Godt nyttår!

IMG_20151228_093033Da var faktisk det nye året igang, og det er plutselig rett før jeg går ut i jobb. Gledegruer meg, dels fordi jeg ikke har funnet noe sted å bo, så jeg skal bruke to og en halv time hver dag på å pendle til og fra 😉 . Jaja. Går nok bra. Bør vel fokusere på at jeg skal jobbe med dyr, og får kose hest hver dag, akkurat som på hestelinja på folkehøyskolen 🙂 .

Har vært på fjellet i tre dager, og kom hjem i går ettermiddag. Denne søringen fikk oppleve noe så sjeldent som dyp snø som attpåtil med letthet kunne graves ut i blokker og brukes til å bygge snøborg, så jeg fikk boltre meg med å lage en slags liggeplass/snøborg som jeg la store planer om å overnatte i, helt til jeg oppdaget at det ikke fantes soveposer på hytta :p .

IMG_20160102_140911

På bussturen til fikk jeg kjøpt og lest ut Tonje Blomsets Drømmen om nord, og jeg fikk utrolig mye respekt for Tonje og hunden hennes, og liker hvordan hun er så åpen om følelsene og usikkerhetene sine også i boka, akkurat som i dokumentaren. Har også lært veldig mye av boka, og fått veldig mye inspirasjon til åsette meg flere delmål, kanskje frem til et stort mål som å gå over fjellene fra Bergen til Voss en dag 🙂 .

ut.no
Ser på kart over fjellene mellom Gullbotn og Voss… lov å drømme 🙂 !

Tilbrakte likevel mesteparten av tiden på hytta trygt innendørs mens vinden blåste kraftig utendørs, og fordrev tiden med brett- og dataspill. Testet for eksempel ut Keep Talking and Nobody Explodes, et flerspillerspill hvor én spiller sitter med en data og skal desarmere en bombe, og hen må beskrive bomben til resten av spillerne, som sitter med manualen som forklarer hvordan bomben desarmeres. Keep Talking er spekket med tenke- og samarbeidsoppgaver, som blir så mye mer hektiske og engasjerende i en sammenheng med en tikkende bombe du må uskadeliggjøre 😉 .

Har og spilt to «deckbuilding»-brettspill lillebror fikk til jul, Miskatonic School for Girls og Netrunner, og hatt det kjekt med begge to. Det ene handler om en jentekostskole i Cthulu-universet, hvor du skal overleve lærere og andre elever lenge nok til at du blir den siste som blir gal, mens Netrunner er et slags «festningsspill» med hackertema, hvor én spiller bygger opp forsvaret sitt, mens den andre angriper ham eller henne. Liker å oppdage nye spennende brettspill, og syns brettspill generelt er mye koseligere enn dataspill.

IMG_20151229_131407
Hjemmelaget fotoalbum

Så har jeg selvfølgelig «lekt» mer med polaroidkameraet, og også begynt å lime inn bildene i fotoalbum 😉 .

Håper virkelig jobben på Bjørkhaug blir begynnelsen av en god periode i livet mitt. Krysser alt av fingre for at det skal bli bra 😉 !

 

Anmeldelse: Life is Strange

Life is Strange – Dontnod Entertainment og Square Enix

Aldersgrense 16 år, hovedsaklig for narkotikabruk og overgreps- og selvmordstematikk.

Se også: hvorfor jeg elsker Life is Strange

Trodde aldri jeg skulle skrive en anmeldelse av et dataspill her, men har oppdaget dette rare lille spillet og er bare helt «betatt», og bare måtte dele det med dere. Rollespillet med det litt intetsigende navnet Life is Strange handler om Max, et fototalent som har kommet inn på en prestisjefyllt kunsthøyskole hvor hun har brukt den første måneden på å prøve å få venner og passe inn. Vil ikke røpe noe av handlingen i spillet, men kan bekrefte at livet blir rart, og veldig dramatisk, og at du får leve deg inn i en blanding av vanlig ungdomsdrama, en langt mer alvorlig hovedhistorie og en serie mystiske overnaturlige hendelser.

2015-03-07_00010Life is Strange er virkelig, virkelig, virkelig bra. Håndmalt grafikk, varme farger og gitarmusikk bidrar sammen til å skape en god stemning, og jeg føler at utviklerne har klart å ta amerikansk skole- og ungdomskultur på kornet, selv om mange uttrykk og referanser som brukes hører hjemme i en litt eldre tidsperiode enn 2015, og «skuespillerne» og replikkene deres føles naturlige. Jeg merket jeg til og med fikk sympati med de forskjellige «skurkene» i fortellingen, fordi jeg var veldig klar over at det var grunner til at de handlet som de gjorde. I et spill hvor en stor del av handlingen består i å gå rundt og utforske verdenen, er det viktig at innlevelsen og stemningen er der, og det er den i Life is Strange. Du får lyst til å utforske og snakke med folk fordi du vil lære mer om Max og verdenen og de rundt henne, og når handlingen drives fremover føler du at valgene du tar faktisk betyr veldig mye.

2015-03-06_00003Spillet tør også å komme inn på emner som omtrent ikke diskuteres i dataspill, og at det attpåtil gjør det på en god måte. De dramatiske og «alvorlige» temaene oppleves óg som en naturlig del av handlingen, ikke som ting som er hevet inn for å kunne moralisere, eller for å gjøre historien dramatisk eller provoserende, og gjør også verdenen mer troverdig. Det å tørre å ta med flere problemstillinger fra virkeligheten er også noe jeg har savnet hos spillutviklere, og at Donotnod tar utfordringen, og består med glans, er også én av hovedgrunnene til at jeg skriver denne anbefalingen 😉 !

Samtidig er ikke Life is Strange feilfritt. En del av dilemmaene føles litt for «rigide» og svart-hvite, og jeg skulle ofte ønske jeg hadde flere valgmuligheter, selv om jeg har en anelse om at dette er fordi det er en grense for hvor 2015-03-07_00024mange valgmuligheter, og dermed også mulige konsekvenser, utviklerne kunne bygge inn i spillet. Noen ganger er det litt vrient å manøvrere Max så hun står i riktig stilling til å undersøke ting, og det er også et par andre ting som kan gjøre at du «mister innlevelsen» et øyeblikk og blir påmint at du bare spiller et spill. Jeg måtte også «loade» fra siste sjekkpunkt et par ganger på grunn av «bugs».

Spillet kan også føles vel kort, i og med at du bare får spille den første episoden, og det føltes også litt for lett; det er absolutt ikke et spill for deg om du liker «action», for utfordringene i spillet går i hovedsak ut på å tenke deg frem til hva som er moralsk og strategisk riktig å gjøre i forskjellige situasjoner. Sånn sett er det et veldig godt spill å spille med venner, siden du kan ha noen skikkelige diskusjoner sammen, og prøve å «sette sammen puslespillbitene» for å forstå hva det egentlig er som skjer i Arcadia Bay.

Alt i alt: på tross av tingene som trekker ned er jeg fremdeles takknemlig for at jeg oppdaget spillet og fikk prøvd det, og anbefaler det helhjertet! Life is Strange er på Steam, og er du nysgjerrig på spillet, kan du kjøpe den første av de fem episodene for 36 kroner!