Innspurt

Da er det bare to dager igjen til påskeferie på halvannen uke. For oss studentene som praktisk talt aldri har noe særlig til fridager, og som føler at mye av fritiden går med til pensumlesing og oppgaveskriving, er dette ufattelig kjærkomment.

Jeg har det litt sånn akkurat nå. Mer enn vanlig (synesyndpåsegselvutengrunn:p)

Hadde vår andre av tre klientsamtaler idag, er ufattelig spennende og lærerikt selv om jeg ikke føler alt går like bra (samtalen i går gikk bedre enn den idag), men sånn er det jo, man skal lære av sine feil.

Føler uansett at jeg er klar for ferie, er litt «utbrent» og sliter med å få sove om nettene, og da er det desto vanskeligere å komme seg opp om morgenen. Men i morgen begynner vi i det minste 9:15 istedenfor 8:15, så da blir det i alle fall én time lenger søvn i natt… før jeg må opp klokken syv på fredag og ha kjøretime.

 Agenda for påskeferie:
  • Feire bursdagen til mamma 🙂
  • Treffe igjen søsken
  • Sove ut (høy prioritet)
  • Hyttetur med hunden og erkebergenser-bestevennen min😀!
  • Lese pensum til den store gullmedalje, i alle fall nok til at jeg ikke får dårlig samvittighet
  • Trene masse, både styrke og joggeturer Jah, veldig. Nyttårsforsetter, ass :/…
  • Dra på en padletur eller to 🙂
  • Skrive på oppgaver og generelt få unnagjort skolearbeid.

 

 

Påskeferie — verdens vakreste ord akkurat nå.

Første klientsamtale!

Bilde: Yeliab Eniahsor
Funnet på Facebook

Da har man endelig gått gjennom det mange av oss har glede-gruet oss til veldig lenge — vår første «klientsamtale»! Kan ikke gå i detaljer om hvem som gjorde hva og hvordan det gikk, for har taushetsplikt ovenfor gruppen min, men syntes det var kjempeinteressant å sitte der og faktisk gjøre det vi fremtidige sosionomer skal gjøre — jobbe med andre mennesker!

Hadde en dag som var lagt opp slik at vi hadde fem-seks fiktive kasus og hver på gruppa var tildelt ett av dem, og også rollen som sosionom for en annen på gruppen. Kasusene var alt fra en skolelei tenåring som hadde havnet på skråplanet og bare ville sitte hjemme og spille gitar, til en sykemeldt alenemor som slet med å få pengene til å strekke til. Tror jeg fikk ett av de tyngste kasusene, en mor som nettopp hadde mistet barnet sitt etter å ha fødet for tidlig, så klientsamtalen min ble for det meste sorgbehandling, noe som føltes litt «heavy», men følte det gikk helt fint :).

Vi tok samtalene én etter én, og filmet hver samtale sånn at vi kunne se dem i fellesskap på laptop etterpå og ga hverandre konstruktiv kritikk. Følte det var veldig lærerikt, og enda har vi flere samtaler igjen, med de samme klientene. I går hadde vi åpningssamtale med dem, neste gang skal vi simulere «arbeidsfasen», og til slutt skal vi ha et avsluttende møte. Er fornøyd med arbeided med «klienten» min så langt, og håper hun syns det samme om meg. Blir interessant å ha flere rollespill fremover, føler det er en god måte å lære på for oss Sogndal-sosionomstudentene som ikke skal gå ut i praksis før fjerde semester. Føler vi kan lære veldig mye om oss selv her:).

Sliter for øyeblikket med å få lastet opp bilder fra mobilen min, i og med at Nokia har lagt ned nettstedet de hadde laget seg til dette formålet og jeg ærlig talt ikke skjønner hvordan jeg skal laste opp bilder nå (bortsett fra å sende dem ett etter ett per e-post — ja, jeg har en ufattelig sær mobil), så blir ikke så mange flere bilder til bloggen riktig ennå, men de kommer vel. Hold ut :p

Et bitte lite studenttriks

Til sosionomklassen min, og andre interessere.

Nå skal jeg lære dere noe lurt jeg oppdaget nylig:).
APA kommer fra samme land som i tillegg til talløse fantastiske ting
ga oss Paradise Hotel, hurtigmat, atombomber og Bush-familien.
Kilde

Greien er at lærerne og sensorene våre liker å kreve bestemte formater og kildehenvisninger av oss når vi skriver rapporter og oppgaver til dem, og dette koster oss ofte mye tid.

Men jeg har funnet ut en måte som kan spare oss englebarna i det minste bitte litt tid på, i det minste om du er én av dem som har det splitter nye to år gamle splitter nye for meg Word 2010.

Gå inn i Word og se på de forskjellige stilinnstillingene oppe i høyre hjørne. Disse bruker du til å be om forskjellige forhåndsinnstilte stiler fra Word.

Høyreklikk på «Normal» (eller gjør den der rare dobbeltklikk-greien om du har en Mac) og velg «endre».
Så kan du stille inn alt de som bestemmer vil se av fonttype, skriftstørrelse og linjeavstand. Det du mest sannsynlig må gjøre er å endre font og linjeavstand. Gi formatet et nytt navn, feks. «Oppgave», og velg «Nye dokumenter basert på denne stilen» i bunnen av vinduet. Trykk «OK».
 
Fra nå av vil Word-programmet på dataen din velge oppgaveformatet
uten at du trenger å be om det!
 Neste gang skal jeg vise deg hvordan du kan få Word til å fylle ut litteraturlisten din for deg. Uten å jukse ;).

hektisk.studentliv.no

 Vinterprakt

Da har man klart å sløse bort en hel skoledag. Var litt sent oppe i går kveld og hadde litt dårlig samvittighet før jeg la meg fordi jeg hadde vært lenge oppe, og før jeg la meg sjekket jeg timeplanen på skolenettsiden så jeg kunne stille inn mobilen til å vekke meg til riktig tidspunkt. Er kanskje det at jeg er veldig trøtt, men jeg klarer å se, til min store overraskelse, at vi ikke har time tirsdag. Blir selvfølgelig sjeleglad og går rett til sengs, sover ut, står opp og sjekker timeplanen igjen. Joda, vi har obligatorisk undervisning i etikk til 11 idag. Våknet sånn omtrent halv tolv. FML.

Får ta det igjen med hektisk dag i morgen — først kjøretime kl. 8-8:45 og forelesning 9:15-11, så samtale med en lærer, så psykologtime kl. 12:30, så er det ærender rundt om i butikker og lesing av pensum på Kulturhuset før jeg runder av meg trening eller klatring på Idrettsenteret på veien hjem. Får håpe jeg klarer å hive meg rundt og jobbe meg ihjel i morgen så jeg kan «ta igjen det tapte» og legge meg med god samvittighet.

Har hatt en kort pustepause med blogging her oppe i «hulen», men får komme meg tilbake til etikklesing igjen, før jeg vender nesen hjem til hvile og litt altfor sen matlaging. Speaks.

Og sånn går no dagan…

Har sittet og jobbet med kollokvien jeg er tildelt igjen, en liten gjeng på fem som er en blanding av nye bekjentskaper og folk jeg har kjent i lang tid. Har lenge hatt lyst til å lage en bildeserie som viser litt av alt det spennende vi sosionomstudentene driver med dette semesteret, nå som vi endelig er ferdige med emnet om Velferdsstaten vi hadde forrige semester og faktisk har begynt for alvor med det å jobbe med mennesker!

Først av alt spiser vi hjemmebakt sjokoladekake, siden vi har levert inn en av oppgavene våre og er slitne og trenger å feire litt:):

Flittig kollokviekake

Fukushimakake

Slutten-på-dagenkake
Imens jobber vi videre med en oppgave om prosjektpraksisturen vår til Tutlestad, og om hvordan det er å jobbe på NAV-kontor i en liten kommune som attpåtil også har tatt på seg ansvaret for flyktninger. Går litt trått, er egentlig en oppgave jeg begynner å bli litt lei av, men er heldigvis bare finpuss som gjenstår nå, så er vi ferdige:)!
Arbeid med fattigdom
Før det har vi jobbet med et emne om fattigdom, og fått brynt oss på å hjelpe en familie som sliter økonomisk. Dessverre er vi ikke erfarne nok til å få hjelpe ekte mennesker ennå, så vi fikk en oppgavetekst som introduserte oss til situasjonen til en fiktiv familie, som vi skulle sette opp budsjett til og foreslå forskjellige tiltak for. Better than nothing, og en lærerik opplevelse som ga oss lyst til å jobbe med mennesker på ordentlig;)!

 Arbeid med fattigdom: 
arbeid med familie (fiktivt kasus)

Arbeid med fattigdom: 
håndtering av betalingsproblemer

Relasjonskompetanse
Uka som var har vi jobbet med semesterets første emne i relasjonskompetanse. Dette handlet i stor grad om hvordan man kunne bli bedre på å snakke med andre mennesker, med fokus på det å forstå den andres perspektiv og situasjon. Så hadde vi diskusjoner og oppgaver hvor det gjaldt å sette seg inn i egne følelser og sin egen oppvekst, og hvor vi skulle «pushe oss selv» til å åpne oss om personlige ting det kanskje var vondt eller vanskelig å dele. Vitsen var at vi skulle få en følelse av hvordan det vil bli for våre fremtidige klienter å fortelle historiene sine til oss. Synes alt dette er kjempeinteressant, selv når det er tøft og vanskelig, både å fortelle om seg selv og høre historier fra livserfarne venner og lærere med profesjonserfaring.

Relasjonskompetanse: nettverkskart
Etikk og tiden fremover
Uka som kommer vil gå med til forelesninger i etikk, som sikkert blir utrolig interessant på mange måter. Så skal vi ha enda mer relasjonskompetanse, hvor vi skal rollespille samtaler mellom klienter og behandlere — jeg har blitt tildelt rollen som en alenemor på 32. Tror alle er rimelige nervøse/redde for dette i og med at vi faktisk skal filme alle «samtalene», og er personlig veldig glad for alle rollespillene vi hadde (og filmet) i dramatimene på folkehøyskolen. Kjenner jeg gledegruer meg;).
Er blitt veldig glad i å være med gruppen min, er mye mer spennende enn å sitte å se på forelesninger og er ofte også veldig sosialt og koselig, litt bortsett fra når det blir drama trening på konflikthåndtering. Men så er vi også eneste kollokvie med artistspire som evner å spille piano og gitar og synge samtidig;p!

Tilbake fra Gokk, og vakt på Meieriet

Har en stakkars venn som er operert og må holde sengen og bare kan spise is.
Det er da en god venn viser solidaritet ved selv å ligge i sengen og spise is :3.
Så her ligger jeg og tenker på dagene som har vært.

Er tilbake fra Tutlestad hvor vi intervjuet profesjonsutøverne ved verdens sikkert minste NAV kontor, med fem superhyggelige ansatte. Vi gjorde dette i ledd av «prosjektpraksis», som gikk ut på at alle sosionomstudentene skulle ut til forskjellige relevante yrkessteder og sette seg inn i hvordan de fungerte, så skal vi holde foredrag for hverandre på slutten av prosjektet. Ble litt skuffet da vi fikk høre at vi bare skulle besøke et NAV-kontor, som attpåtil lå bortenfor Indre Gokk, og at vi måtte betale reisen til og fra selv, men nå er jeg faktisk glad vi fikk akkurat NAV, og akkurat i denne kommunen. Fikk et mer nyansert syn på NAV og hva de driver med, og også hvor stort NAV egentlig er. Visste du for eksempel at NAV helt alene forvalter en tredjedel av det norske statsbudsjettet? Eller at de behandler 2,8 millioner klienter årlig? Helt sykt, ikke rart de har «barnesykdommer» de må jobbe seg gjennom. Gikk fra å ha et ganske unyansert syn på hele etaten til å leke alvorlig med tanken om å søke praksisplass der, og det sier jo litt:).

Så de siste dagene har vi jobbet med en oppgave vi skal levere om besøket vårt, og så skal vi jobbe enda mer med fremføringen vi skal ha for klassen. Fikk et lite avbrudd igår, da var jeg frivillig vakt på Meieriet (studenthuset) fra 22 til 2. Digger vaktjobben, jeg liker å føle jeg gjør en forskjell for folk og det føles godt å passe på at andre er trygge. Siden «alle» bloggere driver og legger med bilde av seg selv i alle innleggene sine, kan jeg for en gangs skyld kanskje poste et jeg og. Ikke for det, virker som det er en naturlov når det angår meg mot å se fin ut på bilder (eller at bildekvaliteten blir bra — det er alltid minst én av delene), men hvis det er det folk vil ha:

Ut å gjøre gatene utrygge!
Eget bilde

Fatter ikke hva det går av folk, hadde foretrukket å ikke poste det der. Men nå bør jeg i det minste få 60 treff, 12 kommentarer og en ponni. Men vet iallefall at jeg har vært med på å passe på så alt gikk bra for alle 🙂 !

Eller ei.

Men da var det vel egentlig bare å prøve å skrive litt på oppgaven så jeg har noe å levere til gruppen min i morgen. «Helg» er ikke noe for oss høyskolestudenter.

Stay safe.