Hadde en utrolig lang dag igår — dro hjemmefra halv åtte, møtte på jobb ni, dro derfra syv på kvelden og kom hjem ni — men noen gang er det de lange dagene som er de beste 🙂 . Ble også en lang dag for hestene, men tror de stort sett koste seg.

Lille Gormen var full av energi, noe jeg merket allerede da jeg tok ham ut fra luftegården. Vi hadde en barnehage på besøk, og da deler vi inn barna i grupper og har forskjellige «poster» på gården, som natursti, fjøs, kjøring med hest og vogn, og så videre. Én av «postene» er at vi står med hest og lar barnehagebarna strigle og sitte på hesten, og vi pleier bruke Gormen fordi han vanligvis er tålmodigheten selv, selv med barnehagebarn.

Igår skjønt jeg derimot fort at han overhodet ikke var interessert i å stå stille, så det endte med at vi slapp ham ut i luftegården igjen etter bare én gruppe og hentet inn Blues, som vi også ofte bruker med barnehagebarn fordi han er veldig sosial og nysgjerrig på nye folk, og superglad i å stå og bli kost med. Blues er imidlertidig ikke like flink til å stå stille som Gormen, så han insisterte på å bare spasere bort fra benken en del ganger, så jeg måtte leie ham tilbake. Hadde selvfølgelig grime og leietau på ham, men er ikke så lett å holde igjen en hel hest når den har bestemt seg for å gå 😉 .

Men 6. juni var også en viktig merkedag for hestene: det var da de skulle flyttes ut på beite! Men siden Gormen var så full av energi, bestemte jeg meg for at han kunne få en leietur rundt naturstien først. Først måtte jeg imidlertidig ta på ham fluemasken som han må ha på seg siden han ikke klarer å vifte vekk fluer fra øynene med den korte «afroluggen» sin.

Masken er litt vrien å ta på siden Gormen misliker den sterkt, og ikke bare løper han når han er i luftegården og ser meg komme med den, men jeg må feste borrelåsene rundt grimen samtidig som jeg holder en ganske lite samarbeidsvillig ponni stille — til og med Gorm har en grense for tålmodigheten sin, og det virker som den slutter et sted før «teit magedansergreie over øynene». Han driver også støtt og stadig og «mister» den på beite, så jeg tror vi må finne en bedre måte å feste den på, eller bruke nettet som dekker hele hodet.

Noen er misfornøyd med magedansermasken sin 😉 .

Når vi først kom oss ut på tur var han imidlertidig bare storfornøyd, og 20 år gamle hesten var nær å slå over i trav omtrent hele runden rundt. Virket som han riktig koste seg på den lille turen vår, og da jeg slapp ham på beite med de andre etterpå måtte han ta en liten gledesdans på engen. Det er utrolig godt å se ham så glad og lykkelig.

Var egentlig ferdig på jobb klokken 15, men hadde bestemt meg for å bli igjen dels fordi det er så koselig å være med gjengen som kommer og er med hestene tirsdag-ettermiddagene, men også fordi jeg hadde tatt med sovepose, liggeunderlag og tretelt som jeg hadde tenkt å gi til en i «speidertroppen» fordi hun bor der vi skal gå tur fra og jeg da får mindre å drasse på dagen jeg faktisk skal på tur. Selvfølgelig kunne ikke hun komme denne dagen, men hadde heldigvis plass i skapet mitt til alle tingene mine, så de får bare ligge der til hun kommer neste uke 🙂 .

Siden hun som ikke kunne komme egentlig skulle striglet og ridd Gorm, steppet jeg inn som vikar og børstet ham og fikk fjernet enda mer islandshest-vinterpels før jeg leide ham med på tur mens de andre red. Han hadde fått brent mesteparten av «kruttet» da og var langt roligere, men jeg håper han satte pris på å få være med på tur.

Stakk også bort til «godtebutikken», fôrrommet hvor vi oppbevarer kraftfor og frukt og grønt til dyrene, og hentet belønning til ham og de andre hestene 🙂 .

Var kjekt for hestene å komme ned på beite igjen etter at vi var ferdige med dem, og jeg fikk tid til en kjapp leietur med Pondus og, siden ingen hadde brukt ham den dagen.

Kom meg endelig av gårde fra gården klokka syv, og begynte på veien hjem, bare avbrutt av en tur innom kebabstedet på Øyrane for å kjøpe en stor rullekebab 😉 .

Pondus på tur, og Molnar og Vårtind på beite 🙂