Har vært altfor lite på tur med familiehunden i det siste, siden jeg nå er i tiltak på dagtid, men i dag dro jeg ut i skogen med henne, og bestemte meg for ikke å gå oppover mot gapahuken som vi har gjort mange ganger nå; jeg koser meg fremdeles der oppe, men en stor del av kosen med å være der for meg er å gjøre opp ild, og det er mindre «kos» med bål når det er varmt i været, så vi gikk av stien et lite stykke inne i skogen og dro på «oppdagelsesferd». Anbefaler helhjertet å (uten å gå deg bort) utforske turområdet ditt, for du vet virkelig aldri hva du finner bare du går litt bort fra stiene, og du vet at du gjerne får ha eventuelle «perler» du finner helt i fred 🙂 .

I dag gikk vi nær foten av en liten klippe, langs en bekk som sildret gjennom en lysning i skogen. Rett før jeg bestemte meg for å dra hjem igjen, fant jeg en vei opp den bratte fjellsiden.  Et lite stykke opp kom vi over restene etter en lav steinmur, og det gikk en sti oppover, langs kanten av stupet. Stien varte bare et lite stykke, og videre innover sto tynne, døde trær tett. Gikk oppover en bratt skråning, og kom til slutt til et slags platå hvor det var en hel masse veltede trær.

Utsikten var utrolig, og jeg har aldri sett så mange veltede trær så tett går ut ifra at det er stormen som nylig traff som feide dem ned. Driver halvveis å planlegger å sove der en natt nå, og bare ha en presenning over noen falne trær og rulle ut soveposen under dem, er bare litt redd for å bli overrent av insekter og andre småkryp i det høye gresset. Kanskje like lurt å vente til vinteren igjen 😉 .

Selv om jeg hadde lyst til å gå videre og se hva jeg kunne nådd av stier derfra, begynte vi å gå nedover igjen fordi Sasha hadde blitt sliten og ga uttrykk for at hun ville hjem. Hun hadde svinset rundt for seg selv under turen, men hun holder samtidig god kontakt, så hun kom stormløpende etter meg hver gang hun ville tilbake til meg igjen, så tror hun ble rimelig sliten til slutt 😉 . Men ble imponert over hvor mye futt og fart det er i 10-åringen vår, skulle trodd hun var halvparten så gammel som hun er 🙂 . Skal uansett definitivt tilbake hit, og utforske videre oppover lia med Sash!

Utsikt over hjemfjorden.

Noen få av de veltede trestammene som lå i klynger oppe på stupet 🙂 .

Tre med hull, skulle ønske jeg visste hvordan det ble sånn. Hakkespett?

For rundt en uke siden sto jeg opp ekstra tidlig og bestemte meg for å hente avisen, noe det ellers aldri er jeg som gjør. På vei ned trappa sklir jeg selvfølgelig på glatta og forstuer ankelen. Måtte ta det med ro en liten stund for å la foten komme seg, men i dag følte jeg tiden var inne til å legge ut på en skikkelig tur med gordonsetter Sasha igjen. Det lå fremdeles en dis over dalen da jeg gikk fra huset, og selv om det ikke regnet var det «grått» og veldig stemningsfullt ute.

Yndlingsturen min er opp fjellet til gapahuken, men med skadet ankel turte jeg ikke begi meg opp der, så jeg gikk ned til fjorden istedenfor. Nedover mot fjorden er det idylliske trange veier med hvite trehus og koselige bortgjemte hus med trær og hekker rundt, og både jeg og Sash liker å gå bort fra hovedveien og utforske. Hun er litt mindre begeistret når jeg tar frem mobilen for å ta bilder, men det er så mye vakkert der inne at jeg bare må, og da må hun bare finne seg i å stå stille, selv om jeg føler hun har like mye energi i seg som en unghund.

Helt nede ved vannet er det naust (båthus) og et par holmer, og de som er heldige nok til å bo her nede kan se helt ut til enden av fjorden.

 

Et sted i vannkanten er det noe som ser ut som en gammel kanonstilling. Det er flust av gamle bunkere, skytestillinger og skyttergraver rundt fjorden, og jeg ser for meg at tyskerne bygde plasserte en kanon her, som skulle vokte fjorden mot fiendtlige krigskip. Men nazistenes Nazi-Tyskland er borte for alltid, og nå vokser det et tre her istedenfor. Synes det er en fin symbolikk🙂.

Merk: dette er ikke #nattinaturen-overnattingen min, men er en kortere tur jeg var på noen dager før

Vips, så var Sasha plutselig blitt en natteturglad hund. Har tidligere skrevet om hvordan hun blånektet når jeg prøvde å få henne med på fjelltur i mørket, men har som sagt bestemt meg for å trene litt med godbiter, så tidlig i kveld, etter mørkets frembrudd, var det på med hodelykt og ryggsekk, og så bega vi oss ut i mørket. Vi kom til foten av fjellet, Sasha satte seg på bakbena, og jeg fant frem noen godbiter hun er veldig glad i fra lommen.

Hadde forventet at hun kanskje gradvis ville bli mer og mer trygg etter hvert som jeg forsiktig prøvde, tur etter tur, men det er nesten morsomt hvor fort hun bråsnudde fra ikke å ville være med i det hele tatt til å akseptere tur i mørket uten noe problem. Hun hadde et par skeptiske øyeblikk til, men hun fikk godbit med jevne mellomrom hele veien opp, og en stor porsjon da vi var fremme i gapahuken, og for det meste gikk det helt fint. Hun fikk løpe løs, og tok noen «runder» på egen hånd, og deler av veien løp hun faktisk foran meg oppover. Ikke at jeg skjønner hvordan hun finner fram i mørket utenfor lyset fra hodelykten, men går ut ifra at hun bruker snuten mer enn øynene. Uansett virker det som om hun var helt trygg i mørket, hun tok noen små runder rundt gapahuken også mens jeg satt og rastet der.

Bilde tatt i bekmørke med mobilkamera og lys fra hodelykt :p

Oppdaget óg en ny sti fra gapahuken som jeg aldri ville lagt merke til i dagtid, fordi den var merket med reflekser som hang i trær, som jeg bare så fordi de lyste opp i lyset fra hodelykten min. Skal finne ut hvor den fører neste gang jeg er der oppe i dagslys😉.

Nå sover Lille Svarte Hund, og jeg bør vel snart finne køya selv. Gleder meg til å tilbringe natta i gapahuken den 14. Stå på!