Hei bloggen, Nes Molnar her, har fått låne dataen til Øyvind så jeg kan skrive til dere!

Hadde bursdag fredag, og menneskene husket dagen min og bestemte seg for å feire meg! Øyvind lot oss snuse på bursdagskaken da han gikk forbi innheningen, og du kan tro den luktet godt! Jeg var selvfølgelig ivrigst etter å få smake, for jeg skjønte jo at den var til meg! Gledet meg stort til feiringen av dagen min, og jeg ble til og med feiret en dag på forskudd! Vårtinn dølahest og ponnitrollene var GRØNNE av misunnelige 😀 !

Men menneskene var dessverre skikkelig vimsete og håpløse, selv om jeg hadde bursdag! Først brukte de en eeeevighet på å børste og dille med meg, enda så gira jeg var for tur! De tok ikke hintet samme hvor mye jeg la på ørene og skrapte i bakken med hoven! De la ut om gjørme og røyting og om hvor deilig det ville bli for meg å få av vinterpelsen, men milde himmel, sånt kan man da gjøre ETTERPÅ!

Og da jeg omsider kom på tur var jeg ikke kommet lenger enn til enden av parkeringsplassen før det ble skummelt å være fjordhest! Som skrevet tidligere på bloggen oppfatter jeg fare fortere enn de trege menneskene, og idag var jeg helt sikker på at det ikke var trygt å gå på tur. Det løp fuglehunder løs nær der vi gikk, og det var noen mennesker som kalles «russ» på parkeringsplassen på den andre siden av jordet, og i hvert fall bestemte jeg meg for å beingalloppere tilbake mot innhengningen. Tok et lite hopp og snudde meg fort for at mennesket skulle dette av, men han hang irriterende nok på og drev og begynte å mase om at jeg skulle tilbake til parkeringsplassen. Han sa dog at han kjente det godt i lårene fordi han måtte klemme til så hardt da jeg plutselig bykset til og la på sprang. Til pass for ham 😀 !

(Og det var ikke bare noe jeg innbilte meg heller, som menneskene er frekke nok til å pleie å påstå når jeg redder dem fra ymse farer, for Blues lyngshest gikk også på naturstien og han var også skvetten og redd den dagen, så DET såh!)

Ble i hvert fall ikke noe trening med trav og gallopp på meg, bortsett fra at mennesket insisterte på å få meg til å gå rundt Kyrreparken hvor sauene og lammene bor, og sa noe om «eksponering», «miljøtrening» og å «måtte møte frykten sin». Men jeg mener jeg ikke fikk noe ut av runden bortsett fra å bli bjeffet på av en teit liten hund!

Men kort tur betød jo i det minste kortere tid til KAKE! Bortsett fra at igjen skulle menneskene være håpløse! ENDELIG kom det ene mennesket med kaken, men da skulle plutselig det andre mennesket «sende melding» med «mobilen» sin, hva nå det er for noe, når hun skulle filme at jeg fikk kake! Jeg fikk ikke engang kake da jeg ba pent ved å bukke med hodet, enda jeg bukket KJEMPEDYPT, nesten så mulen tok nedi bakken! På nytt måtte jeg legge med ørene og krafse i bakken med hoven av ren FRUSTRASJON!

Når jeg har gravd et SÅ stort hull, DA er menneskene håpløse, da!

Fikk endelig kake, da, og du kan tro den var god! Menneskene hadde laget en egen HESTEKAKE med masse godt vi hester elsker! Skulle ønske jeg hadde bursdag HVER DAG!

Det gjorde meg ikke engang noe å måtte dele den med de tobeinte og de andre hestene i flokken, for har jo skjønt at det er sånn det er når man har bursdag. Og det betyr jo bare at jeg får kake når de andre har bursdag om ikke lenge 😉 ! Jeg gleder meg sånn!