Tilflukt

Det e så deilig å ha et «fristed» når livet byr deg imot, et sted du kan dra til når du har en drittdag og bare trenger å koble av. For meg er det leirplassene mine ute i naturen, eller den lille familiehytta.

Idag gikk turen til gapahuken jeg besøker innimellom, og jeg kjente alt sinne og frustrasjon forsvinne med en gang jeg kom dit og fikk pakket ut og gjort opp ild. Det er litt creepy å være her ute om natten, og når bålet brenner ser jeg absolutt ingen ting ut av gapahuken, bare kølsvart mørke, men det har jeg vent meg til. Sjansen for at det skulle være noen her midt på natten, midt i uka er omtrent null uansett.

Du trenger ikke gå langt ut i skogen før du føler deg så fjern fra alle problemer i hverdagen. Så er det litt rart at jeg kan føle meg skikkelig ensom hjemme i leiligheten min, men aldri ute i naturen. Ikke kjedet jeg meg heller, men så har jeg ikke vært på så veldig lange turer heller.

Trengte dette nå. Å bare ligge i fjellduken og nyte lyset og lydene fra bålet. Pluss at jeg kan krysse av en natt i naturen for oktober måned, bare litt sent. Herlig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..