På mandag var det første mai og fri, så jeg og en gårdskollega fikk lov å stikke innom gården og låne med oss hestene på tur. Vårtinn og Gorm hadde bursdag dagen etter og Gorm fylte attpåtil 20 år, så føltes riktig å gi dem en bursdagsfeiring, og tur inngår naturlig i bursdagsfeiringer for hester 😉 !

Møtte en god venn som var på gården for å trene fjordhesten vår Molnar, og bestemte oss for å dra på tur ilag alle tre. Jeg leide Gorm fordi han har spatt og dermed ikke kan ha folk over 40 kilo på ryggen, men han er en utrolig koselig, tålmodig og snill hest som vi er ekstra glad i, og jeg elsker å være med ham, så jeg valgte ham selv om det betydde at jeg ikke fikk ridd 🙂 .

Solen skinte fra skyfri himmel, noe som er utrolig deilig når det har regnet så lenge. Det er alltid kjekt å leie gode, flotte Gorm óg, selv om bursdagsbarnet vårt var i litt bøllete humør ovenfor det andre bursdagsbarnet, som var under ham i rang 😉 . Gikk helt fint, men passet på at de ikke gikk tett inntil hverandre 😛 .

Turen gikk oppover turstien vi pleier å gå, og den hadde tørket såpass at gjørme for det meste ikke var noe problem. Vi gikk i ganske åpent terreng hvor stien hele tiden delte seg, så vi gikk litt hver vår vei, noe som gjorde at Gorm og Vårtinn byttet på å gå fremst, og Gormen la litt på ørene og sukket for seg selv hver gang han endte opp sist 😉 .

Har som sagt ikke leid mye i ulendt terreng, så var instinktivt bitte litt bekymret for Gormen, spesielt siden han skled i gjørmen og trynte på en tidligere tur (selv om det gikk helt fint med ham), men islandshesten var i sitt rette element og hadde ikke noen problem med å holde tritt med de to andre. Er utrolig hvor sprek han er selv i en alder av 20, og det virket som han koste seg på skogstur 🙂 .

Var ikke like mange turgåere ute og gikk som sist, men vi traff på noen, og de fleste av de så ut som de syntes det var kjekt å møte på hester på tur. Er glad det var såpass åpent terreng og oversiktlig, for da var det ikke noe problem å holde avstand når det kom folk og spesielt hund 😉 .

Vi holdt ganske godt tempo på veien opp, avbrutt av et par pauser for å ta bilder, og en pause fordi en av oss skled av hesten fordi hesten gikk under en gren og hun traff grenen og måtte ta tak i den og la seg skli av hesten. Noen ganger virker det omtrent som om hestene velger å gå under grener og kvister med vilje for å tulle med menneskene som sitter oppå. Så ble det en drikkepause som ble til en plaske-i-vannet-med-hoven-pause fordi fjordingen vår elsker å leke med vann 🙂 .

Var også et par steder vi måtte gjennom porter, og når den mest erfarne av oss ikke åpnet port fra hesteryggen ble den letteste løsningen at jeg som leide tjoret fast Gormen og holdt porten åpen for de andre. Ypperlig løsning, syntes bursdagsbarnet, som kunne nytte høvet til å få gresse 🙂 .

Å leke med vannet er det gøyeste som fins!

Siden vi hadde begynt ganske tidlig på dagen, kom vi oss helt opp til et flott utkikkspunkt som ikke var langt unna toppen av Arnanipa. Her begynte vi å bli slitne, og 20-åringen vår begynte å gi tegn til at han hadde fått en lang nok tur, så etter en raste- og gressepause og photoshoot med den fine utsikten vendte vi nesen og mulen hjemover 🙂 .

Flott utsikt over Arna, men tror Molnar syntes det var litt for langt ned!

Turen nedover gikk fortere enn turen opp, med hester som gikk over i trav flere ganger for å komme fortere ned, noe som alltid gjør det litt «interessant» å leie. Hest og menneske var ikke helt på bølgelengde, for jeg og rytteren til Vårtinn ville ta det rolig, mens Gorm og Vårtinn ville fortest mulig hjem til luftegården og matfatet. Vårtind ble hele tiden stoppet av rytteren sin, som var litt uerfaren og ville ha plass, og da ble han stående og sparke demonstrativt med ene forbenet. Var óg en utfordring jeg tror Gormen ikke helt skjønte at det ble litt smalt enkelte steder, og er litt tricky å leie hest i nedoverbakke, i steinete terreng, når det tidvis ikke er plass til to i bredden og en del trær og sånn kommer i veien og du prøver å finne den minst tricky veien ned 😀 . Litt som å gå tur med en litt vilter hund i nedoverbakke, bare at «hunden» er en ponni og veier fire-fem hundre kilo og er mye sterkere enn deg. Men vi kom da helskinnet ned til slutt, bortsett fra at Gorm klarte å tråkke på meg så det gjorde vondt selv om jeg hadde vernesko.

Vel fremme tok menneskene frem krone og kake og feiret Gormen med børsting, et lite stykke gulrotkake og bursdagsang 🙂 . Sånn må det bare bli når en trofast, snill og tapper ponni som menneskene elsker fyller 20 år.

Kjente det i kroppen at vi hadde vært på fjelltur, og tror hestene sov godt den natten også. Tror og håper at de likte bursdagsturen vi ga dem!

To lykkelige bursdagsbarn!