Forfatter: Øyvind

En zen-historie

Øyvind Uncategorized

En mann som ønsket å lære kampsport, gikk en dag til sin lærer og spurte hvor lenge det ville ta før han kunne mestre dette. «Det tar 10 år», sa læreren.
Eleven var utålmodig, og han ønsket å lære det raskere. «Jeg lover å arbeide svært hardt, og å trene mange timer hver dag», sa studenten. Hvor lang tid vil de ta da?»
Læreren tenkte seg om en stund.
«Tjue år», sa læreren.

–Fra pensumboka «Bære eller Briste»


Læreboka spør så: «Hva forstod du av denne historien?» Bare å dele din tolkning under 🙂

Om sosialt arbeid, to uker inn i året

Øyvind Studentliv
Siden jeg nå går bachelor sosialt arbeid (to uker så langt, som bare har flydd), tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om hva faget egentlig går ut på, i tilfellet noen lurer. Sosialt arbeid er en fellesbetegnelse på veldig mange forskjellige yrker, og arbeidsplasser kan være NAV-kontorer, psykiatriske sykehus, skoler, rusinstitusjoner, osv.

Studiet krever at du leverer en attest fra Politiet om at du ikke har gjort deg skyldig i alvorlige forbrytelser, som grov vold og seksuelle overgrep. Har du denne typen paragrafbrudd på samvittigheten, risikerer du å ikke bli tatt opp. I tillegg har vi noe som heter sikkerhetsvurdering, som vil si at du i løpet av studiet vil bli vurdert ut ifra hvor godt du ivaretar andres sikkerhet og rettigheter. Vurderingen er i effekt 24/7, og vi ble advart om at selv handlinger utenfor skolen/praksis, som å oppføre seg truende eller usømmelig på fest, kan få konsekvenser for utdanningen vår. Gir en viss trygghet å vite at ikke hvem som helst slipper inn.

§ 2. Skikkethetsvurdering/definisjon

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Mer om vurderingen her.


Faglig har vi hatt et ganske variert opplegg. Jeg var redd for at vi bare skulle sitte med snutene begravd i bøker i tre år, og det blir nok for så vidt veldig mye av det óg, men vi har hatt masse spennende aktiviteter også. Den ene dagen skulle vi opp på scenen og svare på forskjellige verdispørsmål, som «hvor godt er samfunnet tilrettelagt for alle innbyggere», «ville du fortalt det til en god venn hvis partneren hans/hennes var utro», eller «bør homofile få adoptere barn». På de første spørsmålene skulle vi stille oss ved et tall, fra 1 (sterkt enig) til 5 (sterkt uenig), og så skulle de som hadde stilt seg ytterst diskutere med hverandre. De aller fleste stilte seg på 3, bortsett fra på siste spørsmål, da sto alle på 1 (Noe sånt som «Det er sosionomens oppgave å hjelpe folk å se nye muligheter»;)).

I den andre delen skulle vi sitte i ring på scenen og diskutere forskjellige påstander. Var vi enige, skulle vi reise oss, var vi uenige skulle vi bli sittende. Så måtte alle som sto utdype synspunktet sitt én etter én, for så å bli svart av de som satt. Så gikk det på håndsopprekning etter det. Ble en veldig konstruktiv og høflig diskusjon, med mye innsikt og mange modige innspill.

Før det igjen hadde vi i gruppene intervjuet hverandre og hatt fremføringer om medlemmene i gruppa, og en annen fremføring om hvordan vi forestilte oss selv som fremtidige sosionomer. Har i bunn og grunn fått stått veldig mye på scenen, noe jeg ikke har det aller minste imot.

I nær fremtid skal hver gruppe intervjue en sosionom, for så å skrive rapport om intervjuet og holde foredrag om prosjektet foran resten av klassen. Dette blir vår første eksamensoppgave. Neste semester skal vi ut på to ukers praksis, gleder meg faktisk, skal bli godt å komme ut i felten og jobbe. På andreåret er hele vårsemesteret satt av til praksis, og ifølge professoren vi hadde i dag er mange av studentene ute i sosionomyrket allerede før de er ferdige med tredjeåret. Føler meg veldig trygg som tar sosialt arbeid, vi hører veldig mye om at vi er sikret arbeid ved endt utdanning, spesielt oss gutter, som det faktisk er ganske mange av i klassen;).

Vurderer faktisk å se om jeg har råd til et år eller to med sirkusutdanning ved fullført bachelorgrad, når jeg har sosionomutdanningen som «sikkerhetsnett» å falle tilbake på. Driver og ser på muligheter for å bli sirkustrener når jeg blir stor, og bruke nysirkuset som redskap for å hjelpe utsatt ungdom ved å fostre fysisk form og psykisk helse gjennom fysisk sirkustrening, og den ufattelige stoltheten det fører med seg å lage og fremføre sirkusforestillinger foran publikum. Har hørt fra flere innen sirkusmiljøet at dette er blitt gjort før med stort hell, men må vite konkret hva som kreves av meg av utdanning og tiltak for at dette skal bli en realitet. Får legge fram «drømmen» for en rådgiver eller lærer.

HISF sin nettside er her: http://www.hisf.no
Full studieplan finner du her: http://studiehandbok.hisf.no/no/content/view/full/9179

Kuleste folka på Sovesal 2

Øyvind Studentliv
Sosialt arbeid 11-12, første uke
Det er ikke bare hybler som er etterspurt for tiden.
Eget bilde.

Ankom Sogndal, eller snarere Vesterland feriesenter, nesten halvannen mil unna, med blandede følelser og lettere angst for at jeg ikke ville finne noe sted å bo, og ville måtte bo på sovesal i en evighet, og skulle så inderlig ønske at jeg hadde sendt søknad om bolig tidligere så jeg bare kunne ha flyttet rett inn i en leilighet istedenfor å måtte bo på sovesal. Hadde ikke mye tro på opplegget, tenkte det bare ville være et sted jeg tilbrakte nettene. Så feil kan man ta.

Er faktisk utrolig takknemlig for uken på Vesterland. Vi endte opp i en rimelig liten sal og fikk sove der gratis, og jeg fikk god kontakt med mange av de andre beboerne, det ble et veldig sosialt miljø. Endte opp med å tilbringe noen kvelder med et par andre der mens alle andre var ute og drakk og festet. Er spesielt to stykker der jeg er evig takknemlig for at jeg ble kjent med som jeg er evig glad for at jeg har, og en av dem hadde jeg kanskje aldri blitt kjent med hadde jeg ikke havnet på Vesterland:). Ville lagt ut bilder, men er fremdeles skeptisk til å legge ut bilder av folk på bloggen uten deres tillatelse.

Så alt i alt, på tross av at vi bodde 14 kilometer unna bygden og måtte ned i en offentlig svømmehallgarderobe for å dusje, og hadde minimalt med privatliv, var det en flott uke. Er også takknemlig for de flotte heldedikerte fadderne vi sosionom-elevene har fått oss, de har vært kjempeflinke til å aktivisere oss og svare når vi hadde spørsmål. Klassen min virker også veldig grei, vi er hele 50 stykker, men er inndelt i mindre grupper vi skal jobbe sammen med, så hele klassen er samlet bare når vi har forelesninger og sånn. Det at klassen er såpass stor som den er betyr også at vi har et bredt spekter av kvalifikasjoner og livs- og yrkeserfaring i klassen vår. Vi er allerede forholdsvis åpne med hverandre, og tror dette bare vil øke med tiden, tror vi vil bli en veldig sammensveiset gjeng.

Vakre bygden!
Eget bilde.

Fikk til slutt hybelplass, og flyttet inn i går. Bor nå i en «dubletthybel», dvs. at når du kommer inn «ytterdøren» fra gangen står du i verdens minste kjøkken med dører inn til to separate hybler og et bad. Hybelen er forholdsvis stor, betydelig større enn den på folken, og koster bare 2500 i måneden, men jeg vet ikke om jeg vil bli her hele året. Er i «Studentheimen», en stor og stygg betongkloss som for så vidt ligger nær sentrum, men som ikke akkurat ser så veldig fin ut, og hvor det er fest hver helg, noe som for så vidt er sosialt nok, men som jeg forutsier at vil ødelegge for nattesøvnen de gangene jeg er skikkelig trøtt og bare vil sove. Tenker egentlig så smått på å få meg leilighet hvor jeg slipper å dele bad, kjøkken og vaskemaskin med andre, men vil se dette an. Sparer jo mye på å bo her, og det er penger jeg vil få bruk for senere.

Føler alt i alt at den siste uka har vært knallbra, må bare bli flinkere til å bli med på ting og sosialisere meg:). Er ikke alltid så meningsfylt å feste når du ikke drikker, men har funnet ut at sirkusbakgrunn er en veldig god ting å ha når du er ny og sjenert og folk spør deg om hva du har drevet med;). Har og meldt meg på masse studentaktiviteter, typ klatring og padling og Revy og Teater. Håper på å legge inn litt nysirkus i sistnevnte;).

 «Du møter ikke nye kulturer, du møter medmennesker.»
–fra én av fagbøkene mine, «Bære eller briste»

Tomorrow I’ll be on my way

Øyvind Psykisk helse, Uncategorized
Kilde
Da var nedtellingen over. Sogndal i morgen.
 
Har for å være helt ærlig veldig blandede følelser for dette, er selvfølgelig glad for å dra fra Bergen og være ferdig med ferie og gjøre ting, men har det ikke helt 100% greit for tiden. Føler jeg kaster meg ut i et prosjekt jeg ikke vet om jeg er klar for, men vet også at jeg har veldig lite å tape på å prøve. Skulle det i aller verste fall skjære seg, har jeg tross alt ikke tapt mer enn noen måneder av livet mitt, og kan begynne fra scratch igjen neste høst. Vet det ikke nytter å stresse med å få ting gjort, ting tar den tiden de tar, og jeg har dårlige erfaringer med å ikke høre på signalene til kroppen og pushe meg for hardt fordi jeg vil nå målene mine så fort som mulig. Men fem eller 10 eller 20 år fra nå vil det jo ikke spille noen rolle om jeg nådde dem litt etter alle de andre. Det er det som er så lett å glemme.
 
Tenker på et utsagn fra behandleren til en venninne av meg, da vedkommende mente at hun pushet seg for hardt når hun bestemte seg for å flyttet fra et sted til et annet. «Du hopper utfor et stup med altfor liten fallskjerm». Jeg føler det litt på samme måten, bortsett fra at jeg ikke akkurat får assosiasjoner til å falle, snarere til å fly, og da er vel vinger egentlig en bedre metafor. Jeg har valget mellom å bli på den trygge bakken, eller å lette og fly gjennom livet og se hvor det bærer. Jeg vet bare ikke om jeg har store og sterke nok vinger, eller om jeg vil klare å lande mykt om de skulle svikte. Kom til å tenke på (av alle ting), Ikarus fra den greske mytologien, som styrtet til sin død fordi han presset seg for hardt og ville fly for høyt. Lærdommen jeg burde trukket fra myten om Ikarus er at du ikke må presse deg for hardt, at du ikke må gjøre vilje til overmot. Om du setter realistiske mål og våger å tar deg tid, vil du til slutt nå dem.
 
Vingene holder hvis du flyr forsiktig.