Har endelig truffet igjen venner for første gang etter juleferien. Skulle en tur på IKEA etter en ny kommode og noen småting, og spurte bestisen min om hun hadde lyst til å bli med. Fikk til svar at hun var interessert og at samboeren hennes kunne kjøre oss til og fra, han skulle ha noen ting på IKEA han óg. Jeg vet det er omikronpandemi og tar det på største alvor, men på samme tid går jeg nesten aldri ut av leiligheten for tiden, og jeg kjente jeg trengte denne turen ut. Pluss at vi dro tidlig på mandag formiddag, så meteren var ikke akkurat vanskelig å holde.

Jeg merket det var så utrolig deilig både å komme seg ut litt og treffe venner igjen, det ga meg liksom en følelse av å ha kommet ordentlig i gang med året etter julen, som var lang og slitsom i år, lang historie. Det var en god følelse å være med venner igjen, en god følelse å være ute blant folk, en god følelse å spise et IKEA-måltid og gå rundt i labyrinten i varehuset og finne inspirasjon. Deilig å ha en venn å skravle med og gi en real bjørneklem (er inderlig glad vi har lov til å ha klemmevenner).

Fikk besøk av en annen venn av meg ikveld og vi bestilte pizza og så på Redningshundene ilag, og har avtalt å gå tur med en tredje venn og hundene hennes igjen på søndag. Har fortsatt ingen jobb å gå til, og merker jeg så smått begynner å «gå tom for» steder å søke, så dagene blir lange, og merker jeg er litt i en «bølgedal» psykisk generelt, og da er det utrolig deilig å være med venner igjen. Håper på mye tid ilag med dem fremover, spesielt én av dem har jeg en lang «bucket list» med av ting vi skal finne på ilag 😉 .

Nei, får bare fortsette å søke jobber fremover og håpe jeg får napp et sted. Ellers krysser jeg fingerene for at 2022 blir året vi endelig blir kvitt omikron, så vi får leve normalt med godt samvittighet. Stå på!