Da har jeg hatt påske-«ferie», og det har vært godt å slappe av. Har vært på tre turer også, inkludert turen til Austevoll som jeg nettopp skrev om.

Sier «ferie» i hermetegn fordi jeg er mellom jobber/praksisplasser, så har jo på en måte ufrivillig fri døgnet rundt, syv dager i uken. Praksisplassen som jeg tror jeg så vidt har nevnt, den på det spisestedet, viste seg å bli ganske kortvarig, og jeg syntes både flere av de ansatte der og hun som eide stedet og egentlig skulle følge meg opp var veldig uprofesjonelle og useriøse. Skal ikke nevne navnet til stedet eller utbrodere noe særlig, men håper i hvert fall de ikke får flere fra NAV dit på praksisplass, følte meg ganske utnyttet, for fikk et veldig sterkt inntrykk av at de tok meg inn bare for å få tilskudd fra Nav.

Men i alle fall. Det har vært godt å ha påskeferie selv om jeg ikke har noe å ta meg til. Det høres kanskje rart ut å snakke om ferie i det hele tatt når jeg ikke gjør på noe, bortsett fra å være norsktrener for Røde Kors én eller to ganger i uka, men føler at jeg i påskeferien har «lov til» å slappe av og kose meg, fordi alle andre også har ferie da, mens jeg resten av tiden bare har en slags skam- og skyldfølelse for at jeg ikke får bidratt til samfunnet jeg er en del av, selv om det egentlig ikke er min skyld.

Har uansett unnet meg å ha en kjempefin påske, med selskap av en koselig og snakkesalig kattepus. Jeg har fråtset i påskesnop, gått fine turer og sovet i telt for første gang i år, riktignok i hagen. Føler meg «ladet opp» til å ta fatt på hverdagen igjen, og får håpe jeg klarer å være så produktiv og aktiv som mulig og holde motet oppe.

Stå på alle sammen.