet på, men dette er den enkleste av dem.

Når du først har klatringen inne, kan du begynne å lære «triks». Mange liker å lære gjennom å se på andre utøvere, og YouTube er genial her. Tren på én figur om gangen, så vil du fort ha mange nok til å lage en rutine som du eventuelt kan vise fram for andre. Her hjemme har vi luftartist Karoline Aamås fra Volda som har spesialisert seg på akrobatikk i rep, hvis du søker på henne på YouTube finner du et utall klipp du kan bruke som inspirasjon, selv om mye av det hun gjør er forholdsvis avansert.

AFUK Night Cabaret
Par-rep ved Elise Reine og Karoline Aamås

Kort innføring i sikkerhet: rep er statistisk sett veldig trygt, men vil likevel si noen ord om sikkerhet før du eventuelt prøver deg. 
Det anbefaler veldig sterkt at du aldri trener uten tilsyn (kjipt hvis du henger deg fast eller skader deg og ingen kan hjelpe deg😉), og at du ikke gjør figurer eller «drops» du ikke er trygg på. Aller helst bør du ha en kvalifisert instruktør, i hvert fall i begynnelsen. Se om det er nysirkus eller sirkusskoler nær deg som holder luftakrobatikk-workshops. Du bør og ha kvalifiserte til å instruere deg om du skal gjøre fall eller kompliserte/risikable figurer. Hvis du kjenner at du holder på å falle mens du er opp ned, se på magen din (altså, bøy hodet nedover), så beskytter du nakken hvis du lander med hodet først.


Og husk å varme opp og tøye ut hele kroppen, ellers får du det veldig vondt😉!