Tilbaketråkk

En ting jeg liker er å utforske nettverk av gamle blogger på nettet.

Jeg sier nettverk fordi kommentarfeltene og lenkene i blogginnleggene binder bloggene sammen. Jeg kan åpne en gammel blogg og klikke på brukernavn i kommentarfeltene og komme til andre unge mennesker med samme interesse, men kanskje forskjellige typer blogger. Ellers så åpner jeg brukerprofilen til hen som har bloggen og finner et par blogger til. Samme bruker har gjerne flere blogger, og så er det kanskje en liste over blogger de følger.

Det var sånn vi fant hverandre før i tiden.

Det spennende er hvor forskjellige bloggene er, både med tanke på tema, utseende, og hvordan bloggen ser ut idag. Noen la aldri ut mer enn et par innlegg. Noen av bloggene er borte for alltid fordi bloggplattformen er lagt ned. Noen er passordbeskyttet fordi bloggeren selv ville beholde den, men kanskje følte de hadde vokst fra den, eller delt litt for mye der til at de ville la bloggen være oppe når de hadde gått videre selv. Mange av innleggene lenker til bilder, nettsider og YouTube-videoer som ikke finnes lenger.

Bloggene som fortsatt er der ute er like forskjellige som… ja, oss mennesker. Noen starter en blogg fordi de vil fortelle om en hendelse eller periode, enten det er en bestemt julefeiring eller et folkehøyskoleår. Andre vil bare «dokumentere» hverdagen med en blogg som kanskje mest er ment for de andre i venneflokken. Andre igjen kan ha en blogg som like mye handler om musikken, filmene eller andre deler av populærkulturen de er interessert i, eller ting de lager selv, eller så trenger de et sted å lufte og diskutere problemer de går gjennom med andre som har det som dem selv.

B A R F O T er en av bloggene jeg fant ved å tråkke gamle stier av kommentarer, profiler og lister over anbefalte blogger. Les nedover i innleggene, så finner du alt fra betraktninger om Mummidalen og livet til en vakker skildring av en helt vanlig hverdagsmorgen. Les kommentarene, så finner du mennesker med sine egne blogger — her er en annen spennende blogg jeg fant ved å klikke på et brukernavn. Blogger og blogginnlegg handler om alt mellom himmel og jord. Psykisk helse, strikking, Burn-avhengighet, meninger om sexarbeid, reiser til fjerne land, hva dialektordene i hjembygden betyr. Kanskje åpner du en tilfeldig blogg og blir slått i bakken over hvor mye arbeid de har lagt i forsidebildet sitt.

Variasjonen er litt av det som gjør det så spennende å bla i de gamle bloggene som fremdeles ligger ute. De gir et innblikk i livene til personene som en gang skrev dem, men også i kulturen for 10-20 år siden, litt som å lese i gamle blader for ungdommer. Mange av bloggerne fra den tiden blogging var så populært, tiden før alle flyttet til YouTube og Instagram, før «influenserne» gjorde at folk begynte å forbinde blogger med selvtillitsdrepende pengemaskiner, er tenåringer. De skriver om hverdagen sin, om å henge med venner, tanker om livet og politikk, kjærlighet og forhold og hvor de har kommet inn på videregående eller høyere utdanning.

Jeg lurer på hvor de er idag.

I Kill Giants – den nydeligste filmen jeg har sett

Da jeg skulle til Viet Nam, leide jeg et par-tre filmer til å ha på flyturen til Asia. Én av dem var I Kill Giants, som handlet om en jente som jaktet kjemper utenfor hjembygden sin. Jeg fikk ikke sett mye av filmen da fordi a. det var skjerm og gratis filmer på flyet, og b. jeg var altfor opptatt med å, ja, feriere i Asia da jeg var fremme i Asia til å gidde å se på film, og c. filmen ikke klarte å fenge meg der og da, fordi den brukte ganske lang tid å komme i gang. Det var først en god stund senere at jeg endelig fikk sett hele filmen, og jeg er så utrolig glad for det, for I Kill Giants er den nydeligste filmen jeg har sett.

Merk: traileren røper flere minnerverdige øyeblikk og overraskende vendinger i filmen.

Jeg oppdaget filmen da jeg helt tilfeldigvis snublet over en YouTube-video om flotte filmer i 2018 som folk flest ikke fikk med seg (en annen film som ble anbefalt var forresten den fantastiske Bomb City, som jeg også virkelig anbefaler). I Kill Giants er basert på en tegneserie av Joe Kelly og JM Ken Niimura, og handler om Barbara Thompson, en ensom ulv som studerer og jakter på kjemper, og hevder hun regelmessig redder hele bygden fra dem. Hun blir oppdratt av storesøsteren Karen, som har hendene fulle med jobben og rollen som «alenemor» for Barbara og den giddalause storebroren hennes, og siden det er en amerikansk film som handler om en hovedperson som er litt annerledes, blir hun selvfølgelig også mobbet på skolen.

Barbara, with bunny ears on her head and a plastic jug with a mysterious liquid, looks into the distance from atop a telephone pole she has climbed.

I Kill Giants er laget av de samme produsentene som filmatiserte Harry Potter-bøkene, og har litt av Harry Potter-universets detaljrikdom når det gjelder alt fra runeskrifter til trylleformularer og forskjellige arter av overnaturlige vesener, og hva slags stoffer en kan bruke til å lokke dem til å gå i fellene hun setter opp i skogen. I tillegg til all kunnskapen bærer Barbara også den kjempemessige krigshammeren Coveleski, som hun vil kunne trekke frem fra den magiske vesken sin først når hun har vist seg verdig til den.

A cutout of the I Kill Giants graphic novel. Barbara and another girl are on a beach. The girl says "Right, you talk about giants a lot. It--"
Barbara interrupts: "It's weird?"
The girl replies: "I don't know. What's so cool about them?"
I Kill Giants i opprinnelig tegneserieform.

Enstøtingen Barbara står heller ikke helt alene mot kjempene, for hun blir etter hvert kjent med Sophia, som nettopp har flyttet til bygda og snubler over kjempeprosjektet, og skolerådgiveren fru Mollé, som tolker kjempene mer som et symbol på Barbaras livsproblemer.

Sophia og fru Mollé trekker Barbara i hver sin retning — nysgjerrige, men skeptiske Sophie blir med på kjempejakt, og fru Mollé prøver å få Barbara til å åpne seg om hva som plager henne psykisk. Filmen bygger på denne måten opp mot to klimaks: Barbaras jakt på kjempene, og Barbaras oppgjør med sine indre demoner. I tillegg spør du deg også hele tiden om hvorvidt kjempene virkelig fins, og du blir også bedre kjent med Barbaras familie, og får til slutt svar på hvorfor det er eldstedatteren i familien som må oppdra resten av barna alene.

Alt i alt anbefaler jeg I Kill Giants helhjertet, men spesielt for deg som liker litt «psykologiske» filmer 🙂 . Jeg ser også for meg at filmen kan brukes i undervisning, siden den utforsker en del psykologiske tema på en veldig god måte.

Stå på!

Liten heads-up: Viet Nam-dokumentaren på NRK

For en tid tilbake lagde de erfarne dokumentarmakerne Burns og Novick en 18 timer lang dokumentar om Viet Nam-krigen.

Dette er en krig som ikke skjedde for så veldig lenge siden, og som fremdeles i stor grad preger både USA og Viet Nam, men selvfølgelig spesielt sistnevnte, og som vi først i de senere år har for alvor har begynt å snakke om. Jeg lærte veldig mye av denne dokumentarserien, og selv om den kan være veldig sterk, vil jeg gjerne at flere skal få den med seg, spesielt oss unge som ble født mange tiår senere.

Dokumentaren går i dybden på veldig mange tema, har med perspektiv og restaurerte opptak både fra amerikansk og nord- og sør-vietnamesisk perspektiv, og dekker episoder og hendelser som flere burde vite om. Som skytingen av studenter som demonstrerte mot krigen på Kent State University. Eller hvordan Nixon aktivt saboterte fredsforhandlingene mellom Nord- og Sør-Viet Nam, fordi han var redd han ikke kom til å vinne presidentvalget i 1968 hvis det ble fred i Viet Nam. Eller hvor ustabilt og korrupt rigiment i sør kunne være. Eller hvor brutalt og hensynsløst de amerikanske soldatene gikk frem i Viet Nam.

Skjermdump fra tv.nrk.no sin side for Vietnam-dokumentaren, som viser at programmer tilgjengelig i 14 dager til.
Skjermbilde fra tv.nrk.no

Grunnen til at jeg legger ut et kjapt innlegg om dette nå er at jeg akkurat tildeldigvis oppdaget at dokumentaren bare ligger ute på NRK i to uker til 😉 . Den er riktignok «dubbet» med norsk fortellerstemme, men fremdeles den beste dokumentaren du får om Viet Nam-krigen. Går du glipp av den på nrk.no, er det godt mulig du må betale for å se den et annet sted.

Så: hvis du ikke har sett Vietnam, anbefaler jeg den helhjertet. Sett av noen regnværskvelder til å se den. Du kommer ikke til å angre.

Leker med tanken om en blogg nummer to

Stemningsbilde i svakt, varmt lys av brettet til Fire in the Lake.

Eget bilde

Kort notis: jeg leker med tanken om å starte en ny blogg. Jeg har ingen planer om å legge ned Livet kan fly, men jeg liker å skrive om data- og brettspill, og føler ikke helt at altfor mye spillinnhold passer denne bloggen hundre prosent, i hvert fall når jeg ikke kan relatere det til ting jeg pleier å skrive om (som når jeg skriver om Life is Strange og for eksempel bruker spillene til å snakke om psykisk helse).

Så jeg leker med tanken på å starte opp en WordPress-blogg nummer to, som bare handler om brett- og dataspill, og lenke her til innleggene jeg legger ut. Blogg nummer to blir fremdeles på norsk, kanskje med unntak av noen få innlegg.

Hvis blogg nummer to blir noe av, laster jeg den nok opp om en uke eller to. Skal holde dere oppdatert 🙂 .

Oppdatering: islandwind.wordpress.com

Brettspillkveld i koronaens tid

Dette er historien om hvordan en avstandstur ble til en brettspillkveld, og hvordan brettspillkvelder kan fortone seg under en pandemi 2020. Hadde som jeg sa egentlig en avtale med en god venn om å gå en tur nå på mandag, men endte opp med å droppe det fordi vi bor en togtur unna hverandre og jo er rådet til å unngå kollektivtransport så mye som mulig. Det ble til at vi avtalte å snakkes på FaceTime isteden, men så fikk jeg en idé om at vi kunne spille bretspill i lag istedenfor.

Kjøpte brettspillsimulatoren Tabletop Simulator og lastet ned et par spill for en stund siden, og bestemte meg for å invitere på brettspillkveld istedenfor. Endte opp med å spille Wingspan med henne, broren min og kjæresten hans. På skjerm. Over nett.

Avstandsbrettspillkveld anno 2020 🙂 .

Vil du spille brettspill over nett kan du også prøve Vassal, som er en annet «brettspillsimulator» som er i 2D, men ikke koster penger, og også har et stort utvalg spill. Hvis du vil bruke programmene til å oppdage nye brettspill kan du laste ned regelbøker fra blant annet Boardgamegeek.com. Utgiverne av brettspillene syns ikke å ha noe imot at folk spiller dem over nett og til og med legger ut gratisutgaver av spillene deres på Steam, det er faktisk en del av dem som til og med offisielt støtter dette, kanskje fordi de satser på at skal kjøpe det faktiske spillet fysisk hvis de liker den digitale utgaven. Det er jo tross alt ingenting som slår den ekte brettspillopplevelsen hvor dere sitter samlet om et fysisk brett.

Boardgame Simulator har imidlertid også en del offisielle spill du kan kjøpe, til en langt lavere pris enn om du skulle hatt dem som brettspill. Wingspan kostet for eksempel (#ikkesponsa 😛 ) bare 60 kroner, mot det fysiske brettspillet som sikkert koster en fem-seks hundre. Uansett anbefaler jeg varmt å sjekke ut Tabletop Simulator eller Vassal hvis du skal tilbringe tid med venner nå i disse koronatider 🙂 .

Wingspan viste seg forresten å være et lettlært, forseggjort og koselig spill som passet veldig bra for venner og familier med brakkesyke, eller til å spille over nett.

Redigert: det er også et gratis brettspill-program på Steam som heter Tabletopia. Har ikke prøvd det selv, men kan være verdt å prøve hvis du ikke vil betale for Tabletop Simulator.

Ellers har det vært visning i leiligheten min et par ganger, siden jeg har bestemt meg for å flytte ut til sommeren fordi jeg vil finne noe litt rimeligere, eller eventuelt noen å flytte sammen med. Stresset med å få tatt oppvasken og få leiligheten ryddet og vasket til første visning, men etterpå var det bare deilig å ha en nystriglet leilighet.

Jeg har også blitt flinkere til å gå på tur, både korte turer oppover bakkene, kanskje med noe varm kaffe i en thermoskopp, og lenger turer som også gir meg så mye. Gikk fra byen til Fantoft en kveld forleden (syndet riktignok og tok nattbussen tilbake), og gikk en tur gjennom Nygårdsparken, over den lille broen vi bergenserne kaller Småpudden, og opp i Solheim mens det var visning i leiligheten min idag. Det var strålende sol ute, og en god del folk som var ute, og det gjorde meg så glad. Ser flere og flere store og små vårtegn, som at den rennen de har laget til pynt utenfor Bystasjonen har fått vann igjen, at folk går med mindre og mindre klær, og at noen hadde tatt med seg hengekøye til Nygårdsparken 🙂 .

Hengekøye og sol

Idyll.

Ellers har jeg fått SMS om at permisjonen blir forlenget til minst 4. mai, noe som betyr to uker til med «ferie» med forbud mot kollektivtrafikk, lange turer, reiser og det meste av sosial kontakt med venner. Har i det minste forhåpentligvis flere bretspillkvelder å se frem til 🙂 . Fikk også penger idag, så har fått kjøpt inn en del mat og noe godt.

Kanskje jeg skal lage et eget innlegg om brettspill jeg kan anbefale til Boardgame Simulator, eller i virkeligheten.

Stå på!

Spillanbefalinger: kosespill

Det skjer mye ute i verden idag, og mange av oss har óg liv og hverdager som gjør oss stresset og sliten. Da er det deilig å koble av med et brett- eller dataspill, men dessverre er mange av disse igjen også ganske krigerske, stressende eller, vel, litt ødeleggende for vennskap 😛 .

Nå i romjulen fikk jeg imidlertid fått prøvd ut hele tre nye spill som bare var koselige og avslappende, og som også spilles på veldig kort tid, så vi ikke trengte å sette av en time eller mer til en omgang. Alt i alt er alle tre perfekt avkobling etter en lang, stressende eller tung dag.

Et lite tips før vi begynner: hvis du sjekker det lokale biblioteket ditt, er det godt mulig at du kan låne med deg brettspill hjem så du får prøvd dem før du kjøper dem. Bor du i Bergen kan du låne Tokaido fra biblioteket i sentrum 😉 .

 

Tokaido

Tokaido er et ganske ukomplisert spill som handler om at du og vennene dine er på reise gjennom Japan på Tokaido-veien, og målet er å samle så mange opplevelser som mulig, som å bade i varme kilder, prøve tradisjonelle japanske matretter, ofre ved templer, eller stifte nye bekjentskap. Siden hvert type stoppested har et veldig begrenset antall plasser, og det alltid er spilleren som ligger bakerst som får flytte brikken sin, må du hele tiden bestemme deg for når du vil prøve å nå et stoppested før det blir blokkert, og når du vil reise saktere og få med deg så mange steder som mulig.

Spillet belønner deg for å spesialisere deg og for eksempel ha prøvd mange forskjellige matretter, så hver spiller kommer til å ha sin strategi for hvilke steder hen har lyst å besøke, noe som igjen betyr at du kan sperre for andre spillere så de ikke når sine mål.

Tokaido kan se komplisert ut ved første øyenkast, siden spillet har en del forskjellige typer kort, og hvert type stoppested håndteres på en forskjellig måte, men det går raskt å lære og går også veldig kjapt å spille, og det at de forskjellige stedene er forskjellige hindrer også spillet i å føles monotont.

Tokaido er et veldig vakkert og forseggjort spill, og skikkelig avslappende selv om det tross alt går ut på å sperre for de andre spillerne. Både Tokaido og Bärenpark er også lagd så spillerne kan ligge veldig likt frem til poengene telles opp på slutten av spillet, så du ikke vet hvem som har vunnet før spillet er over, noe som gjør spillene spennende helt til siste trekk.

 

Bärenpark

Bärenpark.jpg

Bärenpark er et superenkelt spill som passer både til barn og voksne, og går ut på at du begynner med et kvadratisk brett som er tomten til bjørneparken din, og at du strategisk skal trekke «tetris-brikker» med forskjellige former så du dekker tomten din. Hver brikke må plasseres inntil en eksisterende brikke, og brikkene må også passe inn i et tomt område på tomten din. Hvis du har spilt Ubongo, som også handler om å få brikker med forskjellige former til å passe inn på et brett, får du kanskje litt samme følelse av Bärenpark.

Hver tomt har et rutenett med forskjellige ikon som bestemmer hvilke nye brikker du kan trekke. Du har valget mellom bjørneinnhengning-brikkene som gir poeng, «park»-brikker som ikke gir poeng, men som hjelper deg å fylle tomrom eller nå nye ikon, eller nye tomter så du får plass til å legge ut flere brikker. Du kan bare legge ut én brikke hver tur, så du må tenke flere turer fremover i tid. Spillet er over når en av spillerne har fylt inn fire tomter.

Spillerne får poeng for hver tomt de klarer å fylle inn, og for hver bjørneinnhengning som er lagt ut. Mange av brikkene fins det bare én av, og brikkene du har flere av er verdt færre og færre poeng jo flere av dem som alt er trukket. Det er også verdt flere poeng å klare å fylle inn en tomt tidlig.

Bärenpark er et enkelt spill som er lett nok for barn å lære (spillet er for barn fra 8 år og oppover ifølge esken), men samtidig dypt nok til at du kan ha det gøy med det som voksen.

 

Baba is You

Baba is You (3)

Jeg hadde aldri engang hørt om et spill som Baba is You før jeg så videoer om det på YouTube. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å kjøpe meg noen flere ting eller spill etter julestria, men dette måtte jeg bare ha. Konseptet i Baba is You er at du kontrollerer en liten sauefigur som skal løse små grubleoppgaver for å komme seg fra brett til brett, som å dytte stener ut av veien på en bestemt måte for å rydde en korridor så du når et flagg. Reglene står oppslått på hvert brett — Baba er deg, murvegg er stopp, flagg er seier, stein er dytt, og så videre.

Den geniale vrien i Baba is You at du kan flytte på ordene i selve oppslagene for å skrive om reglene til brettene. I bildet over begynner du for eksempel ved å flytte «STOP» ut av veien så murveggene som omgir deg ikke stopper deg lenger. Med andre ord er utfordingen å finne ut hvordan du kan skrive om reglene for å runde hvert brett. Du kan for eksempel vinne ved å bestemme at du skal nå en stein og ikke flagget, eller så er det kanskje steiner og ikke nøkler som åpner låste dører. Faktisk er det ikke engang sikkert at Baba alltid er deg. Reglene varierer fra brett til brett, og noen ganger er opptil flere av dem «låst» så du ikke kan forandre på dem, noe som gir deg gode rammer å jobbe rundt for hvert brett og gir utviklerne veldig stor frihet til hvordan de utformer oppgavene sine. Spillet introduserer også nye gjenstander og konsepter hele tiden, samtidig som det bygger på ting du allerede har lært, noe som gjør brettene utrolig varierte.

Baba is You (2)

Variasjonen i brett og regler, og bruken av «låste» regler, gjør at du ikke bare kan finne et knippe teknikker som virker og bruke dem på alle de resterende brettene. Spillet er også bygd opp så du lærer enkle regler og teknikker tidlig i spillet, som spillet så bygger på i senere brett, samtidig som spillet gradvis innfører nye elementer, slik at du hele tiden må tenke nytt. Du har også alltid flere brett å velge mellom, så hvis du virkelig står fast et sted kan du prøve andre brett og komme tilbake senere til nøtten du ikke skjønner.

Musikken og grafikken i Baba is You gir en koselig og avslappet stemning, og brettene er heldigvis så langt (etter to og en halv time) veldig varierte og kreative. Jeg liker også at brettene utfordrer deg på så mange forskjellige måter, og hvordan de tidlige brettene lærer deg å takle forskjellige utfordringer som spillet så bygger på i senere brett, sånn at du hele tiden må tenke nytt. Noen av regelkombinasjonene er også utrolig morsomme å bare eksperimentere og leke med, og det var flere ganger at jeg bare måtte le da jeg endelig skjønte hvordan jeg skulle løse et brett.

Baba is You (1)
Et av de mer kompliserte «ekstrabrettene».

Forresten: 10% av inntektene til Baba is You går til veldedige formål 😉 .