Til Sunnhetsgestapo, avd. Internett

Tenkte jeg skulle følge opp Uperfekte Jenters siste offensiv med å være sinnablogger igjen og skive et vennlig brev til alle de som mobber folk som våger å legge ut «avvikende» bilder i sosiale medier, som oftest overvektige jenter som tror de har lov til å legge ut bilder av seg selv som alle andre.

Nei, jeg har ikke tenkt å være en av de kjipe folkene som prøver å fortelle deg at det ikke er greit å mobbe, eller at du er fordomsfull, eller at du må ta ansvar for handlingene dine. Jeg vet av erfaring at du etter all sannsynlighet mener at de «må regne med» å få slike reaksjoner, og jeg skal ikke gå inn på hvordan du tydeligvis synes det er greit å mobbe noen bare andre mobber dem.

Nei, jeg vil bare at du skal gjøre deg selv en tjeneste her. For når du bare hetser overvektige (eller nå sist, jenter med lilla hår i armhulene :p), så fremstår du som veldig inkonsekvent, og det provoserer meg faktisk litt. Såh: om du absolutt må angripe mennesker som ikke oppfyller sunnhetsstandardene dine, så vær så snill å i det minste være konsekvent!

Facebook er nemlig et råttent høl av late slasker som hyller usunnheten. Se bare hva jeg kom over på en enkelt helt tilfeldig tur nedover nyhetsveggen min:

Merete baker usunne pizzaboller (fy skam. Mat skal være sunn og smake vondt!).
Enlebarna mine planlegger julebord for hele klassen (organisert inntak av rusmidler og usunn mat i store kvanta. Dø).
Kusinen min er syk og kan ikke være ute i snøen (og fremmer dermed sykdom som ideal).
En klassekamerat av meg vil ha sjokolade og seks flasker julebrus av kjæresten sin om han ikke svarer innen fem minutter (kjekt med diabetes og hull i tennene og sånn).
NRK Nyheter poster en sak om kakeoppskrifter (er det plutselig greit å spise kake også nå?).

Altså: i løpet av bare én dag drukner jeg i reklame for pizzaboller, kake, alkohol og fet mat, og sjokolade, kake og julebrus som inneholder hele fjell av sukkerbiter. Er det rart jeg er blitt så usunn som jeg har blitt 😦 .

Såh. Her er linjen jeg vil dere i Sunnhetsgestapobrigaden skal legge dere på:
Slutt å være så forbanna snille. Kjør på med samme grad av hat mot absolutt alt av usunnhet. Det er urovekkende mange med kviser eller andre urenheter (som oftest et resultat av dårlig hygiene eller kosthold) som tror de kan vise seg offentlig på Face, la dem få vite at det absolutt ikke er OK. Utsett alle som legger ut bilder av kake, snop eller fet mat for massiv mobbing. Fortell de som legger ut innlegg om solariumbruk eller soling generelt at de fremmer hudkreft og at du spyr av dem. Vær nazi på alt av innlegg, bilder og filmsnutter som involverer mennesker som koser seg med alkohol eller tobakk, spesielt om de gir uttrykk for å det gøy, alle vet jo at det er absolutt livsfarlig og fører til kreft, leverskader, dårlig ånde og seksuelle overgrep. Slå ned på alt av innlegg som involverer bilkjøring fremfor kollektivtransport eller sykling, for de fremmer jo forurensning og latskap. Dere må også innlede en storoffensiv mot alt av innlegg om sofakos, latsabbene kunne jo få meg og andre svake sjeler til å tro at det er greit å ligge å dra seg når en kunne vært på joggetur eller spinning. Samtidig må alle som er flinke til å komme seg av gårde på trening opplyses om at treningsavhengighet er skadelig (jf. jantelovens §1). Så har du alle dem som er mye på Face og blogger, noe veldig mange er. Her har dere en gyllen anledning til å rydde i egne rekker. Gjør det helt klart for hverandre at dere med dette gjør reklame for latskap, overvekt, dårlig motorikk og syn- og ryggskader, og at dere burde jogget til nærmeste bondegård og kjøpt økologiske gulrøtter istedenfor.

Huska å ikke få samvittighetskvaler, for sjikane er jo helt OK så lenge dere mobber i flokk, for da kan dere jo bare fortelle ofrene deres at de «må regne med» å bli mobbet for identiteten og handlingene sine. Skulle du likevel ødelegge et vennskap eller tre eller påføre sosial angst hos halve venneflokken — pytt, pytt, du gjør det for en sunnere verden.  Ordnung muss sein 🙂 .

Back on duty

Da har man vært på bursdagslanghelg i hjemlandet — tok bussen fra Sogndal på torsdag og ble innkvartert på det gamle rommet mitt i barndsomhjemmet. Så da jeg fikk rommet for meg selv og ikke hadde noe bedre å ta meg til var det bare å brette opp ermene og lese og skrive som en gal student på espresso!

Not. Tror ikke jeg leste eller skrev en side i løpet av «ferien». Har som regel god grunn til å koble av i og med at jeg hadde langhelg og bursdag, men herregud, ligger så langt etter pensum og har mest sannsynlig to arbeidskrav nå i og med at jeg har vært så mye vekke, så har i virkeligheten absolutt ingen unnskyldninger til å slacke. Men føler jeg er i en ond depresjonssirkel — går ikke på skolen, gjør ikke egenarbeid, spiser ikke, og duller ikke med rommet mitt — og jo mindre jeg orker, jo svakere og mer giddalaus blir jeg. Er glad jeg har gode venner som sender meldinger når jeg er borte, deler ut terapiklemmer og gode ord og drar meg med på klatring og andre aktiviteter som gir meg sårt tiltrengt glede og energi.

Men har ikke hatt en helt innholdsløs minihøstferie — har fått truffet koselige tremenningen min for (tror jeg) første gang, og har gjennopdaget Final Fantasy VII og Axis&Allies, og har vært mye med bisk og kattepus og familiemedlemmer!

  Kjært gjensyn

Er uansett godt å være tilbake til Sogndal. Spaserte nettopp inn med sekk på ryggen, trapesen min i den ene hånda og en pose med presanger i den andre, og livet var godt🙂. Får satse på at fremtiden blir bra — uka i morgen kan bli vår beste dag og så videre.
Snakkes!

Oppover går det!

Soundtrack: C418 — Welcome back to the machine

Elsker seriøst å klatre! Var på klatrehallen i dag med klassekamerat og klatrekompis Ann Helen, og fikk både sikret henne og tatt noen turer i veggen selv. Var og en klassekamerat (kaller henne M siden jeg ikke har spurt om det er greit at jeg skriver om henne i bloggen min) som vurderer å begynne, så hun ble med i dag og så på. Vi er en hel liten gjeng fra før av, og det ser ut til at den bare vokser seg større og større… Ann Helen på sin side har nettopp bestått brattkortprøven og er helhekta, og slår titt og ofte på tråden og skal ha meg med på tauklatring🙂.

Og jeg er ikke vond å be😉 — merker det er herlig både å få kommet meg ut av hybelen og vært sosial og å drive med noe så awesome som klatring, det er veldig god fysisk trening (som igjen også er bra for psyken!) og det gir en utrolig mestringsfølelse; som Ann Helen sier, det er utrolig digg å oppleve fremskritt for hver gang🙂. Sirkusluftakrobaten i meg merker og at det er herlig å klatre og befinne seg høyt over gulvet (selv om han ikke er helt med på denne evinnelige fallingen vi gjør hele tiden i sportsklatring, merker jeg er blitt veldig mentalt innstilt på at jeg ikke må falle😉), og jeg merker jeg har plukket opp et par triks fra folken som jeg får brukt i klatringen. Mykhet fra mange timers stretching er også kjekt å ha😉!

Buldreveggen er kjekk å ha for å trene teknikk og styrke!

Trygg forankring på bakkenivå.

Klatrer på rundt en femmer-nivå, selv om jeg driver og eksperimenterer med seks og syv bare på gøy, selv om jeg stort sett ikke kommer noen vei:3. For de som ikke har satt seg inn i graderingssystemet, går det ut på at veggene har forskjellige «stier» eller «ruter» av tak med forskjellig vanskelighetsnivå. Skalaen begynner på tre og slutter et sted rundt 10-11. Tre er lavest nivå, med tette, gode tak, og kan klatres av «alle». Fire begynner å bli litt utfordrende, og krever at du bruker litt grunnleggende teknikk og tenker bitte litte grann. På nivå fem er takene ferre og vanskeligere, og du må gjerne «jobbe med ruten» noen ganger før du klarer å ta deg til topps. Seks og opp er krevende ruter som du må ha klatret en stund for å bryne deg på, og i og med at de også krever hard trening ender de fleste hobbyklatrerne med å «flate ut» på rundt fem eller seks, som gir plenty utfordring og samtidig er forholdsvis grei å mestre med tid og passelig mye innsatsvilje😉.
En utfordrende del av veggen.

…og for de som ble veldig sjokkerte nå: ja, under over alle undre, i dag disker jeg faktisk for en gangs skyld opp med bilder til et blogginnlegg — ikke av meg selv, riktignok, det var ett av bildene jeg ikke fikk lastet opp (mobilen tuller og så videre, you know the drill), men nå har dere ihvertfall et par av veggen og Ann Helen😉. Og trust me, flere kommer!

Skal ut i verden og opp i veggen igjen på søndag, satser på å mestre en meter eller to til på en av rutene jeg har utfordret, og kommer nok til å se fremgang hos klatrepartner Ann Helen også. Gleder meg som en unge, og skulle nesten ønske jeg fikk mer enn tre dager i uken ut av semester-medlemskapet mitt, nå som jeg faktisk bruker dem (ulikt i fjor:p). Blir sterkt som gaupen om vi faktisk klarer å fortsette å klatre tre dager i uken😉! Dette blir bra!
Må bare bli like flittig som student som jeg er blitt som klatrer, ligger ganske langt etter i lesing og oppgaveskriving. Er jo faktisk et bachelorløp jeg går, og jeg har jo ikke fri bare fordi jeg ikke har undervisning. Planlegger å ta med pensumbøkene til klatrehallen og kombinere det nyttige med det behagelige — lese pensum når vi blir slite av å klatre, klatre når vi blir slitne av å lese pensum, spise lunsj og preike i kantinen når vi blir slitne av begge deler😉. Kanskje, kanskje!

Grattis me’ daaagen!

Denne blogghilsenen går til englebarnas solstråle og tillitsvalgte,
kjære vennen og selvoppnevnte «støttekontakten» min,
som fyller år nettopp nå i dag!

Du som alltid er glad og full av latter og rare påfunn,
du som er et tastetrykk unna når «pipza» trenger å snakke,
som alltid stiller opp og tar ansvar når vi trenger deg, og backer oss når vi trenger støtte,
som finner deg i meg selv når jeg er på mitt aller mest håpløse (seriøst, hvordan får du det til?),

og som alltid kan få meg til å smile og le på en dårlig dag,
bare ved å være deg selv!

Håper kjæresten din og oss englebarna og alle vi venner og kjente du måtte ha rundt deg i dag klarer å gi deg den beste 20-årsdagen du noen sinne har hatt!

Grattis med dagen, Ann Helen!

Små gleder

Tenkte jeg kunne kjøre et innlegg om små gleder, kanskje litt som en motvekt til «tyngre» innlegg og tanker som svirrer rundt her til bloggs. Noen ganger har jeg en god dag i utgangspunktet, feks fordi jeg nettopp har fått penger på konto (og 18 000 kroner er ikke akkurat en liten glede :p), men tenkte jeg også kunne ramse opp noen små gleder som gjør meg litt ekstra gla’ akkurat nå. From the top of my head:

En velfylt kakeboks på hybelen
 

Et ubrukt ark med bobleplast 🙂

 

Svært uenig.


Ute-iskaffe

 

En fantastisk solskinnsdag i verdens beste bygd

Det er utrolig hvor mye sånne små ting kan bety på en dårlig dag. Tror alle har slike små ting de gjør, eller opplever, som de husker vel så mye som de større tingene, som gode karakterer på eksamen eller store summer inn på konto etter å ha hatt dårlig råd i lang tid.

Hverdagsliv

Da var man kommet inn i hverdagen igjen. Har hatt skole i to uker nå, og har vært tungt å komme igang igjen, men er fremdeles utrolig godt å være i gjenge igjen. Må bare komme inn i en god rutine med lesing, trening, klatring og sånn. Har vært rimelig håpløs på å komme meg av gårde på skolen og fritidsaktiviteter, så har blitt mye loking hjemme på hybelen, og det er jo verken produktivt eller bra for psyken;p. Men kommer ennå ikke over hvor deilig det er å bo så nært campus! Høyskolen har lagd en liten modell så jeg kan vise dere:

Luksus🙂.

Ikke mye annet som har skjedd, bortsett fra årets første klatretur med Ann Helen, og et restaurantbesøk hvor vi ble introdusert til en ny matrett. Se på dette motbydelige dyret:

Det du ser er svart spaghetti, og er visstnok pasta som er blitt farget av blekksprutblekk. Porsjonen ble fortært av erkebergenser Rut; tror ikke jeg vil bestille det selv :p.

Håper det blir mer blogging fremover når jeg kommer i gang med ting. Nå må jeg i seng så jeg kommer meg opp i tide til forelesning kvart over åtte i morgen. Vi snakkes!