Det er lenge siden jeg har hatt et av disse innleggene nå, så er på høy tid med et nytt «spotlight». Dette er blogginnlegg og tekster jeg har lest ellers på nettet som er spesielt viktige for meg. Går litt tid mellom hvert av disse, dels fordi det litt tar tid å samle blogginnlegg som jeg føler er virkelig spesielle, gode og meningsfulle.

• Før og nå — Overtenking

Det er mange grunner til at jeg liker denne novellen, men først og fremst er den velskrevet, og forteller en veldig god og sår historie om å være ung og uskyldig og havne i en mer «tøff» verden. Vil ikke sitere noe fra den, for føler at noveller er bedre jo mindre du vet om dem før du begynner å lese 😉 .

Oppdatering: forfatteren av innlegget under har tatt det ned fra bloggen sin fordi hun regnet dette stadiet av livet sitt som fortid og følte det ble feil å la disse tekstene ligge ute. Av respekt for dette har jeg fjernet navnet hennes og lenken til bloggen hennes.

• Fordi å overleve og bekjempe sykdomsmonstene var viktigere enn å bli voksen

«Alle andre er så voksne. De på min alder, en alder jeg ikke har lyst å nevne. Det er ikke bare det at de har barn, stasjonsvogn og hus. Men de er så voksne, som i væremåte og tankegang. Det virker så fremmed for meg. Totalt. De ser voksne ut også, men sannsynligvis ser jeg også sånn ut. Eldre. Voksen. Gammel.»

Denne traff. … er en fantastisk tusenkunstner av en blogger, og skriver om følelser og opplevelser jeg kjenner meg veldig igjen i, og ikke nødvendigvis tør uttrykke selv. Om å ikke ha like mange «voksenpoeng» som de rundt deg fordi du har vært opptatt med sykdom og «krig».

• Jeg skal bli barnevernspedagog — Huntsmanfrue

«…og jeg håper så inderlig, at hvis jeg noen gang vurderer feil,  så vil foreldrene forstå at jeg gjorde det fordi jeg bryr meg om nettopp deres barn.

Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til å bli ferdig med utdannelsen min, for det er et enormt ansvar. Det er nok et av de største ansvarene jeg noen gang vil ha i livet mitt.

Og da får det bare være, at folk kommer til å hate meg, ønske meg død og sende drapstrusler. Folk får bare demonstrere og kalle meg «barnetyv», for det er ingenting dere kan si, som får meg til å tvile på at barnevern er en nødvendighet, det er ingenting dere kan gjøre for å få meg til å tvile.

For jeg har sett konsekvensene for dem som ikke hadde noen, og det er for dem jeg gjør dette.»

Har gått sosialt arbeid, med fantastiske mennesker som jeg tror gjør en veldig god jobb som barnevernspedagoger, sosialarbeidere og vernepleiere idag. Har også fått med meg alt det regelrette hatet mot barnevernet, og «ekkokamrene» på Facebook hvor sinte mennesker pisker hverandre opp med ensidede historier. Barnevernet gjør nok absolutt feil, og Norge har en mangel på kvalifiserte utdannede, men jeg er bekymret og frustrert over alle de som ikke klarer å se mer enn et svart-hvitt-bilde hvor barnevernet er en slags ond organisasjon som bare vil ta barn fra foreldrene sine for pengenes skyld.

• Det er ikke imponerende å henge med funksjonshemmede — Skaptrønder

«Men det aller merkeligste er at mange av de som deler sakene her (og blir meget imponerte over den flotte ungdommen som forbarmer seg over krøplingen), er i stor grad de samme folka som preiker om at handikappede er normale mennesker de også.  Jeg mener, hvordan i svarte skal vi få levd et normalt liv hvis dere skal oppføre dere som om det er en føkkings sensasjon hver gang vi bli behandlet normalt?»

Har alltid sett på clickbait-saker om «snille folk som forbarmer seg over hun stakkars med Downs» som rimelig teite, og her kommer endelig et innlegg som setter ord på magefølelsen min.