Skulle gitt ut dette innlegget for en stund siden, men gjør det ferdig og legger det ut først nå som jeg har fått ny maskin; den forrige «tullet» så mye på slutten at jeg rett og slett ikke orket å blogge.

Det virker som om hele grupper må settes i bås hver gang det skjer noe fælt. Da én enkel asylsøker begikk et trippeldrap om bord på en buss, ble folk plutselig redde for «asylsøkere» som gruppe. Nylig kom det frem at piloten som med vilje styrtet et fly i døden i Tyskland slet med depresjon. Reaksonen?

Jeg vet piloter faktisk har krav til psykisk helse i tillegg til de fysiske kravene. Jeg vet også at folk gjerne skriver «rett fra levra», uten å tenke seg så veldig mye om i kommentarfelt, og at en tragedie som krevde dobbelt så mange liv som 22. juli selvfølgelig også får folk til å tenke og skrive i affekt. Likevel ble jeg faktisk fysisk dårlig.

Ja, Veslemøy, hvis det er deprimerte mennesker du mener, så finnes det nok «mange sånne piloter», i og med at veldig mange i verden sliter psykisk (tror det til enhver tid er hver tredje). Selvfølgelig kan du være deprimert og fremdeles være pilot, akkurat som du kan kjøre bil selv om du ikke har perfekt syn.

Det er óg viktig å huske at vi faktisk ikke vet hvorfor piloten handlet som han gjorde. At han slet med depresjon er bare én av mange ting vi vet om ham, og denne enkelthendelsen er ingen grunn til å bli redd deprimerte mennesker, mer enn den burde gjøre oss redd å fly med tyskere.

Det skjer dessverre ofte etter alvorlige saker at media gjør et større nummer enn de burde ut av detaljer som for alt vi vet kan være irrelevante. I dette tilfellet ble det depresjon, og folk som kanskje ikke kjenner så veldig mange med psykiske lidelser har da kanskje lett for å gi etter for redsel og fordommer. Tror også dette forsterkes av at psykisk syke veldig ofte fremstilles som ustabile og/eller farlige i filmer og TV-serier.

Flere har reagert på at pilotens sykdom ble slått så stort opp i dette tilfellet, når den for alt vi vet kan ha hatt null og niks med massemordet å gjøre, og at det er veldig langt mellom psykisk syke som begår massemord. Enkeltepisoder utgjør aldri et helt bilde, og selv når det foreligger bredere statistikk det er viktig å være forsiktige med å sette folk i bås. 50% av alle drap i Norge begås av berusede mennesker, men jeg er blir ikke redd hvis jeg ser et par sitte på stranda og drikke pils av den grunn.