Ut på tur!

#nattinaturen — en natt under åpen himmel

Øyvind Ut på tur!

Nå på tirsdagen som kommer planlegger jeg å ta med Sash opp på fjellet og se om vi kan få overnattet i gapahuken. Har hatt lyst å gjøre dette lenge, men fikk litt ekstra motivasjon fra et initativ fra Den Norske Turistforening, som innvier «Friluftslivets år» med å invitere folk til å sove under åpen himmel natt til 14. januar.

Sov under stjernene natt til 14. januar og bli med på å markera starten på Friluftslivets år! Statsrådane Thorhild Widvey og Tine Sundtoft har alt takka ja. Abid Raja er også klar. Tek DU utfordringa? Pakk soveposen, ta med varme klede og bli med på tidenes fellestelting, landet over!

Les meir her: friluftslivetsar.no

Har alt pakket sekken med alt jeg trenger, og planlegger å stikke opp i gapahuken, gjøre opp ild og rulle ut soveposen og ta det som det kommer. Det fine er at selv om gapahuken er nesten på toppen av fjellet, går det traktorvei hele veien ned, så det er veldig lett å ta seg ned om det skulle bli for kaldt, eller hvis været skulle bli skikkelig ille. Vet ikke om jeg får Sasha med meg, men kan prøve å «trene» litt på å ta henne med meg ut i skogen om natten og se hva det blir til. Hvem vet, kanskje jeg får tobeint selskap der oppe óg, er jo visstnok flere som skal sove ute den natten, og det er et populært turområde 😉.

«Veien blir til underveis, fokuser på eventyrene»

Ut i natta

Øyvind Psykisk helse, Ut på tur!

Stakk ut i skogen i uværet i natt, væpnet med varme klær og hodelykt. Jeg vet om en bratt sti som fører rett opp til gapahuken jeg nettopp skrev om, så jeg trosset vær, vind og vått terreng og bega meg oppover stien, og fyrte opp i ovnen og tente stearinlysene igjen når jeg kom fram. Fikk lyst til å dele det jeg skrev ned mens jeg satt der oppe i uværet.

Jeg sitter i gapahuken og hører på vinden ute i mørket. Ilden brenner ikke så godt som jeg skulle likt, men det er koselig nok som det er. Måtte bare ut, så jeg bestemte meg for å trosse uværet, så jeg pakket sekken og strøk på dør. Er utrolig koselig her om natten, skulle ønske Sasha kunne vært med, men det går jo ikke når hun er så mørkredd, så det er bare meg her. Det er rart, men jeg føler meg faktisk 100% trygg her oppe, tror det er fordi jeg «vet» at det ikke er andre folk her. Ingen folk, ingenting som kan skje.
Omtrent de eneste tingene jeg klarte å ta bilde av i mørket. 
Er langt fra så mørkt som det ser ut på bilene, men
kameraet mitt takler virkelig ikke å ta bilder i mørket 😉 .

Nå blåser det opp utenfor, men her inne er det lunt, og ilden brenner endelig friskt. Lue og hodelykt er tatt av og hanskene ligger på ovnen. Tydelig at ingen har vært her og gjort opp ild siden sist jeg var her, for kubbene flinke meg klarte å slukke forrige gang lå urørt i ovnen ennå.

* * *

Er så deilig å sitte og høre, men ikke kjenne uværet utenfor. Det blåser skikkelig nå, og selv om det ikke er noen vegg mellom meg og mørket, så merker jeg knapt vinden. Shit, nå blåste det opp skikkelig óg, kjenner jeg er veldig glad det blåser fra siden og ikke inn hit 🙂.

* * *

Har gått ut et par ganger for å se hvordan gapahuken ser ut på avstand med fyr i ovnen og stearinlysene tent. Den ser koselig ut, bedre enn da jeg kom og den mørke gapahuken nesten så «skummel» ut. Har prøvd å ta bilde, men det blir for mørkt for mobilen min.

* * *
La enda en kubbe på bålet, så nå brenner det friskt igjen. Jeg klarte faktsk å slukke det denne gangen óg, men klok av skade hadde jeg med et ekstra par tennbriketter. Kjekt å kunne lære av sine feil 😉. Kjenner jeg virkelig har vært heldig med vinden: stikker jeg så vidt hodet ut, kjenner jeg den kjempegodt, men her inne er det helt lunt. Eneste minuset er at jeg skulle pakket ned en Kvikk Lunsj og noe lesestoff 🙂.

Dro ned igjen da det bare var glør igjen av bålet, og er kjempeglad for at jeg tok turen.Det var ekstra «spennende» å dra ut nå som det blåste sånn, selv om jeg aldri kjente vinden så veldig når jeg var på vei opp eller ned. Tror det var fordi jeg gikk gjennom skog hele veien, pluss at jeg var veldig i le på vei opp.

Det var faktisk utrolig godt å sitte der oppe og bare slippe unna virkeligheten litt. Ikke noe tull, ikke noe drama, bare ro og fred. Følger en annen blogger som sier at en av tingene hun liker med tur er at hun slipper unna alt stresset med hverdagen, og i går kjente jeg virkelig at det var noe i det. Det var kjempekoselig i gapahuken, og jeg følte virkelig at det var et «friminutt» fra verden hvor jeg bare kunne slappe helt av.

Neste gang jeg skal opp tror jeg at jeg tar med flere varme klær, pølser jeg kan grille og den varme soveposen min, så får jeg se om jeg klarer å få sove der oppe i gapahuken!

Romjulstur

Øyvind Hundeliv, Ut på tur!

Har hatt verdens fineste fjelltur med Sasha. Andre juledag begynte deg å lave ned, og snart lå bygda under en hvit dyne av snø.

Siden jeg fikk en del turting til jul, bestemte jeg meg for å innvie dem skikkelig med et par turer med Sasha, først en kveldstur for å prøve den nye hodelykten jeg fikk i mørket (en tur som ble veldig kort, fordi det viste seg at hunden overhodet ikke var interessert i å oppholde seg i skogen nattestid), og i dag en skikkelig tur opp til en gapahuk med bålplass. Pakket ved, niste og noen andre ting i en ryggsekk og la av gårde med Sasha. Vi fikk en kjempekoselig tur, og hadde traktorveien vi gikk praktisk talt helt for oss selv. Det går en stund mellom hver gang vi får skikkelige mengder snø her i Bergen, og det var helt utrolig deilig å ha så mye snø igjen, den var vel 20-30 centimeter omtrent hele veien. Minuset var at snøen ble litt krevende for Sasha, og det var vel dels derfor hun ikke var helt entusiastisk på vei opp, for hun fikk en del store snøballer i ragget.
Tror vi bør gå til innkjøp av «kondomdrakt» til henne snart så hun slipper det, for vi måtte stanse flere ganger på vei oppover for å fjerne snøballer store som appelsiner. Ikke at det hjalp at hun insisterte på å ta fram valpen i seg og rulle seg i snøen ganske mange ganger på vei opp, noe som også gjorde at hun surret seg inn i turstrikket sitt og jeg måtte bruke tid på å få henne løs igjen 😉. Hun ville faktisk snu en del ganger oppover, men jeg bestakk henne med godbiter for å holde motet hennes oppe, spesielt når vi nesten var fremme og det bare hadde blitt meningsløst å snu og gå hele veien ned igjen heller enn å stoppe og raste.
Vel fremme så jeg at «gapahuken» hadde blitt kraftig bygd ut siden sist jeg var der oppe. Fra før av hadde det vært et «krypinn» med tre vegger og et ildsted foran, pluss benker, et lager ved, fyrstikker og stearinlys, pinnedyr, en gjestebok og bilder av kongefamilien, men for en tid tilbake satte noen inn en ovn, og nå hadde noen utvidet gapahuken rundt ovnen så den utgjorde midtpunktet, og bygget var nesten mer hytte ene gapahuk. Jeg la luftige planer om at jeg måtte overnatte her en natt med Sash, men la planene litt på is da jeg husket hvor mørkredd hun er.
Jeg pakket ut veden og fyrte opp i ovnen, ga Sasha en «lunsjpakke» og resten av godbitene, og tente stearinlysene i gapahuken så det ble koselig. Lysene hadde snødd delvis ned og blitt dekket av is, og det var vakkert å se isen smelte og renne nedover glasset. Tok av båndet på Sash så hun fikk løpe løs, men hun holdt seg for det meste «innendørs» eller nær gapahuken, og den ene gangen hun gikk ut for alvor måtte jeg ta en ny runde med snøballfjerning.

Etter en stund begynte bålet å dø ut, og da jeg prøvde å få mer liv i det sluknet det fullstendig, og siden jeg ikke hadde flere tennbriketter var det bare å blåse ut stearinlysene og begi seg hjemover. Sash var veldig klar for å dra hjem nå, hun fotfulgte meg rundt i gapahuken etter at hun skjønte at jeg holdt på å gjøre klar for hjemreise og løp foran meg hele veien ned av fjellet. Nådde ned i god tid før det ble mørkt og fikk i hunden middag, og hun lå rett ut i hundesengen resten av kvelden. Har lagt ut flere bilder og et par filmklipp på Instagram om noen er interessert 🙂 . Lastet og opp en filmsnutt du kan se på den gamle bloggen.

Se også: Ut i naturen: en naturlig helaften på NRK 🙂

Julegavehandling og redningsøvelse

Øyvind Hjelpekorpset, Ut på tur!

Skal ut på øvelse med Røde Kors hjeigjen i kveld, mest sannsynlig i regnvær og definitivt i stummende mørke. Vet ikke helt hva som skal skje, vet bare at vi skal på «ambulanseoppdrag utenfor vei» og at det blir en «litt annerledes øvelse». Jeg som bare har vært på én øvelse før vet ikke hva som er vanlig i første omgang, men gleder meg i hvert fall som en unge. Vet jeg kommer til å være god og sliten når vi er ferdige i kveld, og gleder meg til når vi er ferdige og jeg kjøper en rullekebab og stikker hjem for å kose meg med god samvittighet. Ikke bare er det spennende å være utei skog og mark i mørket, men jeg gjør også noe meningsfyllt, og jeg føler jeg lærer veldig mye hver gang jeg er på møte eller øvelse. Gleder meg til å lære mer om alt fra søk til førstehjelp og generelt friluftsliv fremover.

To lagkamerater. Bålkos etter forrige øvelse.

I mellomtiden driver jeg fremdeles og leter etter julegaver. Det er koselig å finne gode, passende, minneverdige julegaver til folk, og føler jeg begynner å komme i mål allerede. Jeg pleier å legge en del kreativitet i julegaveleting kan introdusere deg til nye ting du ikke ville oppdaget ellers, som en nettside jeg fant som solgte alle mulige rare dippedutter, og det er så koselig når noen åpner en presang og blir skikkelig glad for den. Det snødde så vidt for et par netter siden også, så det er nesten som om julestemningen begynner så smått å komme.

Ut på redningsaksjon

Øyvind Hjelpekorpset, Ut på tur!

For en tid tilbake tenkte jeg at jeg trengte noe å fylle dagene med, så jeg fyllte ut et skjema på nettsidende til Fana Røde Kors, og ble invitert til å bli med i hjelpekorpset. Jeg hadde min første dag der i forrige uke, og da var det foredrag om hvordan ledere organiserer søk, og hvordan de har utviklet seg den siste tiden. Det var kjempeinteressant, og passet veldig godt siden jeg var helt ny i korpset😉.

Mens andre sov eller var på fest, bar/trillet vi båre
ned en steinete grusvei i stummende mørke.

Denne uka skulle vi derimot ut på øvelse, og jeg gledet meg som en unge. Det hadde høljet ned tidligere på dagen, men da vi begynte søket var det heldigvis oppholdsvær. Vel fremme på Røde Kors-huset fikk vi utlevert kart og et kort briefing om at vi skulle lete etter en jente på 25 med diabetes som hadde vært på skogstur og ikke kommet seg ned fra fjellet igjen på grunn av at hun fikk føling. Så var det på med vester før vi bar en båre og annet utstyr inn i bilen og satte kurs mot den bekmørke skogen. Vi dro opp til et vann og opprettet en «base» ved et ildsted i vannkanten, og så var det bare å dra ut på leting. Vi øvde med bare vår egen gruppe, men øvelsen innebar at andre innbilte grupper deltok i nærheten av oss, og at politiet var involvert og kunne få inn nye vitneutsagn.

Siden vi lette etter en turgåer vi antok hadde blitt dårlig, gjorde vi et såkalt hurtigsøk, hvor vi lette på og nær stier med fokus på fremdrift, men siden sektoren vår hadde en god del store og små stier ble det til slutt en del gåing, og det tok en god stund før vi fikk melding om at politiet hadde sett savnede i et annet område og vi fant henne forholdsvis kjapt. Da vi fant henne var hun rimelig «borte», så vi fikk i henne litt av Kvikk Lunsjen jeg hadde tatt med og egentlig hadde planer om å spise selv, og løftet henne opp på en båre som vi så brukte et kvarter på å buksere ned en ulendt sti til Koordineringspunktet, hvor «pasienten» kviknet til og vi ble belønnet med bålkos.

Kjente jeg var sliten da jeg kom inn døra hjemme rundt midnatt, men øvelsen var kjempespennende å være med på. Kjente også at det var veldig spesielt å være ute i skogen i bekmørke, og vite at vi sikkert hadde vært rimelig fortapt uten hode- og lommelykt. Selv om det var et lite område med gode stier, var det en del kratt og forholdsvis tett skog, og mange høydedrag som hindret deg i å se så veldig langt, så jeg tror det må være lett for å gå seg bort om du må famle rundt der uten lys.

Gleder meg uansett til neste ukemøte med hjelpekorpset, og til førstehjelps- og sambandskursene jeg må ha for å lov å delta i virkelige søk eller sanitetsvakter. Det er godt å ha noe å fylle dagene med, spesielt når det er noe så viktig og meningsfylt, og jeg vet jeg kommer til å lære veldig mye i løpet av ukene og månedene som kommer. Tenkte òg på at det sikkert tidsnok blir alvor, selv om det bare er spennende og gøy nå mens jeg er under opplæring.

Kaland by night

Øyvind Langtur, Psykisk helse, Ut på tur!

Noen ganger må jeg bare ut av huset. Som oftest når jeg drar på langturer, enten det er med Sash eller på min kjære sykkel, så er det helt på impuls; jeg føler bare at okei, nå må jeg ut i naturen, eller for den saks skyld til bensinstasjonen eller McDonald’s for å kjøpe nattmat ;p . Et hendig og fint instinkt å ha :3 .

Denne gang dro jeg ut på en lang, lang sykkeltur og «oppdagelsesferd» midt på svarte natta, omtrent helt på impus, bare på med regnjakke, refleksvest og hjelm og ut døra. For å komme til Stall Henne, hvor jeg driver og rir, må jeg rundt et stort vann som heter Kalandsvannet. Jeg har alltid syklet om vest- og nordsiden, siden det er kortest når jeg skal i stallen, men jeg vet det går veier rundt hele vannet, så i natt bestemte jeg meg for å prøve sørsiden. Gang- og sykkelveien jeg red sykkelen på er ifølge Wikipedia en gammel togtrasé, og det var mest flatmark hele veien og noen få veldig slakke bakker, og veien lå så tett opptil uberørt natur at jeg traff på to rever (som ikke sa noe 😦 ) og et rådyr. Syklet til nordsiden av vannet og Bontveitskiftet, hvor jeg tar av når jeg skall opp til Stall Henne, og snudde og syklet hjem igjen samme vei som jeg kom.

Sykkelturen var dels oppdagelsesferd, og dels «rekognosering» for en lengre tur jeg har ambisjoner om å foreta, og da jeg tegna den opp i Google Earth kom den på over to mil. Fikk ikke tatt bilder, siden mobilen lå hjemme og det var bekmørkt bortsett fra lyset fra gatelyktene, men skal definitivt sykle denne ruta igjen!

Bilder fra Google her.