Leste A-Magasinets samling av hatpost og drapstrusler mot de som overlevde Utøya nå nettopp. Har du ikke Aftenposten-abonnement, så er det verdt å skaffe seg en gratis prøveperiode bare for dekningen av disse meldingene.

Redigert 24. juli: også oppfølgingsartikkelen hvor Aftenposten tar kontakt med trollene for å få forklaringer på hvorfor de oppfører seg som de gjør er vel verdt å lese. Bergens Tidende har en tekst med samme overskrift, i tilfelle du har abonnent på dem istedenfor AP.

Bare å si «dødstrusler mot Utøya-overlevende» er jo absurd. Psykiske ettervirkninger etter traumatiske hendelser kan være tøffe nok i seg selv for de som sliter med det, og at noen skal hate noen sterkt nok til å sende dem drapstrusler når de vet hva de allerede har gjennomgått, er rett og slett vanskelig å fatte. Skjønner at folk tyr til forklaringer som at disse menneskene må være «syke», selv om det nok dessverre blir litt for enkelt å avfeie dem på den måten.

Artikkelen påpeker at de verste skrevne truslene gjerne kommer fra mennesker med den vakreste, mest sirlige håndskriften, noe som passer oppfatningen min av at det er de eldste som er verst. 24.7: Aftenpostens artikkel bekrefter at snittalder er rundt 50. De som gjerne har vokst opp med bare hvite nordmenn rundt seg, og nå ser så mange skumle utlendinger de ikke forstår, og kanskje hører litt for mye på Nettavisen, Listhaug, og de som gjør det de kan for å spre frykt — Resett, Document.no, lukkede Facebook-grupper. Så er Internett gjerne også nytt for dem, så de ikke er klar over hvor mange som egentlig leser det de skriver, samtidig som de gjerne ikke har lært å være kritiske mot det de ser på nett.

Ekkokamre er vel også en forklaring. Virker som mange på Facebook som hater «utlendinger» ikke har satt seg så altfor godt inn i ting. Det er greit å være kritisk til innvandring, det er helt OK og sikkert nødvendig å være engasjert i god integrering og fornufting innvandringspolitikk, og være åpen om også de negative konsekvensene av innvandring. Men drapstruslene og hatmeldingene som hagler inn på Facebook og i andre kanaler, og som faktisk også gjør det vanskeligere for spesielt kvinner og minoriteter å ytre seg, den finnes det bare ingen unnskyldning for.

Mange som kommer med sånne ytringer hører gjerne ikke seg selv, eller skjønner ikke hvor alvorlig det de sier faktisk er. Da trenger de at folk korrigere dem og tar tak i ytringene deres og får dem ned på jorda igjen. Har du venner som er rasister eller kommer med hatprat, så si ifra på en saklig måte. Tar noen feil om skumle utlendinger på nett, så rett på dem på en høflig og saklig måte. Kanskje du bare får tilbake noe usaklig eller noe om «msm media», men da har du i det minste prøvd.

Vet det føles som å slukke skogbrann med vannglass, men dette er et problem vi må ta tak i.

Anbefaler for øvrig sterkt denne teksten fra Flyktninghjelpen som stikker hull på 10 myter og feiloppfatninger om flyktninger 🙂 .

Blir ganske oppgitt og trist over debattklimaet for tiden. Vi har jo sett det ulme i lang tid, men at det skulle bli så ille og usaklig og teit som det er nå så jeg ikke helt komme.

Så for å være ærlig ikke Listhaugs uttalelser komme heller, i og med at hun er et voksent menneske, og på tidspunktet var justisminister. Politi, fagfolk og utsatte påpekte at hun burde la være å bruke ordet «monster» om overgripere, fordi de vet av mange års erfaring at barn har vanskelig for barn å forholde seg til et ord som «monster», og at man heller bør være mer bokstavelig når man forklarer hva overgripere er. Listhaug anklaget oss for å «beskytte pedofile».

1. juli-filmen kommer ut og AP-politikere og terror-utsatte får dødstrusler, og blir beskyldt for å bruke «Utøya-kortet» når de får helt vanlige traumereaksjoner.

Folk samler inn 15 millioner kroner til Leger uten grenser, noe som er den mest fantastiske og geniale «fredelige demonstrasjonen» jeg har opplevd i hele mitt liv, kanskje nesten vakrere enn ideen om et rosetog, og kommentarfeltet under takkevideoen til Leger uten grenser er fullt av folk som surmuler.

Mental Helse melder om at de trenger flere frivillige, fordi Listhaug-bråket og 22. juli-filmen gjør at flere enn vanlig trenger hjelp, og jammen blir ikke folk sinte på dem også. Fordi det visstnok er «politisk» å skrive Listhaug-bråket, selv om hun både satte igang krisen og var hovedperson fra start til slutt.

Det virker som om bare det å nevne «Listhaug» gjør at folk går av skaftet for tiden.

Det er tøft når en minister må gå av. Dette skjer heldigvis ikke hver dag, det skal ikke være noe som skjer ofte, og uansett hvor uenig du måtte være med vedkommende, eller hvor uskikket du mener hen er til vervet sitt, er det i mine øyne egentlig ikke noe å feire og være glade for. I dette tilfellet, kanskje fordi det var akkurat Listhaug som måtte gå, førte det også til et vanvittig hett debattklima. Det er noe jeg ikke kjenner igjen i Norge.

Vet ikke hvor mye jeg egentlig har å tilføre diskusjonen av innsikt eller nyanser eller noe, så dette blir mer bare et hjertesukk blant mange andre, og jeg prøver egentlig å unngå å skrive den typen innlegg, men gjør et unntak fordi hele situasjonen er så erketeit at jeg bare måtte si noe. Så du kan kanskje se på det som en utblåsning mer enn et hjertesukk 😛 . I hvert fall har jeg et par ønsker:

• Ikke vis skadefryd. Jeg mener også Listhaug ikke burde vært justisminister, men jeg hadde heller sett at hun ble voksen og begynte å ta ansvar enn at hun måtte gå og vi fikk den temperaturen vi har idag. Det er ikke en god nyhet at vi måtte kaste ut én av ministrene våre, det er én av tingene som ikke skal skje, litt på samme måte som foreldre helst skal unngå å skille seg. Vet ikke om det å latterliggjøre Listhaug og fansen hennes, eller fryde seg over at hun måtte gå av, er det beste for debattklimaet vi har nå. Det viktigste bør være å få temperaturen ned.

• Forhold deg saklig. Alltid. Hørte på en podcast hvor Sam Harris, som har podcasten, snakket med en person som sa at han alltid prøvde å høflig besvare hatposten han fikk. Han fortalte at han da ofte fikk svar tilbake hvor personen omtrent ba om unnskyldning og var helt lamslått over at han fikk svar. Saklighet kan virke utrolig avvæpnende på folk som ikke er innstilt på å være saklige, og i et kommentarfelt skriver du like mye til «de som ser på» som du skriver til personen du svarer. Så vær høflig, saklig, og bruk gode kilder. Blir du forarget, så tell til 10, eller gjør på noe annet en stund før du bestemmer deg for om du vil svare.

• «Æres den som æres bør». Hvis en person du egentlig er uenig med sier noe klokt, eller behandler deg bra, så ikke vær redd for å si «godt poeng» eller takke personen for å være saklig, eller si «jeg er enig i alt du skrev unntatt _________, fordi…». Dette også bidrar til et bedre klima.

• Prøv å unngå «oss mot dem»-tenking. Synder en del her selv. Ser ganske mye generalisering og «flokk-instinkt» for tiden. På den ene siden har du folk som kaller alle som er uenige med dem «sosialister», eller antar at alle som er uenig med dem hater Listhaug. På den andre siden har du de som stempler alle som er uenige med dem som Listhaug-fans eller bruker ordet «troll» om litt for mange personer. Det er slitsomt å ikke kunne skrive på nett uten å bli satt i bås, så husk at du alltid snakker om individer, ikke grupper som «sosialister», «utlendinger» eller «Listhaug-fans». Husker da jeg gikk sosialt arbeid og vi fikk høre at «du møter ikke nye kulturer, du møter medmennesker».

Hadde vært fint med en pause fra politikken nå i ferien, hvor folk fokuserte på å gå tur, samles på hytta, og spise masse appelsiner og Kvikk Lunsj. Når vi kommer ned igjen fra påskefjellet, får vi brette opp ermene og prøve å ro oss tilbake til normalen.