Da sitter jeg og skal til å begynne å pakke (jada, har utsatt det til siste liten, gutt er og blir gutt), så skal jeg av gårde med tog til Voss med erkebergenseren, og så får jeg sitte på med henne og besteforeldrene hennes til saftbygda derfra! Så ikke bare sparer jeg en del kroner på å bare måtte kjøpe billett til Voss, jeg får også en koselig togtur med på kjøpet 🙂 ! Skal betale for turen med å hjelpe henne med å flytte inn i den nye hybelen sin, og så blir det jobbsøking og pensumlesing (forhåpentligvis!) i dagene som kommer helt frem til skolestart. Skal bli så utrolig deilig å begynne på’n igjen, og vet det er flere i klassen som mener det samme — skal og bli deilig å treffe alle kjente og kjære igjen, syns vi har blitt en veldig sammensveiset klasse på bare ett år.

Tror dette blir et interessant semester, om ikke tøft på mange måter. Vi skal blant annet ha om sorg og krise, og om resilliens hos barn i utsatte situasjoner. Forventer at vi må gjennom mange tøffe emner, men blir vel bare å bite tennene sammen og håpe foreleserne er profesjonelle og hensynsfulle. Er veldig glad psyken min er mye bedre nå enn for et semester siden, og at jeg har gode venner jeg kan støtte meg på når jeg trenger dem. Det at det blir mitt andre høyskoleår vil nok også spille inn, siden det betyr at jeg har en bedre forståelse av hvor viktig det er å jobbe jevnt og trutt, og kunnskap om hvordan jeg studerer og skriver tekster på en god måte. Tror gruppearbeid og blir lettere ettersom vi begynner å få rutiner og erfaring på det og.

Nei, nå må jeg nesten komme meg i seng. Ser frem til å blogge mer når skoleåret begynner og jeg faktisk begynner å gjøre ting. Ser frem til å legge ut et par-tre nye sirkusinnlegg over de nærmeste ukene også:3!

SISOF-folk er rare. Bortsett fra den litt underholdende tendensen til å skrive villedende tekstmeldinger som de så alltid følger opp med rettelser som begynner med «Bare i tilfelle noen misforsto» fem minutter senere, har de nå hatt et «vaske seksjonen»-forsvinningsnummer jeg ikke forstår en dritt av.

Utgangspunktet er som følger: Øyvind har bestemt seg for å vaske ned hele kåken da to fra SISOF-folk banker på døra på hybelen min og forteller meg at de har tenkt å, ja, vaske ned hele bygget så det blir fint til høsten. Jeg blir selvfølgelig sjeleglad, og de ber meg fjerne ræl fra kjøkkene og forteller at de skal dra frem kjøleskapet og fryseren fra veggen. Jeg blir i hiet mitt, og når jeg stikker hodet ut er kjøleskap og fryser blitt dratt fram, det er en støvsuger på plass på kjøkkengulvet, og SISOF-folkene driver og tømmer skapene i gangen for boss. Dette ser jo særdeles lovende ut, og jeg gleder meg til de er ferdige 🙂 .

Øyvind stikker ned for å spise middag hos foreldrene sine som er på besøk, og når han kommer tilbake er støvsugeren borte igjen, SISOF-folkene er sporløst forsvunnet, ingenting er vasket, men kjøleskap og fryser er fremdeles trukket bort fra veggen og Øyvind skjønner ikke en dritt.

Så stoda er at nå har jeg egentlig bestemt meg for å vaske kåken selv, men skal uansett ringe SISOF i morgen og spørre dem om hva i alle dager de driver med, og da er jo faren at SISOF-folkene mine kommer tilbale og seksjonen blir vasket ned enda en gang og jeg sliter for ingenting, men det kommer visstnok en bråte folk innom i morgen for å bo her i forbindelse med fotball-ettellerannet, og da må det jo se fint ut her, så jo, må nok ta meg selv i skinnet og vaske likevel. Og i og med at jeg skal hjem igjen til Bergen i morgen er det ikke engang meg selv jeg vasker gratis for :3 . Livet er fuckings herlig 🙂 .

Eget bilde

Sportsklatring er altså klatring i tau innendørs, i en klatrehall, eller utendørs. Sportsklatring kjennetegnes ved at du klatrer uten hjelpemidler som hakker eller kamkiler (en slags «klyper» med stropper som du setter inn i sprekker i fjellet og holder deg fast i), og det eneste utstyret du bruker er til sikring.

Det finnes to «grunntyper» sportsklatring med tau: topptau og led. I tillegg har du «buldring», som er usikret klatring i lav høyde med en tjukkas eller buldrematte som underlag. Når du begynner å klatre, vil du først lære å klatre på topptau. Topptauing er når tauet går fra selen din til sikrer gjennom karabinere øverst i veggen. Du har altså alltid forankring over deg, sånn at du aldri risikerer å falle langt så lenge sikrer holder tauet stramt. Når du har klatret nok på topptau til å få inn den grunnleggende teknikken og øvd litt på rappelering, kan du ta steget over til ledklatring.

Ledklatring går ut på at tauet som går fra selen din til sikrer ligger på gulvet når du begynner å klatre, og at du må klippe tauet inn i karabinere som er festet oppover veggen etter hvert som du klatrer. Om du da faller, stopper du først når du har en karabiner over deg og tauet strammes, så ledklatring krever både at du er psykisk trygg og har en erfaren sikrer som vet hva han eller hun gjør, ellers har du en høyere risiko for å «psyke ut» og fryse fast i veggen eller få unødvendig lange eller harde fall.

Når du har bestemt deg for å begynne å klatre, er det aller lureste å oppsøke et brattkortkurs. For det første får du da en sosial opplevelse med andre som er nye til klatring, og en innføring i det grunnleggende i både topptau- og ledklatring av erfarne instruktører. For det andre får du et såkalt brattkort på slutten av kurset. Et brattkort er et bevis på at du er skikket til å sikre andre, og de fleste klatrehaller i Norge stiller nå som krav at minst en i følget har brattkort.

Når du så har bestått brattkortkurset og bestemt deg for å fortsette å klatre, kan du begynne å tenke på å kjøpe utstyr. Mange sportsbutikker selger klatreutstyr, og det finnes også dedikerte tur- og klatrebutikker som har mye spennende. Tenk deg godt om når det gjelder hvilket utstyr du vil ha og hva du føler kan vente. Kan dele mine tanker rundt dette, er noen uenige er det bare å rope ut 😉 !

Klatresko er det lurt å kjøpe tidlig, ettersom det er best å ha et par sko som du vet passer deg perfekt, og som du kan bruke litt tid på å «gå inn». Utover klatresko kan det være kjekt å ha sin egen kalkball og -pose, de koster jo heller ikke så veldig mye.

Skal du kjøpe egen klatresele, er det lurt å prøve å finne en pakkeløsning. Jeg fikk tak i en sele, sikringskarabiner, taubrems og kalkpose til en billig penge hos Platou i Bergen. Du trenger egentlig ikke din egen sele til å begynne med, men på en annen side kan det å ha brukt penger på utstyr være god klatremotivasjon 😉 .

Klatretau er vel det du bør kjøpe sist. Tau koster en god del, og den eneste fordelen med eget tau er at du står fritt til å klatre ute uten å ha med deg andre som har tau, og mange begynner «klatrekarrieren» innendørs i klatrehaller som disponerer tau du kan bruke gratis, eller i organiserte grupper som bidrar med tau. Selv eier jeg bare klatresko og utstyr, og trives med det, men kommer kanskje til å kjøpe eget tau om jeg finner noen å klatre ute med. Eventuelt går det jo og an å spleise på tau.

Utover selve klatreutstyret er det gjerne også lurt å kjøpe teoribøker og såkalte klatreførere som har oversikter over ruter i ditt nærområde. Disse offisielle rutene blir vedlikeholdt av entusiaster og har gjerne skikkelige fester for karabinere som gjør klatringen mye tryggere enn om du skulle improvisert selv. Klatreboka har masse god teori og også et utvalg ruter, og er en fin bok å begynne med 🙂 . Rutene vurderes ofte etter en vanskelighetsgradskala, hvor 3 er laveste nivå, 4 er et greit nybegynnernivå som du mestrer rimelig kjapt, og 5 er for de med litt erfaring. Skalaen fortsetter opp til 11, som er internasjonalt toppnivå.

Sist, men absolutt ikke minst, er det kjempeviktig at du bruker en god og solid hjelm når du klatrer i berget utendørs. Klatrehjelmer er utformet slik at de ikke er i veien eller sperrer for synsfeltet ditt, mens de fremdeles gir god beskyttelse for hodet. Du har en høyere risiko enn du tror for å slå hodet i fjellet når du faller, og det skjer skremmende ofte at folk kaster stein utfor kanten av stup — uten å tenke på at du kan henge ubeskyttet under dem.

En liten side note her: den ene klatreføreren min hadde et godt praktisk forslag til de som nøler med å bruke hjelm: still deg med panna 10 centimeter unna fjellveggen, og kjør hodet inn i veggen så hardt du kan. Hvis dette ikke frister, skjønner du kanskje hvorfor det er en idé å klatre uten hodebeskyttelse. Seriøst: ikke dropp hjelmen.

Husk at å begynne å klatre er som å lære å stå på ski — «alle kan mestre det, men ingen kaster seg utfor de største bratthengene uten trening». Det kan være kjempegøy å klatre, og det er et steg inn i en nytt element og en ny og befriende måte å bevege seg på, men du må ta sikkerheten på alvor og ikke gå for fort frem. Jeg vil egentlig fraråde noen å lære å klatre «på egen hånd», aller helst bør du ta et innføringskurs og ha med deg én eller flere med erfaring de første gangene. Men når du først «kommer inn i det» og blir hektet på klatring, er sporten en fantastisk måte å oppleve natur, trene kroppen og utfordre grensene dine. Anbefaler på det sterkeste at du prøver det!

Det var egentlig alt jeg hadde om klatring, i hvert fall innføringsmessig. Tror jeg overlater det mer avanserte (teknikk osv.) til de som kan det :p . Snakkes i veggen 🙂 !