Tomorrow I’ll be on my way

Da var nedtellingen over. Sogndal i morgen.
 
Har for å være helt ærlig veldig blandede følelser for dette, er selvfølgelig glad for å dra fra Bergen og være ferdig med ferie og gjøre ting, men har det ikke helt 100% greit for tiden. Føler jeg kaster meg ut i et prosjekt jeg ikke vet om jeg er klar for, men vet også at jeg har veldig lite å tape på å prøve. Skulle det i aller verste fall skjære seg, har jeg tross alt ikke tapt mer enn noen måneder av livet mitt, og kan begynne fra scratch igjen neste høst. Vet det ikke nytter å stresse med å få ting gjort, ting tar den tiden de tar, og jeg har dårlige erfaringer med å ikke høre på signalene til kroppen og pushe meg for hardt fordi jeg vil nå målene mine så fort som mulig. Men fem eller 10 eller 20 år fra nå vil det jo ikke spille noen rolle om jeg nådde dem litt etter alle de andre. Det er det som er så lett å glemme.
 
Tenker på et utsagn fra behandleren til en venninne av meg, da vedkommende mente at hun pushet seg for hardt når hun bestemte seg for å flyttet fra et sted til et annet. «Du hopper utfor et stup med altfor liten fallskjerm». Jeg føler det litt på samme måten, bortsett fra at jeg ikke akkurat får assosiasjoner til å falle, snarere til å fly, og da er vel vinger egentlig en bedre metafor. Jeg har valget mellom å bli på den trygge bakken, eller å lette og fly gjennom livet og se hvor det bærer. Jeg vet bare ikke om jeg har store og sterke nok vinger, eller om jeg vil klare å lande mykt om de skulle svikte. Kom til å tenke på (av alle ting), Ikarus fra den greske mytologien, som styrtet til sin død fordi han presset seg for hardt og ville fly for høyt. Lærdommen jeg burde trukket fra myten om Ikarus er at du ikke må presse deg for hardt, at du ikke må gjøre vilje til overmot. Om du setter realistiske mål og våger å tar deg tid, vil du til slutt nå dem.
 
Vingene holder hvis du flyr forsiktig.

Gratulerer med dagen!

Klassens sirkusprinsesse fyller år i dag!
Håper du fortsetter å være den du er,
Sirkus 2011 hadde virkelig ikke vært det
samme uten sjarmerende, snille du.
Er evig takknemlig for utallige gode minner, og for alle gangene du stilte
opp med kakebaking, filming, videoredigering, hjertevarme og
ikke minst sirkuskunster på høyt nivå i ymse disipliner!
 
Tenkte jeg like godt kunne skrive en overraskelseshilsen her
istedenfor på veggen din på Facebook. Håper det gjør dagen din lysere:).
Hold hodet hevet i disse tøffe stunder, lykke til med det studiene til høsten, og
 
Ha en super 20-årsdag, Liv!
«Everyone respects her. For of all the deer in the forest, not one has lived half so long. She is very brave and very wise. That’s why she is known as the Great Princess of the Forest.»

Gud bevare Norge

22/7/2011
Gud bevare Norge.

Vil gjerne gjengi Statsministerens tale til folket fra denne forferdelige dagen.

I dag er Norge rammét av to sjokkerende, blodige og feige angrep. Vi vet ikke hvem som angrep oss. Mye er fortsatt usikkert. Men vi vet at mange ér døde og mange såret. Vi er alle rystet over ondskapen som traff oss så brutalt og brått.
Dette er en kveld som krever mye av oss alle. Dagene som følger kan komme til å kreve enda mer. Det er vi beredt til å møte. Norge står sammen i krisetider. Vi sørger over våre døde.
Vi lider med de sårede. Og vi føler med de pårørende.
Dette handler om angrep på uskyldige sivile. På ungdom på sommerleir. På oss. 
Jeg har et budskap til de som angrep oss. Og til de som står bak. Det er et budskap fra hele Norge:
Dere skal ikke få ødelegge oss.
Dere skal ikke få ødelegge vårt demokrati og vårt engasjement for en bedre verden.
Vi er en liten nasjon, men vi er en stolt nasjon.
Ingen skal få bombe oss til taushet.
Ingen skal få skyte oss til taushet.

Ingen skal noensinne få skremme oss fra å være Norge.
 

I kveld og i natt skal vi ta vare på hverandre.
Gi hverandre trøst, snakke sammen og stå sammen.
I morgen skal vi vise verden at det norske demokratiet blir sterkere når det gjelder.
Vi skal finne de skyldige og holde dem ansvarlig.
Det viktigste i kveld er å redde menneskeliv, og vise omsorg for alle som er rammet og deres pårørende.
Jeg vil gi min anerkjennelse til politi, helsepersonell og alle andre som i disse timer gjør en formidabel innsats for å hjelpe mennesker og begrense skader.
Vi må aldri oppgi våre verdier.

Å vise at vårt åpne samfunn består også denne prøven.

At svaret på vold er enda mer demokrati.

Enda mer humanitet.

Men aldri naivitet.

Det skylder vi ofrene og deres pårørende.

–Jens Stoltenberg, 22/7/2011

Sommer på godt og vondt

Eget bilde

Så var folkenåret slutt og sirkusklassen oppløst. Har ikke vært noe innlegg her på en stund, og det er mest fordi det ikke har vært noe å blogge om, nå som det er ferie, noe som ikke er helt udelt positivt. Har jo folk å være med og ting å ta meg til, men det er uansett et vanvittig stort sprang å gå rett fra intensivt arbeid med sirkus (som jeg attpåtil elsker lidenskapelig) til sommerferie med blank timeplan i en by uten sirkusgrupper. Prøvde å opprettholde treningen, men var ikke like gøy å trene alene, og klarte å glemme å stretche etter en lengre treningsrunde med håndstående, så høyre arm var skikkelig vond en god stund etterpå, og da rant treningen enda mer ut i sanden. Noe som ikke akkurat var veldig psykisk sunt, tror jeg, var vel blitt treningsnarkoman og vel så det etter et år med sirkusskole og alt det førte med seg av deilig hardtrening, og skulle ikke gått rett fra hardkjør til hvilemodus.

Ble faktisk invitert til opptaksprøven jeg hadde sendt søknad om hos Circomedia i Bristol, men valgte å ikke møte, siden psyken min er rimelig dårlig for tiden og jeg ikke visste om det var noen særlig god idé å begynne å trene hardt, fulltid, attpåtil i et annet land, og så gå videre til sirkus, som jo er knallhardt. På det tidspunktet virket det som en rasjonell avgjørelse, men akkurat nå angrer jeg på at jeg ikke i det minste stilte på audition, så ville jeg hatt muligheten hvis jeg ble tatt opp. Er liksom nå jeg har sjansen til å satse på sirkus, vet ikke om den muligheten noen sinne vil komme igjen. På en annen side er det ikke så gøy å eksperimentere med sånne usikre utdannings/karriereretninger når jeg snart er 26 og bare har generell studiekompetanse, føler jeg bør få meg en solid formell utdannelse så jeg har den jobbsikkerheten.

Fikk uansett et lyspunkt idag. Lars, én av sirkus’ to stipendiater, tok det på seg å ta med seg opptaket av forestillingen vår Sirkusmannsland for å redigere lyden, og i dag fikk vi vite at hele opptaket hadde blitt lastet opp:)! Er utrolig stolt over denne forestillingen og klassen min generelt, så er glad for at jeg endelig har fått klørne i dette opptaket:). Har lastet ned opptaket, men har ikke turt se det ennå, litt fordi jeg har veldig fine minnene om hvordan forestillingen var, og minner er jo veldig subjektive. Er redd for at å se opptaket av forestillingen, i tredje person, vil «ødelegge» disse fine minnene. Blir uansett rart å se forestillingen fra publikums side, vet jo bare hvordan den ser ut fra min side. Vet ikke om jeg er helt trygg på å legge ut en kobling til stykket her ennå, men det kommer kanskje etter hvert.

Lurer på å dra ned på Fantofthallen i nærmeste fremtid og melde meg på en eller annen gruppetrening så jeg får trent i fellesskap igjen. Har kjøpt både nye joggesko og pilatesmatte og kan helt fint trene hjemme, men det blir liksom ikke helt det samme. Stikker jeg ned på Fantoft får jeg spurt om det er mulighet for å henge opp trapesen min og, skulle jo høre med dem for hundre år siden. Gleder meg uansett til å flytte ut igjen og begynne å studere det jeg kommer inn på til høsten, håper på sosialt arbeid i Sogndal, håper på et yrke hvor jeg kan jobbe med å hjelpe andre mennesker, og kanskje til og med noe hvor jeg gjøre nytte av sirkuserfaringen min. Hadde vært utrolig kult å ha en egen liten sirkusklasse, typ en slags «mini-sirkuslinje», som jeg kunne undervist i Siri-Lis ånd;). Har hatt mange nok elever sammen med klassen gjennom året til å vite at det er noe som gir meg veldig mye. Tror uansett høsten som kommer blir bra, og veldig interessant.