Disiplin kunstriding (voltige)

Øyvind Disipliner, Hesteliv, Sirkusliv

Husker fredagen var ukas høydepunkt da jeg gikk sirkulinja på Fjordane FHS. Uka var nesten over (lørdag var mer en «kosedag» hvor vi ikke trente så hardt), vi skulle ha fremføring for klassen av de små «ukeshowene» vi fikk i oppdrag å lage ett av hver uke, og best av alt, vi skulle trene kunstriding! Nå som jeg har begynt hestelinje, føler jeg at tiden er inne for endelig å skrive litt om kunstriding, eller på godt norsk, voltige (utt. voltisje)!

Kilde: Facebook, Fjordane folkehøgskule

Kort og godt om kunstriding (voltige)

God trening for: balanse og rideferdigheter, og trygghet på hesteryggen
Gode utgangspunkt: en trygg voltigehest du stoler på, god balanse og en porsjon mot

Kunstriding, eller voltige, går ut på at du utfører akrobatiske øvelser på en hest i bevegelse, enten alene eller med én eller flere partnere. Hesten beveger seg i ring (longering), og alt du skal tenke på er å utføre øvelsene i nummeret ditt. Øvelser er alt fra enkle ting som å stå på alle fire og så heve én arm rakt fremover, og benet på motsatt side rakt bakover («flagget») til avanserte ting som å stå på hodet eller bære partneren din på skulderen mens han/hun ligger så rett ut som mulig.

Kunstriding er både en idrettsgren og en akrobatdisiplin på sirkus. På konkurransenivå skal du gjøre en serie figurer og få poeng ut etter hvor «riktig» du klarer å gjøre dem. Det er også en egen poengskala for hestene, basert på hvor godt den går. Voltigekonkurranser inneholder òg ofte «kür», som er et nummer du komponerer selv, til egenvalgt musikk, og hvor du får poeng både etter hvor godt du gjør nummeret ditt, og for koreografi og rytme. I motsetning til i selve voltigen, der du gjerne må gjennom en serie øvelser som er bestemt på forhånd, kan du skreddersy et kür-nummer ut ifra hva du og hesten din virkelig er gode på.

Når du rir kunstriding som en del av et sirkusnummer er hovedforskjellen at du ikke deltar i en konkurranse mot andre utøvere, du kan fokusere fullt og helt på å underholde publikum.

Kunstriding er vel en av sirkustingene det er vanskeligst å begynne med, siden du må ha tilgang til hest, og hesten må kunne brukes til kunstriding, men hvis du først har disse tingene, eller kanskje får tatt et kurs, så anbefaler jeg deg å prøve det ut! Bare å sitte på hesteryggen i gallopp og holde deg fast i hjorten så godt du kan føles lett som å kjøre berg-og-dalbane, og det er en kjempegod følelse å drive med kunstriding over tid og merke fremgangen fra trening til trening. Kontakten med hest i seg selv kan òg være kjempeterapeutisk og bygge selvtillit, trygghet og stolthet.

Lykke til!

Varme, vær min venn

Øyvind Folken 13-14, Ut på tur!
Kjenner jeg er blitt skikkelig varmekjær. Ganske sikker på at det dels har å gjøre med at det er blitt skikkelig kaldt og det er kommet pluss minus en halv meter snø, men òg fordi jeg har hatt et par nærkontakter med snø og kulde siste ti’a. Det begynte da vi hadde valgfag naturvandring og jeg hadde bestemt meg for å ikke kle på meg så mye som vanlig fordi vi bare skulle på en kort tur, og læreren klarte å kjøre fast bussen i den dype snøen på en smal skogsvei — en skogsvei vi begikk oss oppover med buss for å slippe å gå de femti meterne til bålplassen 😉.

Etter å ha brukt sikkert godt over et kvarter-tjue minutter på å grave snø og dytte buss om hverandre, fikk vi endelig bussen løs sånn at den kunne prøve på en dårlig gjennomtenkt snumanøver og kjøre seg fast igjen. Etter en ny omgang dytting og måking fikk vi kjøretøyet løst igjen, begikk vi oss til fots tilbake mot sivilisasjonen, med bussen ryggende bak. Den kom seg nesten helt frem før den kjørte i grøfta og ble stående og tippe faretruende så vi ikke torde flytte på den, og der sto vi i en time til vi fikk traktorhjelp til å dra bussen fri.

Fikk så min andre «nærkontakt med norsk vinternatur»-opplevelse i dag. Har fått litt lite søvn de siste dagene, og hadde festkveld og «liksombryllup» (en folkehøyskoletradisjon) på lørdag, så i dag har jeg stått opp klokka to om ettermiddagen og hatt daffedag. Skulle bare rett innom dusjen før jeg slo meg til ro for kvelden da jeg plutselig fikk telefon fra en i klassen som kunne fortelle at vaktmesteren på skolen skulle ta oss med på overraskelseskveldssnøskutertur, og da var det bare å hive på seg varme klær og begi seg ut i vintermørket igjen.

Vel fremme på gården hektet han en tilhenger bakpå snøskuteren, og så dro vi ut på jordene under nordlyset, med to hesteelever bakpå skuteren og fire til (inkl. meg) baklengs på tilhengeren.
Både lyden av motoren, lukten av diesel, og måten vi humpet og spratt gjennom landskapet på ga meg en følelse av å sitte i en motorbåt i full fart over en fjord, bare med store mengder snø som sprutet opp og dynket oss istedenfor vann. Så var det å hekte av hengeren og «råne» rundt på avsidesliggende jorder med vaktmester som sjåfør, og én og én elev bakpå. Var utrolig gøy, og var overraskende lett å holde seg fast (skuteren hadde håndtak til den som satt bakpå), er faktisk langt verre å sitte på en galopperende hest😉. Fikk dessverre ikke tatt bilder, for det var bekmørkt, men vi skal mest sannsynlig på flere turer, og får sett hva det blir til da 😉.

Da hengeren var hektet på og vi bare skulle ta noen runder før vi begikk oss hjem, klarte vi imidlertid, selvfølgelig, å kjøre oss fast i snøen – og da var det bare å hoppe av og ta en ny runde med graving av snø og dytting kjøretøy, denne gangen med et atskillig mindre fremkomstmiddel, men til gjengjeld over en meter dyp snø. Men vi kom oss hjem til slutt, og tror ikke noen av oss akkurat tok skrekken av kulda, for det første vi gjorde da vi kom av bussen var å løpe rett til de store brøytefonnene og kose oss som små unger i snøen vi hadde lengtet etter hele semesteret.

Så nå sitter jeg tjukt påkledt på det kalde rommet mitt, med min andre kopp varm drikke og en ovn som nekter å bli varm, og kjenner det er godt å få varmen i seg. God trening til det blir 30 minusgrader🙂.

Livstrett…

Øyvind Folken 13-14, Psykisk helse

Sitter her på formingsrommet, et koselig rom i andre etasje av et flott, gammelt bygg, med store, høye vinduer med utsikt til hele resten av skolen, vanligvis det koseligste stedet på skolen. Men det har vært mørkt ute siden tre-firetiden i ettermiddag, og jeg hører regnet gjøre snøen til slaps og is. Ble lokket til peisstuen med løfter om fyr i peisen og brettspill, men da jeg kom ned dit satt alle og så på SAW, så trakk raskt opp igjen hit til kunstloftet.

Skulle egentlig sitte og jobbe med et julegaveprosjekt, men er nesten ferdig, så tok en pause og satte meg med dataen jeg tok med meg opp. Så ble jeg sittende å tenke på livet igjen. På fortiden, på livssituasjonen min nå, på ting som er vanskelige og «tunge», men som «alle andre» virker å få til uten problemer, og på hvordan det går elever som er 10 år yngre enn meg på skolen som har utrettet langt mer enn meg i livet…

— og jeg kjenner først og fremst på en angst for at ting kanskje ikke kommer til å bli bedre. Fortid er fortid, den får jeg ikke endret på og må bare bearbeides, men nåtiden er jeg «stuck» i, og fremtiden kommer jeg ikke unna, og det er så mange ting jeg ville gitt hva som helst for å gjøre om, eller ikke måtte deale med og skamme meg over

— og jeg kjenner rett og slett at jeg er sliten. At jeg vil slippe. At det er nok nå.

Misforstå meg rett, jeg går absolutt ikke med selvmordstanker eller noe, men klarer bare ikke å la være å tenke på usikkerheten rundt fremtiden, og hvor sliten jeg er av livet som det er nå, og stadiet jeg ennå er på. Da jeg begynte på sosionomstudiet i Sogndal følte jeg at jeg var kommet til paradiset, hvor livet endelig, endelig skulle begynne… men nei, det skulle ikke bli noe av, for studiet var bare et feilskjær og her sitter jeg på bar bakke igjen.

Planen min nå er å flytte til Trondheim og komme meg ut i arbeidslivet, og så ta studiene når jeg er motivert igjen og vet hvor jeg vil, men er høyst usikker på hvordan det kommer til å gå, har ikke all verdens arbeidserfaring og kommer nok til å måtte oppsøke Nav for støtte og rådgiving. Har en pustepause fra livet mens jeg går her på Namdals, men det kommer ikke til å vare evig. «Friminuttet» på folken er allerede halvveis over, og så blir jeg kastet ut i hverdagen igjen, og jeg har et bilde i hodet av at jeg tar skrittet ut døren fra et varmt hus til i en grå gate hvor det høljer ned. Allerede er vi bikket over i desember måned, og det går bare fortere og fortere. Tiden renner ut.

Støtter meg til gledene i livet så best jeg kan, og føler faktisk at jeg er blitt flinkere til å henge med folk istedenfor å bare sitte på rommet i det siste, og det døyver de vonde følelsene og tankene. Det hjelper å ri, det hjelper å trene luftakrobatikk, og det hjelper at vi snart kan vente oss store mengder snø. Men jeg skulle ønske jeg hadde en tidsmaskin som kunne fortalt meg hvordan livet kom til å se ut om fem år. Jeg hater denne uvissheten.

Men i det minste blir det i hvert fall snart kaldt nok 😀 !

 

*Liseliten sier alt dette langt bedre enn meg.

En hests dagbok: gøy med mennesker!

Øyvind Folken 13-14, Hesteliv
Hver dag kommer de tobeinte ut med trillebårer og greip for å leke på utebeitet vår. Dette synes vi hester er kjempekoselig, og som gode flokkdyr er vi selvfølgelig med på leken. Her er en kortfattet guide til samspill med mennesker som møkker:

 

1. trillebåra er det mest fascinerende dingsen i verden. Den er så forunderlig at det ikke er måte på hvor lenge vi kan stå og se, snuse og slikke på den! Plasthåndtakene er dessuten kjempegode å tygge på, og det å velte leketøyet er det aller gøyeste vi hester vet om! Her er det om å gjøre å å velte trillebåra på en så kreativ måte du kan finne på, og å få sterkest mulig reaksjon ut av menneskene rundt deg.

2. la aldri sjansen gå fra seg til å stå i veien, gjerne flere i lag. Aller helst plasserer du deg eller ved inngangen til stallen, slik at du både står i veien og får sjansen til å leke tidløse «om å gjøre å komme seg lengst mulig inn i stallen når noen skal ut»-leken. Kommer det et menneske for å jage deg bort, vet du at du har funnet et godt sted å stå. Da gjelder det å begi seg tilbake dit så fort som råd er, for eksempel så fort mennesket snur ryggen til.

3. blir du jaget bort fra trillebåra, så still deg opp i umiddelbar nærhet og vent på en ny sjanse. Det er utrolig hvor fort du kan velte leketøyet om du bare kjapper deg frem! Setter mennesket trillebåra inntil en vegg, tar du for eksempel det ene håndtaket i munnen og vipper den over. Husk poeng for kreativitet!

4. er menneskene ferdig med å leke og på vei bort med trillebåra, kan du begynne å gjøre rare hesteting. Gi deg for eksempel til å gnage på veggen til stallen. Da stopper de opp for å ta bilde av deg.
Ha det gøy!

Hest med fest i fokus!

Øyvind Folken 13-14, Hesteliv

Jeg har hatt verdens travleste lørdag. Dagen begynte med at to flotte karer kom på besøk for å gi oss et fantastisk variert og velreflektert foredrag om forskjellige tema rundt seksualitet. Elsket hele foredraget, nesten like mye som det SMIH ga oss da jeg gikk Høyskolen i Sogn og Fjordane, de satte ting som kjønnsroller i perspektiv og sa ting jeg skulle ønske flere kunne reise rundt og si, eller som burde vært pensum på skolen for lenge siden 😉.

Seksualundervisningsparet snakket óg veldig mye om forventninger og aksept, og det minte meg blant annet på hvordan jeg følte meg da jeg hadde begynt her på folken og var livredd for hva folk ville si når jeg fortalte hvor gammel jeg var. Husker jeg grudde meg ordentlig til når vi skulle samles for første gang i klassen og fortelle om oss selv, men heldigvis ble jeg tatt imot med åpne armer, og det er bare én på skolen som insisterer på å gjøre et stort nummer ut av alderen min.

Vi hadde ikke undervisning etter foredraget, men vi rytterne fra Hest i fokus måtte likevel bare hive oss rundt, for vi hadde en festkveld å forberede, og jeg ble med gruppa mi til gymsalen for å sette opp «ridebane» med hindre som elevene skulle forsere to og to, på ryggene til hverandre. Konseptet ble kjempepopulært, og det samme ble etter sigende de andre postene elevene måtte gjennom rundt om på bygget òg — i løpet av kvelden fikk de bryne seg på å fange eple fra bøtte med munnen, kaste hestesko, sette hale på hesten, sale på en gymbukk på riktig måte på kortest mulig tid, svare på forskjellige hestespørsmål, og enda flere ting jeg ikke husker i farten🙂.

Så var det taco til middag, så var det quiz i peisstuen, så var det kos med kaffe og brownies. Så, for oss hestefolkene, var det oppvask og rydding før vi endelig kunne finne sengen etter midnatt en gang. Var fantastisk å holde festkveld, spesielt når den ble så vellykket som den ble (både i våre øyne og ifølge alle vi har fått ros fra :3 ), føler vi har satt standard for alle linjene som skal arrangere etter oss. Skal bli digg å dra på festkveld og bare kunne lene seg tilbake og nyte det når freeride-linjen arrangerer om to uker🙂.

Er òg glad for at vi har fått en ny og enda større dose snø!

Freeride-linja har innrettet seg med skihopp som er skummelt ut.

Take care!

En kald og tøff dag som reddet uken min

Øyvind Folken 13-14, Hesteliv
Tror aldri jeg har trengt en ridetime mer enn i dag. Vi har som sagt hatt «annerledesuke», og denne uken har vi elever fra en annen linje på skolen på besøk i stallen, så vi har hatt et eget opplegg rundt dem, men i dag fikk vi endelig sette oss på hesteryggen igjen 🙂!

Fikk tildelt en hest som lød navnet Globlæsi og som var helt propell fra første stund, og så var det bare å gi seg i vei til time i sprangriding hvor mesteparten av undervisningen foregikk i trav eller gallopp. Vinteren kommer for fullt nå — det snødde lett da vi leide hestene fra stallen til ridehallen, og det blåste iskaldt — og selv om vi selvfølgelig slapp vinden i ridehallen var det fremdeles bikkjekaldt. I tillegg var selve ridetimen tøff og intens, jeg følte meg ikke helt trygg på at jeg ville klare å holde meg i salen på turbodyret, og hver gang jeg var sikker på at timen nærmet seg slutten fikk vi enda en ny oppgave.

Da vi leide hestene tilbake mot stallen var jeg sliten og stiv og støl, og jeg var så frossen på fingrene at jeg slet meg å få opp reimene på hodelaget da gruppen min salte av, men da jeg hadde kommet meg hjem til skolen merket jeg at psyken var bedre enn på lenge🙂. Det var først da jeg skjønte hvor deprimert/dårlig/sliten jeg egentlig har vært den siste tiden, for plutselig hadde jeg et overskudd igjen, typ som i sangstrofen av Passenger, om at «you only know you’ve been high when you’re feeling low», bare typ omvendt😉. Det at én rideøkt hadde en så stor virkning sier en del om hvor utrolig mye det gir meg psykisk å drive med hest, og gjør at jeg er uendelig takknemlig for at jeg «tok spranget» og begynte her på Namdals i første omgang. Og på lørdag arrangerer hesteklassen verdens beste festkveld 🙂 !

Verdensdagen mot seksuelle overgrep var i går, den nittende november, men i år fant jeg egentlig ikke på noe å skrive om, så det blir ikke noe spesielt innlegg for dagen i år. Tenkte å skrive noe generelt om holdninger og utsatte som ikke blir trodd, Dagen og tema betyr like mye for meg som før, men jeg hadde valget mellom å skrive et innlegg jeg ikke var sikker på, eller droppe det, og valgte det siste. Når jeg blogger, spesielt når det handler om viktige ting, vil jeg skrive bra, ikke legge ut innlegg «bare for å legge ut noe».