Når jeg sitter og skriver dette er det bare tre dager igjen til jeg har fullført mitt første år med høyskole. Har hoppet på en uformell kollokvie på fem og vi har brukt uken som har gått på å sammenfatte 30 studiepoeng (sikkert typ to tusen sider) med pensum til et kompendium på 67 sider, som vi har to dager på oss på å sette oss inn i. Eep.

Merker dette var langt tøffere enn forrige semesters eksamen. For det første er dette et større emne, og for det andre dekker eksamen hele semesteret samlet, ulikt forrige som var delt inn i to deler på 10 og 20 studiepoeng. Forrige semester hadde vi også flere tidligere eksamensoppgaver å gå gjennom som vi lærte veldig mye av, mens dette semesteret gjorde vi det på måten lærerne anbefalte for oss og gikk gjennom læremålene i studieplanen, for så å lete gjennom pensum og andre bøker og nettsider etter stoff som dekket kravene.

Det har vært noen utrolig tøffe dager, og i dag bestemte vi oss for å ta en tidlig kveld etter å ha skrevet ut kompendiet til alle, så vi var på Kulturhuset bare fra 9-19:30 (de andre dagene har vi sittet til over halv elleve om kvelden). Har vært en tøff dag, og tror dagens høydepunkt var da vi var ferdige og jeg skulle inn på datalabben, og der lå den superkosete bulldogen som et studentpar tar med seg til skolen iblant! Var kjempegodt og sårt tiltrengt å ha noen med pels å kose med idag etter så mye kav.

Kosedyyyyr :D!
 

Et annet lyspunkt er at vi fikk utlevert skjema  for praksisplassen vår i år! Ser at jeg kan velge blant veldig mye, fra skoler til psykiatri til oppsøkende tjenester eller fengsler. Fikk utrolig lyst til å gå ut i praksis nå!

Men kjenner jeg gruegleder meg til eksamen, får bare lese som en gal og håpe på det beste. Er jo en trøst at jeg ser at jeg forstår veldig mye av pensum, da 🙂 . Stiller meg bak uttrykket «vi kan mer enn vi tror», blir mer sikker på at jeg står på eksamen når jeg skriver dette! Er faktisk glad eksamen er på bare fire timer akkurat nå, da blir det overstått fort.

Kommer til å gå bra, dette, kanskje jeg blir spurt om noe jeg kan supergodt og får en rimelig ufortjent B? Lov å drømme! (ja, tenker positive tanker for harde livet ;p )

Dette blir et innholdsfylt innlegg, for dette har vært en innholdsfylt dag. Dagen begynte sært, da en svensk mann ringte fra et sted hos Söta Bror og sa jeg hadde blitt plukket ut til en vareprøve for boxershorts. Samtalen forløp omtrent således (svensk mann sin svorsk er 100% courtesy of Google Translate):

Svensk mann: Jag ringer eftersom du har valt att få en gratis prov. Du kommer att få två boxershorts …
Øyvind (som egentlig sto i dusjen og snart bare må lære å ikke ta mobilen med inn på badet): nei takk.
Svensk mann:… Och för att du betalar ingenting annat än leverans av 36 miljoner …
Øyvind (som har 500 på konto, psykologregning på 307, legeregning på 100-200, og utgifter til mat og buss til Bergen): nei takk.
Svensk mann: … Och så vill jag bara veta vilken storlek du använda?
Øyvind (som tenker at han for faen ikke har råd til noen utgift på 36 kroner): nei takk.
Svenske mann: Vilken storlek?
Øyvind: …medium (FML).
Svensk mann: Great! När jag skickar ett SMS som du måste svara ja till och skulle bli något fel med det när jag kommer tillbaka till dig!
Øyvind: ha det.

Fikk en SMS fra Sverige to minutter senere, som jeg selvfølgelig ikke svarte på, så gale svenske mannen brant boxershortsindustriens beregnede fortjeneste på Projekt Öyvind ved å ringe meg en fem-seks ganger til i løpet av dagen, sammen med en annen telefonselger som ville gi meg et TalkMore-abonnement og en tredje en som jeg har glemt hva faen han ville. Jeg skulle ønske jeg var frekk nok til å bare slenge på røret når telefonselgere ringte meg. Eller at jeg turde dra denne her:

Ankom Kulturhuset relativt sent, og snart kom også Ann Helen og Svein, og da var det bare å dra ned på grupperommet kollokvien vår pleier å bruke og jobbe med oppgavene våre. Ble en del tøysing og youtubefilmer og diskusjoner om andre ting og, sånn er det jo, men føler vi fikk en del gjort og, avbrutt av lufteturer og is- og milkshaketurer til Narvesen 🙂 . Eneste minus var at den lille ulveflokken av telefonselgere gjorde at jeg måtte sette mobilen min på Frakoblet etter en stund (beklager til dem av dere som måtte ha prøvd å få tak i meg, selv om jeg ikke kan se at jeg har noen tapte anrop eller meldinger), men det blåser jeg i nå, alt i alt ble dagen så bra 🙂 .

Uansett, i løpet av dagen avtalte jeg med Ann Helen å ta en joggetur sammen, så på slutten av dagen var det bare å stikke hjem og skifte til treningstøy, og så bar det ut på løpetur! Kan ikke beskrive hvor deilig det var å endelig løpe skikkelig igjen, kroppen trenger virkelig mosjon både for dens egen skyld og for å piffe opp psyken min 🙂 . Løp gjennom ‘fjøra og over broen, og til slutt opp en bakke hvor vi lå i planke i to og et halvt minutt før vi hvilte oss og jogget tilbake til Elvatunet. Jeg stakk inn i hiet mitt mens Anni jogget videre oppover bakken mot Stedjeåsen.

Vel ute av dagens andre runde i dusjen (heldigvis telefonselgerfri!) oppdaget jeg at jeg ikke hadde satt noe mat til tining, og idet jeg ikke gadd å vente på at noe skulle bli tint satte jeg meg like godt på sykkelen og dro ned og brant en femtilapp på store mengder pasta, pastasaus og karbonader, som jeg lagde til på oppholdsrommet vårt i selskap av to klassekamerater som heller ikke var helt ferdige med oppgavene ennå.

Såh — da var dagens lille bloggpause overstått, da var det bare å lage meg masse kakao og rigge meg til med oppgavearbeid til utover de sene nattetimer mens jeg hører på Shadow over Innsmouth-lydbok på Spotify. Sees :3 !

Satt på lesesalen idag og kjente jeg ikke klarte å komme igang igjen med etikkoppgaven, så lånte noen etikkbøker på biblioteket. Tenkte når jeg først hadde lånt dem at jeg like godt kunne gå ut i solen med dem, så jeg tilbrakte resten av dagen på studentenes, og sognadølenes, samlingssted i varmen, midt i Sogndal «sentrum»:

Var deilig å være ute blant folk i sola! Denne lille parkpletten er et yndet samlingssted både for soling og avslapping og alle mulige fritidsaktiviteter, blant annet bygdens godt representerte slakklinemiljø (kan skrive et eget innlegg om «lurkisene» senere en gang 😉 ). Leker med ideen om å starte Undergruppe Nysirkus i studentersamfunnet, og da er det kjekt å vite at det i hvert fall sikkert kommer til å dukke opp mer enn nok linedansere 😉 . Har og klart å komme inn i «ansvarsfull student»-modus og begynt å ta med presskannekaffe hjemmefra istedenfor å kjøpe den i kantinen, tror jeg sparer veldig mange penger på det (det, og å ta med brød og pålegg hjemmefra). Håper jeg klarer å holde på forsettene når vi begynner på’n igjen til neste år 🙂.

Kjenner det er skikkelig godt å ikke ha forelesninger og kunne disponere tiden sin helt selv, eneste problemet er at det kan bli litt mye avslapping og litt lite jobbing noen ganger, var det med å ta seg selv i skinnet, da 😉 … skal prøve å være mer med andre studenter som danner kollokvier, se om det hjelper på motivasjonen med mindre de er enda verre vimsekopper enn meg igjen. Eller så stikker jeg bare ut i solen igjen og leser pensum i gresset. Vi får sjå🙂.

Hadde stukket ned til Kulturhuset med alt rælet mitt tidlig på kvelden i håp om å få gjort noe oppgavearbeid, men selvfølgelig falt skolenettverket ut akkurat da jeg hadde kommet godt igang, så det ble å finne frem laptopen og spille spill til de to andre kom og vi trakk inn på grupperommet (oppgaven min lå på en av skoledatamaskinene, og jeg gadd ikke begynne å skrive på et annet dokument, liksom — eller, det er i alle fall unnskyldningen min:3).

Men så endelig kom den første av «roomiene» mine, og vi stakk inn på ett av grupperommene og rigget oss til, men ikke før vi hadde vært nede i første og fylt vannflasker og blitt forært rundstykker som hadde blitt til overs fra et lærerseminar de hadde hatt der (les: gratis kveldsmat 😀 ). Andremann (les: andrekvinne) kom en stund etter at vi hadde rigget oss til, og så var alt duket for «slumber party»!

Dørskilt som seg hør og bør. 
Bare å banke på!

Siden vi ikke hadde Internett ble det litt lite skolearbeid, men vi fikk nå lest og diskutert litt etikk innimellom skravlingen, latterbygene og spisingen av snop, kjeks og sørlandschips.Vi så «Winter Bone», som jeg hadde leid fordi jeg trodde det var en typisk «uskyldig» hollywood-action/spenningfilm, men det viste seg ganske fort at den var en god del dystrere og mer alvorlig enn jeg trodde på forhånd. Kanskje ikke akkurat det vi trengte nå i disse rettsak-tider, men vi overlevde da:p.

Da sitter jeg her på datalabben i den hemmelige «hulen» til studentene på Kulturhuset igjen. Hadde noen søvnløse dager forrige uke, så har tilbrakt denne uka «innlagt» hjemme hos erkebergenser-bestevennen min. Har tilbrakt noen gode dager der og fått sove ut og kommet inn i bedre sove- og måltidsrutiner (vi har vært flinke til å piske hverandre igang🙂).

Minuset er at jeg ikke har fått jobbet så mye med en mappeoppgave vi sosionomstudentene har fått (i etikk), og det, kombinert med at en god venninne skal slutte og dra herfra, gjorde at vi bestemte oss for å samle flokken og overnatte på Kulturhuset, og nå sitter jeg her med en leiefilm og et lite lager av cola, chips og sjokolade og gleder meg som en unge til både å sosialisere oss og jobbe med mappeoppgaven vår og bachelor-oppgaven hennes ilag! Flittige studenter 🙂 !

To filmer jeg har ufattelig lyst til å se…

 Klar for superkoselig kveld! 

Hvis noen av dere vil ha en etikkoppgave å reflektere over, går den ut på at en gjeng sosionomstudenter har blitt ansatt ved et spesialskoleprosjekt for enslige mødre som tar VGS-utdanning. Støttegruppen skal både hjelpe til med faglig og personlig rådgiving og drive avlastning i forhold til omsorgsoppgaver. Nå er greia at det er forskjell på elevene, noen er både skoleflinke og supermotiverte, mens andre igjen bare vil «komme seg gjennom». Noen har store ressurser som foreldre og venner som de kan snakke med og bruke til for eksempel barnepass, andre står mye mer alene. Noen har liv som «går på skinner», andre sliter med skolen, økonomi, helse, eller andre ting.

Så er det slik at støttegruppen har begrenset med tid og ressurser, så det etiske problemet dere kan få gruble over er dermed: hvordan skal disse fordeles mellom elevene, og hvordan begrunner du fordelingen? Altså, skal man prøve å gi alle like mye tid? Skal man operere etter et «førstemann til mølla»-prinsippet? Skal de skoleflinke og ambisiøse få mest veiledning, eller kanskje de som sliter med skolegangen, eller de som trenger mest hjelp med barnepass og andre praktiske problemer?

Reflekter i vei! 🙂

Oppdatering:
Har funnet ut at Word 2010 (og kanskje tidligere versjoner) har et innebygd system som faktisk gjør alt for deg! Slik:

 

—————————————————————————————————————

Vi skal tilbake til vårt elskede APA, som vi så vidt kom innom i forrige studentriksinnlegg. Dette går ut på at vi ikke bare skal vise til kilder, vi skal gjøre det på en bestemt måte, som av mange oppfattes som inforviklativ og forvirrende og ofte tar svært mye tid.

Er du lur, har du en egen tekstfil på dataen hvor du limer inn referansene etter hvert som du lager dem, så slipper du å slå opp i bøkene etter utgivelsesår og forlag og gudene vet hva hver eneste gang du siterer fra dem. Men er du i tillegg håpløs datanerd, er det relativt lett å få Word til å fylle ut alt dette for deg.

Du vet hvordan Word har et innebygd troll som for eksempel forandrer «og» til «go», eller små bokstaver til store bokstaver?