Hyttetur, en hunde-bisettelse og en sosial kveld på nettet

Har en del store og små bekymringer for tiden, alt fra hva jeg skal gjøre med livet mitt til hvor jeg skal flytte til over nyttår, og hva andre måtte mene om meg, enten det er forventninger folk har til meg eller bare misforståelser som kanskje er slått litt for stort opp, fra folk som tror de vet og forstår mer enn de gjør.

Det er da det er ekstra godt å kunne dra til hytta. Jeg er glad jeg ble med, dels fordi jeg fikk ladet batteriene i fjellheimen borte fra hverdagen og det isolerte livet mitt, men like mye fordi vi endelig fikk lagt Sasha hund til hvile.

Kom fram til hytta etter en tre-fire timers road trip, på godt norsk, og innkvarterte meg i verdens tryggeste og koseligste hems-soverom. Vi har ikke fått innredet rommet ennå, men selv med bare vegger er det utrolig koselig liten hule.

Jeg kjente det var deilig å komme fram til hytta. Jeg har som dere vet isolert meg veldig i det siste og fått veldig lite inntrykk og aktivitet, og det var deilig å være i en hytte langt oppe på fjellet, langt borte fra hverdagen og alt av andre mennesker.

På hytta får jeg helt fri. Jeg kan slappe helt av. Jeg er helt trygg.

Her går det an å legge livet bort en liten stund, og for eksempel spise frokost og drikke kaffe mens en ser på fuglene utenfor vinduet, eller hvis du er virkelig heldig, Mikkel Rev eller til og med en flokk rein. Du kan gå en tur uten å møte på en levende sjel. Du kan lese en bok, spille et brettspill eller lage mat og vite at du er helt alene, og du ikke har noen forpliktelser, og at det ikke er noen andre mennesker der.

Jeg merket som sagt at det gjorde meg utrolig godt. Jeg sov ordentlig, matlysten som har vært farlig svak i det siste kom tilbake for fullt, og jeg følte meg utrolig bra psykisk.

Det var dog ikke bare den vanlige kosen og hyggen vi dro til fjellet for. Andre dag på hytten strødde vi asken til Sasha.

Foreldrene mine hadde sett seg ut en stor og fin sten det var lett å kjenne igjen fra avstand, og som lå et stykke unna stien, og der, i den siste ettermiddagssola, la vi Sasha til hvile. Vi sa ikke noen ord, bare tok frem urnen og strødde asken etter tur. Ga hverandre en klem.

Det var et fint øyeblikk, og det ga meg en god følelse å ha fått en avslutning.

Sasha hadde vært vår trofaste og supergodslige hund i nesten 16 år, noe som tilsvarer nesten halve livet mitt. Nå blir hun ett med fjellet. Når vi kommer på fjellet vil hun være i blomstene, i trærne, til og med i fuglene og dyrene. Hun vil alltid være her.

Neste dag våknet jeg sent, etter å ha sovet kjempegodt, og etter en kjapp frokost bar det hjem igjen fra fjellet. Det var fortsatt fint vær og jeg vekslet mellom å se film og surfe på nettet og se på utsikten.

Jeg rundt av dagen med en håndfull mord. En venn av meg skulle spille Among Us med noen studievenner, og inviterte meg med. Hadde ikke spilt spillet før, men hadde det kjempegøy.

For de som ikke vet det er Among Us et detektivspill som det skjer en serie mord og sabotasjehandlinger på et romskip, og spillerne må resonnere seg frem til hvem de tror er morderen. Spillet har veldig mye strategi og fungerer kjempebra, og det var godt å stifte noen nye bekjentskaper og være litt sosial, selv om det bare var over nettet.

Fikk alt i alt ladet opp batteriene mine noe skikkelig, og det var deilig etter så lang tids isolasjon å få noen nye inntrykk. Livet mitt er det samme, og hverdagen er like tom som før, men nå går jeg den i møte med nyoppladde batteri.

Stå på!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..