Mot slutten av året viste det seg at vi hadde en del penger igjen i klassekassen vi ikke visste hva vi skulle bruke til, så vi bestemte oss for at vi skulle lage oss hestehettegensre. Vi fant ut at alle i klassen kunne få lov å designe hver sin, så jeg gikk for en svart genser med «Hest i fokus 13/14, Øyvind og Jotun» på baksiden og dette fine motivet på forsiden:

Har strengt tatt faktisk ikke falt av hesten ennå, men har funnet ut at bildet kan sikte til en gang jeg hadde ridetime på en fjordhest som var i bøllehumør hele ridetimen, og til slutt like godt bestemte seg for å bukke meg av. På en eller annen måte klarte jeg å lande på hesteryggen, foran salen, og klarte å få samlet tøylene og karet meg tilbake i salen. Fikk hettehestegenseren min før alle de andre i klassen, så har gått rundt med den og vært sjeleglad og kanskje gjort de andre i klassen litt småmisunnelige. Guttene har rangen, viser det seg ;p.

Begynner for alvor å gå opp for meg at året praktisk talt er omme, nå driver vi og vasker ned skolen og rydder ut av rommene våre, og i morgen skal vi ha vår siste dag i stallen, med avslutning og klassebilde. Blir sikkert kjempekoselig, og gleder meg som en unge, men blir tøft å ta farvel med de andre på gården, både de med to og fire bein. Ikke mye som skjer ellers, denne uka har vært en slags «avslutningsuke», så mye av tiden går med til oppsummering, feedback til ansatte, og rydding og vasking. Vi har i alle fall fremdeles valgfag, så har fått en siste slåballkamp på fotballbanen. Møtte opp med litt blandede følelser, men endte opp med å ha det kjempegøy. Avsluttet dagen med peiskos og Axis and Allies med en venn, og kjente at livet var godt🙂.

 

I dag var dagen, dagen jeg hadde stresset sånn for og vært så utrolig nervøs over. I dag hadde vi linjestyrt dag på Jørum gård, noe som innebar at vi skulle ha sprangstevne for hele skolen. Sprang som stevnegren går kort og godt ut på at du over hindrene i riktig rekkefølge på kortest mulig tid. I tillegg blir du også bedømt for stil.

Fjording tok festlighetene med knusende ro.

Hadde kusine og tante på besøk fra fredag kveld til lørdag, og var kjempekoselig å plutselig ha dem her, og gledet meg til å vise dem gården og holde oppvisning og sånn for dem, men har aldri ridd sprangstevne før, og har vært utrolig nervøs for stevnet fra vi bestemte oss for å holde det for hele skolen. Vi fikk heldigvis en lett løype, og læreren vår lot oss «jukse» litt ved å la oss få vite banen noen dager i forveien, men var fremdeles skikkelig stressa, og var livredd for å ri feil og plutselig stå der på banen fullt forvirret og ikke vite hvor jeg skulle hen.

Men så opprant dagen, og i strålende sol dro vi hesteelevene til gården og gjorde oss klar til å ta imot resten av elevene. Først hadde vi omvisning på gården, og så var det opp på hestene og inn i ridehallen for å ha kvadriljeoppvisning (en slags synkronriding med to kolonner med hester som gjør ting «speilvendt» av hverandre). Fremvisningen gikk kjempebra og ble tatt veldig godt imot, noe som jeg følte styrket kampmoralen min før stevnet.

Så til slutt var tiden inne, og jeg klatret opp på hesten og skrittet inn på banen for å varme opp før jeg sto på startlinjen, ropte klar, og begynte å hoppe hindre. Og det gikk knallbra! Kom litt «feil» inn mot ett av hindrene, noe som gjorde at hesten ble litt «satt ut», og jeg var borti en av bommene jeg hoppet over, men hesten holdt god fart hele veien og jeg løp hele ruten riktig. Husker at da jeg kom til de to siste hindrene tenkte jeg bare «ikke dette av, ikke dett av», så var jeg over og ferdig, høstet applaus og var overlykkelig. Er en så deilig følelse når du er skikkelig nervøs for noe og det går kjempebra!

Etter sprang var det ikke noe mer «skummelt» som skulle skje på gården den dagen, det var bare inn på banen med resten av klassen og få hver vår sløyfe før vi fikk gallopere noen ærersunder rundt ridebanen. Så var det bare å sale av og stikke opp til bålplassen hvor det var hesteskokasting og grilling.

Hele dagen gikk i ett siden både morgensamling om linjearrangert dag, linjearrangert dag, kjøkkentjeneste etter hvert måltid, grilling og bruskassestabling sto på programmet, så på slutten var jeg så sliten at jeg endte opp med å gå tidlig for å hjelpe tante og kusine med å pakke, men jeg var sjeleglad og følte meg så i harmoni med alt og alle (både Jørum Gård-stemningen og slektbesøk tror jeg virket inn her😉), og bare elsket hele skolen akkurat den dagen. Har drømt lenge om å ha en sløyfe å henge opp, og det er nesten morsomt hvor glad jeg ble når jeg satt der i salen med en sløyfe festet til hodelaget til hesten.

Sitter her nå søndag kveld og hviler ut etter alt som har skjedd. Vi har to dager igjen i stallen, og vi får nyte dem så best vi kan. Ridetur i morgen, skal bli deilig.
Stå på!

Da har man vært gjennom sitt første dressurstevne, klasse Lett C for dere hestefolk der ute! Fikk rundt 40%, noe som igjen betyr at rittet ikke ble godkjent, fordi «ståkarakter» er 50%. Var ikke den eneste i klassen som «strøk», og stevnet var utrolig gøy og jeg har lyst til å prøve det igjen, men er lettere irritert på meg selv vet jeg kan så mye bedre. Har gått ettårig sirkuslinje og kan trygt si jeg er vant til endeløse gjennomkjøringer, så jeg vet at om jeg hadde satt av flere timer til øving ville jeg gjort det mye bedre, men var jeg så sliten uka som var at jeg rett og slett ikke orket piske meg ned i gymsalen. Var blant annet i Namsos, noe som innebar at jeg var borte fra skolen fra åtte om morgenen til syv om kvelden, og måtte rett på valgfag da jeg kom inn døren, så drev og skjøv forberedelsene frem i tid, og merket kvelden før at ting ikke satt som de skulle. Bestemte meg for å ikke ta det så alvorlig og fokusere på å huske løypa og nyte opplevelsen.

Dagen da jeg skulle miste status som dressurjomfru begynte bra, da Jotuntrollet hadde daffedag og ikke engang ville inn, og prøvde å løpe bort når jeg kom med grima. Så skulle vi varme opp, og den berømte Jørum-vinden var selvfølgelig ekstra sterk denne dagen og ga så god gjenlyd inne i ridehallen at den ene av hestene ble så redd at den bare måtte leies ut igjen og erstattes med en annen hest, som igjen måtte leies ut igjen fordi rytter hadde blitt stressa av den første, og dette smittet over på hesten. Ferdig oppvarma ble det å stå utenfor i iskulde, snøfokk og bitende vind til det var min tur (jeg var heldigvis nummer to), og så bar det inn på banen for å kjøre programmet. Husket hele ruten uten problem, men føler jeg gjorde tusen unødvendige småfeil, så var litt småsur på meg selv etterpå. Men, men. Siden dressurdelen tok så lang tid pga uforutsette omstendigheter ble sprangdelen flyttet til en annen dag, så får satse på å reise kjerringa da 😉. Imens belønner jeg meg selv med en bøtte jordbæris :3 .

Ellers har vi ikke undervisning de kommende dagene, da vi er i full gang med forberedelser til toukers Europa-tur, noe som betyr at all skoletid går til info om turen og stedene vi skal til, og «vårrengjøring» av skolen. Kjenner jeg er langt mer klar for påskeferie enn tur, men tror det skal bli deilig og, vi får krysse fingrene.

Stå på!