Hadde en god diskusjon med en god hun-kompis på vei hjem fra stallen forleden. Vi snakket om hvordan livet hadde blitt, og hvilke forventninger vi har til oss selv og hva vi ønsker å oppnå i livet.

Jeg begynte å tenke på hvor destruktivt det kan være at voksne ikke forbereder barna på at alle er forskjellige, og at vi kommer til å mestre forskjellige ting. Som barn og unge tar vi det for gitt at det finnes bestemte milepæler i livet, som høyere utdanning, eget hus eller leilighet, barn og 100%-stilling, og at alle kommer til å nå disse målene etter hvert som vi blir eldre. Egentlig er det veldig rart at vi ikke forberedes bedre på hvordan livet egentlig er, og ofte ikke skjønner det før vi nærmer oss slutten av tenårene, eller når vi er blitt unge voksne, for det er en massiv forventing fra oss selv, hverandre, de voksne og samfunnet generelt om å lykkes i livet, og at du må lykkes på bestemte måter, som å få deg en heltidsjobb, stifte familie og gjerne eie eget hus og leilighet.

Jeg personlig tror det hadde vært langt bedre om foreldre og lærere var mer realistiske.

Fortell barna at ikke alle passer til alle jobber, og at ikke alle kommer til å kunne ta høyere utdanning eller fullføre videregående, og at det ikke betyr at livet ditt er ødelagt.

Fortell barna at de kanskje ikke kommer til å eie et hus eller leilighet, og at det er helt greit, at det ikke betyr at de er mislykkede, fordi det er dyrt å kjøpe leilighet eller hus, og vanskelig å komme inn på boligmarkedet.

Fortell dem at de sikkert vil oppleve på minst ett tidspunkt i livet at enkelte andre på deres alder er langt foran dem.

Fortell dem at noen kan bli syke eller dette ut av skole eller arbeidsliv av den grunn, og kanskje ikke fullføre VGS eller høyere utdanning, og at det ikke betyr at du har mislyktes som menneske. Fortell dem at VGS-vitnemål, eller diplom fra høyere utdanning gir dem langt større muligheter, men at du kan få et lykkelig, givende og suksessrikt liv selv om du ikke klarer å fullføre, eller selv om du går ut av VGS senere enn de andre i kullet ditt.

Det kan hende jeg føler på dette ekstra sterkt fordi jeg hadde opptil flere rundt meg som ga meg «dommedagsprofetier» og truet meg med at livet mitt omtrent var ødelagt hvis jeg ikke fullførte VGS da jeg for alvor ble psyk og ble hengende etter, og at dette ødela utrolig mye for meg.

Men likevel: kanskje færre hadde endt opp med å sitte å føle seg mislykket, og sammnelignet seg mindre med andre, hvis vi hadde gitt barna mer realistiske og nyanserte forventninger.

If you can’t be a pine on the top of the hill,
Be a scrub in the valley — but be
The best little scrub by the side of the rill;
Be a bush if you can’t be a tree.

If you can’t be a bush be a bit of the grass,
And some highway happier make;
If you can’t be a muskie then just be a bass —
But the liveliest bass in the lake!

We can’t all be captains, we’ve got to be crew,
There’s something for all of us here,
There’s big work to do, and there’s lesser to do,
And the task you must do is the near.

If you can’t be a highway then just be a trail,
If you can’t be the sun be a star;
It isn’t by size that you win or you fail —
Be the best of whatever you are!

Be the Best of Whatever You Are

av Douglas Malloch