Besøk fra Trondhjem, og en trollmann fra Os

Øyvind Anmeldelser

Vet det har vært stille her i det siste. Sitter og jobber av og på med et innlegg jeg ikke helt vet hvor jeg vil med, og er litt tiltaksløs. Denne uka skulle jeg egentlig hatt besøk av en god venn fra folken, noe både jeg og henne har gledet oss veldig til, men dagen hun skulle ta bussen hit, fikk hun omgangssyken og måtte avlyse hele besøket, så er litt deppa over det. Men har hatt besøk av tante og kusine over helgen, og vi fikk både bakt og sett en fantastisk teaterforestilling, fremført av en amatørteatergruppe kalt Bergen Amateur Dramatic Society, eller BADS, som ble stiftet av britiske Rosemary Lund som fikk «teaterabstinenser» etter at hun flyttet til Bergen fra teatermiljøet i hjembyen i England. Den britiske innflytelsen var tydelig, og skuespillerne i stykket vekslet til og med mellom å snakke norsk og engelsk, noe som føltes litt rart i begynnelsen, men som jeg syntes fungerte utrolig godt, og ga stykket et unikt preg.

Stykket BADS satte opp var den britiske klassikeren Trollmannen fra Oz, med handlingen lagt til Bergensområdet, og jeg er glad jeg fikk sett det både fordi jeg ikke kunne historien fra før, og fordi det virkelig var en fantastisk forestilling. De kombinerte sangene og karakterene i den klassiske historien med nye innslag, som da revene til den onde heksa brøt ut i dans til Ylvis’ The Fox, og de hadde skuespillere, både barn, voksne og tenåringer, som tydelig var helengasjerte og virkelig ga alt!

Sjangeren var noe som het «British panto» som jeg aldri hadde hørt om før, men som er veldig populært i England. Forestillingen var en slags musikal med historien om Dorothy som havner i Os som ramme, og innslag av dans og sang. En stor del av konseptet var at publikum skulle bidra, som oftest ved å rope magiske trylleord, eller ved å svare skuespillerne på scenen («there is no one behind me?!», «yes there is!»). Litt vanskelig med et sjenert norsk publikum, men også en av tingene som ga forestillingen et eget preg, og gjorde stemningen enda bedre.

Jeg hadde en slags «magisk» følelse i meg etterpå som jeg ikke har følt siden jeg så Wear it Like a Crown av Cirkus Cirkör, det var faktisk litt rart å gå ut døra til Kulturhuset og være ute i den virkelige verden igjen😉. Kan helhjertet anbefale BADS til alle som måtte befinne seg i Bergensområdet!

Fikk tid til en bytur og noen brettspill óg, og siden det var fastelavenshelg satte vi av kveld til baking óg. Hadde det kjempehyggelig med dem, men ble en nedtur at Benni ikke kunne komme, sånn i og med at vi hadde gledet oss i over en måned og det hadde vært utrolig godt å ha henne her igjen. Det skjer pent lite i livet mitt for tiden, klarte å vrikke ankelen min igjen da jeg var ute med hunden igjen, og det var vel den største tingen utenom det vanlige som skjedde meg denne uka. Sitter og hører på det nydelige bergensværet i mørket utenfor, og tenker at det hadde vært utrolig godt å få besøk av ett stykk Stavangårjente omtrent akkurat nu. Får satse på at vi treffes igjen så fort som overhodet mulig🙂!

På tur i regnet

Øyvind Hundeliv, Ut på tur!

For rundt en uke siden sto jeg opp ekstra tidlig og bestemte meg for å hente avisen, noe det ellers aldri er jeg som gjør. På vei ned trappa sklir jeg selvfølgelig på glatta og forstuer ankelen. Måtte ta det med ro en liten stund for å la foten komme seg, men i dag følte jeg tiden var inne til å legge ut på en skikkelig tur med gordonsetter Sasha igjen. Det lå fremdeles en dis over dalen da jeg gikk fra huset, og selv om det ikke regnet var det «grått» og veldig stemningsfullt ute.

Yndlingsturen min er opp fjellet til gapahuken, men med skadet ankel turte jeg ikke begi meg opp der, så jeg gikk ned til fjorden istedenfor. Nedover mot fjorden er det idylliske trange veier med hvite trehus og koselige bortgjemte hus med trær og hekker rundt, og både jeg og Sash liker å gå bort fra hovedveien og utforske. Hun er litt mindre begeistret når jeg tar frem mobilen for å ta bilder, men det er så mye vakkert der inne at jeg bare må, og da må hun bare finne seg i å stå stille, selv om jeg føler hun har like mye energi i seg som en unghund.

Helt nede ved vannet er det naust (båthus) og et par holmer, og de som er heldige nok til å bo her nede kan se helt ut til enden av fjorden.

 

Et sted i vannkanten er det noe som ser ut som en gammel kanonstilling. Det er flust av gamle bunkere, skytestillinger og skyttergraver rundt fjorden, og jeg ser for meg at tyskerne bygde plasserte en kanon her, som skulle vokte fjorden mot fiendtlige krigskip. Men nazistenes Nazi-Tyskland er borte for alltid, og nå vokser det et tre her istedenfor. Synes det er en fin symbolikk🙂.

Flinke meg klarte å vrikke ankelen igjen rett etter at jeg tok dette bildet fordi jeg tråkket oppi et hull jeg ikke så, så jeg bega meg hjemover. Sash ville ikke snu der og da, men hun var kjempefornøyd med turen som helhet🙂.
Får se å legge meg og sove, så er det én dag mindre til tante og kusine kommer på besøk🙂. Stå på!

Sanitetsvakt og psykisk førstehjelpskurs

Øyvind Hjelpekorpset

Da har jeg vært på grunnkurs psykisk førstehjelp, som del av den første klassen som fikk kurset noen sinne🙂. Fikk utlevert et tykt hefte og fikk undervisning om alt fra traumereaksjoner til hvordan du kan være en god lytter.

Kunne en god del av stoffet fra før, men var óg en del som var nytt for meg. Spesielt delen om «krisekidnapping» ga meg noe å tenke på. Det handlet om hvordan hendelser ofte blir «kapret» av andre, det være seg enkeltpersoner eller grupper, altså at de som er rammet ikke får bestemme premissene for omsorgen som gis. For eksempel hvis du får vite at en venn av deg har mistet et familiemedlem, og du legger ut en kondolansemelding på veggen hans eller hennes uten at hen har sagt at det er greit.

Kanskje hen tvert imot ønsket å holde det som hadde skjedd for seg selv, og det overhodet ikke var meningen at du skulle fortelle det videre til alle på vennelisten hens. På større skala er «krisekidnapping» ting som at noen arrangerer et fakkeltog uten å forhøre seg med pårørende, fordi tragedien har gått inn på dem, eller at en i utgangspunktet liten eller privat hendelse blir slått stort opp fordi noen vil slå politisk mynt på den. Ting som dette er nesten alltid godt ment, men er ikke alltid like kjærkomment for de som faktisk har opplevd tragedien eller krisen selv.

 

Kurset var egentlig på fem timer, men siden det begynte klokken seks om kvelden ble det kortet ned til fire timer, men vi fikk dekket en del stoff likevel, og det gjaldt alt fra forebygging til hvordan du lytter, og ting som hvilke faser du går gjennom under og etter en krise, og hvordan traumer kan arte seg. Anbefaler helhjertet kurset siden dette er noe alle kommer til å få bruk for, i og med at alle opplever kriser både gjennom seg selv og andre. Vi hadde ingen praktiske øvelser, bare forelesning med pauser, men tror det var tøft nok for flere som var til stede, og tror det hadde vært tøffere for meg óg hvis alt dette hadde vært nytt for meg, og vi i hjelpekorpset har uansett ringløype nå på onsdag hvor psykisk førstehjelp er én av tingene vi skal dekke.

ce1cc-img_20150124_124238

På søndag var jeg på sanitetsvakt for første gang, og passet på løperne under Maratonkarusellen. Hadde forventet at folk skulle «ligge strødd» på det glatte føret, men det ble ingen skader, i hvert fall ikke som vi fikk vite om, så for vår del bestod vakten for det meste i å sitte og skravle i bilen.

Kvalifisert førstehjelpskurs

Øyvind Hjelpekorpset
Da har jeg begynt på det 33 timer lange førstehjelpskurset jeg må ha før jeg kan bli aktiv i hjelpekorpset. Vi har fått utdelt noen tjukke hefter og bøker, vi har lært masse om førstehjelp og hvordan du skal håndtere nødsituasjoner med sårede og personer i sjokk, og vi øvde to ganger med et kasus med et ulykkessted hvor vi fikk brynt oss på hjerte-lunge-redning, forbinding av sår og håndtering av personer i sjokk. De neste fem kursdagene skal vi ha om alt fra anatomi og skadeforebygging til hjertestarter og psykososial førstehjelp. Tror mye av dette er ting jeg vil få bruk for senere i livet uansett, ikke bare i hjelpekorpset.
Har sagt det flere ganger før, men jeg er veldig glad for at jeg tok spranget og hev meg med i Hjelpekorpset. Jeg har hatt lyst til å hive meg med en god stund, men jeg trodde lenge at korpset var for «superhelter» som kanskje hadde årelang utdanning eller var supervant til å være ute i naturen. Det viste seg at det egentlig er noe «alle» kan bli med i, det eneste kravet er vel egentlig at du er fylt 17 år, pluss at du består de nødvendige kursene, selvfølgelig.

Nå har ikke jeg vært med på reelle vakter eller aksjoner ennå, men jeg vet selvfølgelig at det kan bli tøft óg, og jeg har blitt fortalt at noen ganger må du gå noen runder med deg selv før du bestemmer deg for å bli med, for eksempel hvis det er en fare for at et søk vil ta veldig lang tid og kreve mye av deg fysisk og psykisk, eller hvis korpset skal lete etter en antatt omkommet person. Da er det en trøst å vite at deltakelse faktisk er frivillig, og at du har lov til å si nei hvis du tror noe kan bli for mye for deg. Jeg har enkelte tema som er tøffe for meg, på grunn av ting jeg har opplevd selv, merket for eksempel at det var tøft å være på kurs om behandling av alvorlige blødninger etter å ha vært selvskader, og jeg har ennå ikke helt bestemt meg for hva jeg vil være med på og hva jeg bør stå over av aksjoner og sånn.

Nei, nå må jeg hoppe i dusjen og begynne dagen min, skal visst ha undervisning fra ni om morgenen til seks om kvelden i dag, om jeg skal tro timeplanen. Føles nesten som å ha begynt på høyskolen igjen (I wish), men blir nok bra.
Stå på!

Min natt i naturen

Øyvind Hundeliv, Psykisk helse, Ut på tur!

Da var klokka blitt fem, og jeg er beintrøtt etter å ha tilbrakt natta uten søvn i en gapahuk med gordonsetter Sash for å innvie 2015, Friluftslivets år. La ut i ellevetiden og var vel fremme der oppe rundt halv tolv, og gapahuken og alt inni så helt fint ut. Tror det må ha vært noen der oppe og ryddet opp der inne etter at vinden løyet, for det var så mange veltede trær rundt omkring, til og med ett som hadde veltet over gapahuken😉, at det var tydelig at Nina hadde vært på ferde her og. Skogholtet rett bortenfor så ut som en slagmark fordi det hadde veltet så utrolig mange svære trær der. Greit nok at gapahuken ligger i le, men tror ting i det minste må ha blåst over ende da vinden kom. Skal kanskje opp og ta bilder av alle de veltede trærne på dagtid, men det blir i hvert fall ikke i dag😉.

 

Jeg hadde pakket varme klær, ullsokker og sovepose, og gjorde opp ild i ovnen da jeg kom frem, så kulde var aldri noe problem. Det som gjorde at jeg fikk null søvn var at Sasha nektet plent å legge seg til å sove. Hun virket egentlig litt engstelig, men det hindret henne ikke i å insistere på å sitte på post foran gapahuken og se ut i skogen, noe som ble et problem fordi jeg var redd hun plutselig skulle få ferten av noe og sette ut i nattemørket. La hun seg først ned med meg, gikk det en veldig kort stund før hun reiste seg og forsvant ut igjen.

«Sove? Nei, jeg vil sitte her, blir det et problem?»

Jeg følte jeg ikke kunne legge meg til å sove selv før jeg hadde fått Sasha til å sove, noe som skulle vise seg å være komplett umulig. Måtte til slutt ta bånd på henne og nærmest beordre henne til å roe seg, og selv da ville hun heller ligge og se ut i mørket enn å sove. Tenkte der og da at finnes det en mer sta hund i verden enn Sasha er blitt nå på sine gamle dager, så vil jeg ikke treffe henne:p.

Litt før klokka fem bestemte jeg meg for å dra hjem litt tidligere enn planlagt, siden jeg uansett ikke ville få sove. Hadde egentlig planlagt å våkne når det var blitt lyst, fyre opp i ovnen og gå litt rundt og ta bilder, men det så uansett ut til å passe Sash helt utmerket å dra hjem til varmen tidlig, så tenker jeg i grunnen sikkert burde dratt hjem før, eller hatt med noen flere godbiter å distrahere henne fra alle luktene i skogen med så hun fikk roet seg 😉.

Er uansett utrolig glad jeg dro, for dette er noe jeg har planlagt og gledet meg til lenge, og jeg syns det er koselig å være i gapahuken selv når det er mørkt. Er også veldig glad for at jeg var så heldig med været som jeg ble. Det kom noe regn og noen heftige haglbyger, og jeg så noen lyn langt borte, men det var mildt og vindstille. Stolt over å ha gjennomført #nattinaturen med Sasha!

Med Sash ut i mørket

Øyvind Hundeliv, Ut på tur!

Merk: dette er ikke #nattinaturen-overnattingen min, men er en kortere tur jeg var på noen dager før

Vips, så var Sasha plutselig blitt en natteturglad hund. Har tidligere skrevet om hvordan hun blånektet når jeg prøvde å få henne med på fjelltur i mørket, men har som sagt bestemt meg for å trene litt med godbiter, så tidlig i kveld, etter mørkets frembrudd, var det på med hodelykt og ryggsekk, og så bega vi oss ut i mørket. Vi kom til foten av fjellet, Sasha satte seg på bakbena, og jeg fant frem noen godbiter hun er veldig glad i fra lommen.

Hadde forventet at hun kanskje gradvis ville bli mer og mer trygg etter hvert som jeg forsiktig prøvde, tur etter tur, men det er nesten morsomt hvor fort hun bråsnudde fra ikke å ville være med i det hele tatt til å akseptere tur i mørket uten noe problem. Hun hadde et par skeptiske øyeblikk til, men hun fikk godbit med jevne mellomrom hele veien opp, og en stor porsjon da vi var fremme i gapahuken, og for det meste gikk det helt fint. Hun fikk løpe løs, og tok noen «runder» på egen hånd, og deler av veien løp hun faktisk foran meg oppover. Ikke at jeg skjønner hvordan hun finner fram i mørket utenfor lyset fra hodelykten, men går ut ifra at hun bruker snuten mer enn øynene. Uansett virker det som om hun var helt trygg i mørket, hun tok noen små runder rundt gapahuken også mens jeg satt og rastet der.

Bilde tatt i bekmørke med mobilkamera og lys fra hodelykt :p

Oppdaget óg en ny sti fra gapahuken som jeg aldri ville lagt merke til i dagtid, fordi den var merket med reflekser som hang i trær, som jeg bare så fordi de lyste opp i lyset fra hodelykten min. Skal finne ut hvor den fører neste gang jeg er der oppe i dagslys😉.
Nå sover Lille Svarte Hund, og jeg bør vel snart finne køya selv. Gleder meg til å tilbringe natta i gapahuken den 14. Stå på!