Bloggtekst-spotlight 3

Da er det på tide med et «spotlight-innlegg» igjen! En gang iblant liker jeg å samle sammen spesielt meningsfylte og velskrevne innlegg fra ellers i «bloggosfæren» og i et innlegg her på min egen lille blogg, og delvis siden det har vært litt bloggtørke her i det siste kjører jeg like godt på med ett til nå! Enjoy!


Tabu (Festinalente2)
http://festinalente2.blogg.no/1287248582_tabu.html
Om ungdommelig uskyld og et altfor hardt møte med en virkelighet altfor mange unge ikke blir ordentlig forberedt på.

«Foreldrene til Ronja hadde glemt å definere begrepet fremmede for den vesle datteren sin. De la for mye tillit i at hun selv ville kunne pønske ut nøyaktig hva de mente. De valgte den letteste løsningen, fordi temaet ikke er noe en snakker om. Det sømmer seg ikke. Det er noe alle barn er nødt til å finne ut av på egenhånd. De lot være å forklare, i enkle ord, nøyaktig hva Ronja måtte se opp for. Dette gjorde bare den snille, gamle nabokona enda mer ensom, og lille Ronja var lykkelig uvitende om at «fremmede» kanskje også kunne omfatte for eksempel klassekamerater på et senere tidspunkt i livet…»

Vi delte rom, hun og jeg… (Fragile_88)
http://afragilelife.com/2012/09/13/oyeblikk-1-vi-delte-rom-hun-og-jeg/
En sterk tekst om to pasienter som begge er nær døden, men med motsatte utgangspunkt.

«Vi deler rom hun og jeg..
Vi er litt like på noen måter,
hun er i tjueårene,
hun har blondt hår og blå øyne.
Hun har en hånd å holde,
noen som er der med henne. 
Vi begge gråter. 
Bare av helt forskjellige grunner…»

 

Til dere helsepersonell

Lenke tatt ned
Vi som utdanner oss til omsorgsyrker er gjerne opptatt av å ivareta pasienter, klienter og brukere så godt som mulig. Imens stiller … her med en innføring i hvordan man ikke skal gjøre det.
Oppdatert: forfatteren av bloggen har valgt å ta dette innlegget ned, fordi hun er på et annet stadie i livet nå og hun følte det ble feil å la det bli liggende ute, så føler det blir riktigst av meg å fjerne navnet hennes herfra, av respekt for at dette er fortid for henne.

 

«Jeg gråter og blør og har klart å ringe på klokka/alarmen etter hjelp. Jeg sitter i et kaos med tårer, snørr, blod og fortvilelse. Dere ser ikke på sårene, men ber meg gi fra meg gjenstanden(e) og går. Hvorfor ser dere ikke min smerte? Hvorfor ser dere ikke at jeg trenger hjelp? Må jeg skade meg livstruende for at dere skal se meg? Jeg har presset meg til å be om hjelp, bør jeg ikke belønnes for det eller få hjelp, slik at jeg våger be om hjelp senere også?»

Feministisk sex? (Uperfekte jenter)

http://uperfektejenter.blogg.no/1334147277_feministisk_sex.html
Uperfekte Jenter har utallige gode, velreflekterte tekster om feminisme, men denne er én av dem jeg husker best, dels fordi den påpekte ting jeg av én eller annen grunn aldri har tenkt over, men også fordi den går «den andre veien».

«De som har fulgt denne bloggen en stund vet at min feminisme handler om likestilling. Sex, for meg, handler derfor også om likestilling. Ikke forvent noe av gutta som du ikke forventer av deg selv. Dette er ikke et langt innlegg, for jeg trenger ikke lange setninger og eksempler på hvorfor jeg mener det jeg gjør. Gutter blir stadig stilt under lupe og gransket for hver eneste feil de gjør i senga. De skal tilfredstille oss, og om de ikke gjør det så blir det krise i alle damebladene. Vi får i tillegg ha sexleketøy og diverse, mens gutter som bruker sexleketøy for å komme er perverse griser. Er det jentene som lider? Jeg tror ikke det.»

 

Kommer tilbake med et nytt spotlight-innlegg når jeg har samlet sammen nok stoff igjen. Stå på!
Bloggtekst-spotlightBloggtekst-spotlight 2

Bloggtekst-spotlight 2

Hadde for en tid tilbake et innlegg hvor jeg delte tekster som gjorde et spesielt inntrykk på meg. Siden jeg fikk så god respons, tenkte jeg at jeg kunne ha flere sånne samlinger, og over tid har jeg samlet inn en god del flere innlegg jeg tenkte å etter hvert dele. Så her er fem nye tekster fra rundt om i «bloggosfæren», bloggposter som det var umulig for meg å glemme da jeg først hadde lest dem.

Jeg var gutt (Uperfekte jenter)
http://uperfektejenter.blogg.no/1339076953_jeg_var_gutt.html
Om et barm som vil være seg selv i et fordomsfullt samfunn, og om å føle at en ikke passer inn.

«…jeg lot håret vokse ut, prøvde sminke, kjøpte nye klær, begynte å lese andre blader. Men det føltes ikke riktig. Jeg var ikke vant til å vaske håret så ofte, eller å gre det, så hele barneskolen hadde jeg fett og flokete, ustyrlig hår. Garderoben min ble aldri helt jentete, og min desperate blanding av trange, fargerike topper, gutteolabukse og caps endte som oftest i katastrofe. På stranda gikk jeg fortsatt med shorts og bar overkropp. Og jeg prøvde å leke med jentene, men sendte alltid lengtende blikk etter guttene. Jeg hørte hverken hjemme i min egen kropp eller blant de som skulle være mine venner…»


Fra Tomboy.

Så du…? (Fragile88)
http://afragilelife.com/2012/07/12/sa-du/
En utrolig sterk tekst om å være et sårbart barn omgitt av mennesker som ikke tar tak i deg, og om hvor ufattelig viktig det er å bry seg når en ser barn som har det vondt og vanskelig. Tillegg: Det sto mellom denne teksten og en annen av samme forfatter, og var litt usikker på om jeg skulle ta med denne siden det er såpass direkte og alvorlig, men bestemte meg for at det er et såpass viktig tema at det fortjente en plass her. Les med respekt.

«Kjære barnehageonkel:
hva tenkte du da du hørt de stygge ordene kom ut av munnen på en 5 åring? Fitte, runke, hore, hvor trodde du jeg hadde lært de fra?
Hva tenkte du da jeg med tårer hadde kastet bamsen jeg elsker over alt i verden fordi den hadde sett «den slemme hemmeligheten». Hvorfor spurte du ikke hva den hadde vært vitne til? Hva tenkte dere når regresjonen kom? Hvorfor ble den viftet bort med; store jenter gjør ikke sånn…»


Fra Girl, Interrupted

A hospital for souls (Reachforthesun)
http://reachforthesun.blogg.no/1341154475_a_hospital_for_souls.html
Jeg var innlagt på psykiatrisk sykehus en gang for lenge siden, og det som slo meg var hvor normalt alt var. Å bo på selve sykehuset den uken jeg var innlagt der føltes mer som å være på vandrerhjem, og hadde du slentret intetanende inn på avdelingen og tilbrakt en time med oss ville du aldri ha gjettet at du var omringet av ungdommer som var i vanskelige livssituasjoner. Det slo meg hvor urettferdig det var at det er så mange med fordommer og redsel knyttet til psykiatrien, og hvordan dette hindrer så mange å tidlig søke den hjelpen de trenger.

Derfor likte jeg denne teksten veldig godt; den gir et veldig nøkternt bilde av psykisk lidelse, og om hvor godt et opphold på et psykiatrisk sykehus egentlig kan være.

«jeg har en sykdom som man kan lese om på nettet, det er ikke meg, det er ikke personlig – fortiden min, relasjoner og historien min er personlig, men ikke sykdom. Jeg har astma. Det er noe som plager meg i hverdagen, og jeg har vært på legevakten på grunn av det. Jeg har en psykisk sykdom. Den plager meg i hverdagen, og jeg har vært på legevakta på grunn av den. Jeg har vært innlagt på somatisk sykehus til observasjon, jeg har vært innlagt på psykiatrisk sykehus – til observasjon. Jeg bruker medisiner for at jeg skal klare å leve med astma, og jeg bruker medisiner for at jeg skal klare å leve med en psykisk lidelse…»


Kilde

Våkn opp og se realitetene med dyr i cirkus! (Livet med cirkus Zorba)

http://ronjagujord.blogg.no/1333133082_vkn_opp_og_se_realite.html
Det diskuteres titt og ofte om hvorvidt sirkusene i Norge burde få lov til å ha med seg dyr. Siden diskusjonen ofte er preget av fordommer og mangel på innsikt, er det forfriskende å høre fra de som faktisk kan det, og som kan komme med rasjonelle motargumenter. Jeg vil derfor gi ordet til Cirkus Zorbas Ronja Gujord, Norges yngste sirkusdirektør:

«…støtt og stadig leser jeg at alt er ikke så glitter og stas som det vises i manesjen og en må tenke på det grusomme som faktisk hender bak kulissene på et cirkus. Så da er mitt spørsmål – hvorfor skal vi på død og liv ha noen grusomheter å gjemme? Er det bare satt en regel som sier at cirkusfolk ikke kan elske dyrene sine mer enn en dyrevernsaktivist kan? Bare fordi vi assosieres med cirkus betyr det at vi ikke gjør det beste for dyrene våre? Betyr det at vi setter dyrene i andre rekke?»

En livreddende samtale (Tinas virkelighet)

http://tinasvirkelighet.blogg.no/1347651982_en_livreddene_samtale.html
En god og rørende historie om å strekke ut en hånd, om å ta imot hjelp, om omsorg som redder liv.

«men Tina nå har du nådd bunnen, du har vært sterk så lenge, men jeg vet at du klarer å holde ut litt til, ta en dag av gangen, men sammen skal vi klare dette, hører du det Tina? SAMMEN klarer vi dette

Jeg skal være ærlig med deg Tina, hvis du ikke hadde fått hjelp, så er jeg ganske sikker på at du hadde vært død nå
For det du går å bære inni deg, det er for mye for alle mennesker å takle på egenhånd
men vi har troen på deg Tina, fordi at du er den du er»

Stå på!

Bloggtekst-spotlight
Bloggtekst-spotlight 3

Bloggtekst-spotlight

Kjørte et innlegg hvor jeg delte blogger jeg liker å følge, men har lenge hatt lyst til å sette sammen et innlegg hvor jeg deler spesielt meningsfulle blogginnlegg fra forskjellige steder, enten blogginnlegg som har utmerket seg som veldig betydningsfulle for meg, eller som er veldig godt skrevet — eller best av alt, begge deler. Dette har tatt tid å sette sammen, men nå føler jeg at jeg har sanket mange nok til å kjøre minst ett innlegg.

Oppdatering, april 2019: dessverre skjer det noen ganger at de som legger ut tekster på nett, spesielt innlegg som er veldig personlige, senere velger å ta dem ned igjen. Derfor er de fleste innleggene på denne listen borte. Noe som er synd for oss lesere, men jeg respekterer valget deres og har derfor også fjernet navnene deres og lenkene til bloggene deres fra listen under.

 

·         Kjære mennesker (Makan til frekke folk)
Link tatt ned
Først ut er …, som har en veldig tapper og meningsfylt blogg om hverdagen sin, men også med stor innsikt tar opp emner som pasientbehandling i psykiatrien, selvskading, overgrep og andre viktige, tunge og aktuelle tema. Denne teksten, som egentlig har en annen tittel, men som jeg husker best som «Kjære mennesker», handler om hvor tøft det kan være å prøve å bevege seg åpent og fritt i et samfunn der en skiller seg ut. Teksten er blitt anbefalt/delt på Facebook over 330 ganger. Med god grunn.

 

«Rett før jeg går bort til luka hører jeg dama si “Stakkar henne”. Det er vel ikke det verste man kan høre, men det er ikke gøy å være en “stakkar”. De fortsatte å stirre som bare det helt til jeg dro derfra…»

Ser at hun som har bloggen har fjernet dette innlegget, så fjerner linken her òg til hun eventuelt føler for å legge det ut igjen.

Jeg er et …

Lenke tatt ned
En veldig spesiell og poetisk selvbiografi. Jeg datt tilfeldigvis innom denne bloggen (husker ikke hvordan) og leste omtrent bare denne ene teksten, men glemte den aldri. Tuva skriver åpent og klart om en tøff livsperiode, på en veldig kreativ og billedlig måte.

«Hun hadde en gang roser i kinnene.
Og langt, gyllenblondt hår.
Glitrende øyne og alltid et smil på lur.
Det var på den tiden da seksjonene ikke var så mange.
Da hennes oppgaver var enkle:
Holde oversikt over alle tuvaene.
Gå ut i verden og finne nye tuvaer.
Fine tuvaer. Med kreativt og nyttig innhold.
Tuvaer som gjorde henne glad når hun satt de inn i månedene.
Det var vakre kategorier og fargerike rader.

 

Et sted på veien
Lenke tatt ned
Et utrolig vakkert dikt av …, som jeg kjente meg veldig godt igjen i. Har mest lyst til å bare gjengi hele diktet her på bloggen, men det ville jo vært veldig respektløst ovenfor …, for ikke å snakke om et grovt overtramp av norsk opphavsrettighetslov 😉 , så jeg fant ut at det beste ville være å innlemme det her.

«Et steg på veien/underveis/som liten og uferdig/mistet du en del av deg
selv…»

·         
Om det å gi opp en drøm (Life’s Buzz)
Har lenge hatt en drøm om å bli sirkusartist, og hadde en veldig tøff sommer før jeg begynte på høyskolen da jeg innså ovenfor meg selv at det aldri kom til å bli noe av. Så da klassekamerat Liv fra folkehøyskolen skrev en tekst om nettopp det å gi opp sirkusdrømmen, kjente jeg meg veldig igjen. Denne er strengt tatt verdt å kikke innom bare for de flotte bildene.

 

«…det er sikkert denne uutholdelige smerten som gjør at folk flest aldri gir drømmen sin opp i utgangspunktet. En annen årsak kan også være frykten for å ikke ha noe å drømme om og ikke lenger ha en motivasjon. For hvis man innser at en drøm er uoppnåelig mister man nok dermed også livsgnisten, i alle fall hvis denne drømmen virkelig er en drøm…»
·           
Tretten år
Lenke tatt ned
Jeg velger å runde av med en utrolig god og rørende historie fra …. Denne må du bare få med deg om du elsker hund.
«Det var fem små valper, alle sammen nysgjerrige og lekne, men jeg klarte ikke la være å falle for denne lille tassen som gjemte seg i et hjørne. Han var halvparten så stor som de andre og utstøtt av søskenflokken. Jeg tok han med meg hjem, han skulle bli min, og han skulle få all verdens kjærlighet og omsorg. … vokste seg stor, flott og smart, og han reddet livet mitt…»

 

Blogg-spotlight

Jeg har allerede en side om blogger jeg anbefaler (se til høyre), men har et par jeg liker så godt at jeg syntes det ville vært koselig å lage et innlegg hvor jeg fremhever dem litt og gir dem den rosen de fortjener.

I Taiwan spiser de ikke mandarin

 
http://tinesboble.blogspot.com/
Livet som innvandrer i Taiwan

«Men jeg tenker også litt på hele dette Taiwanopplegget. Jeg mener, det er ingen som flytter til Taiwan. Taiwan er jo ikke et land. Det er et sted hvor de har en kjempestor fabrikk som heter «made in». Den lager så og si hva det skal være, men har spesialisert seg på billig plastdritt. Ingen vet hvor det er, ingen vet noe om det, og det er i grunn akkurat som det burde være. Hvilket egentlig er en forklaring nok på hvorfor Venås-familien kastet seg over muligheten til å flytte dit så fort muligheten bød seg. Så gøy! Dra til et land som folk ikke en gang vurderer tanken på at eksisterer. DRITkult. Jeg måtte sjekke to ganger i et leksikon selv. Tuller ikke.»

Er som alle få vet lidenskapelig Taiwan-frelst, og snublet over denne bloggen ved en tilfeldighet. Norske Tine dro med hele familien sin til Taiwan da faren hennes fikk et oppdrag der, og bodde og gikk på internasjonal skole der mens hun tok inn utallige inntrykk og beskrev opplevelsen med et fantastisk skråblikk.

Du kan si Tine kanskje rakker ned på andre litt vel mye på veien, men hun er óg fantastisk flink til å fortelle om alt mulig hun opplever, fra taiwanesisk kultur til studentliv. Er en gammel blogg som har ligget brakk siden hun kom hjem igjen i 2008, men den anbefales sterkt for alle som vil lære om Taiwan, eller bare er interessert i en spennende og morsom blogg om hvordan det er å leve i et eksotisk land!

Liseliten

http://www.liseliten.com
Livet med et tøft liv

«Everything will be okay in the end.
If it’s not okay, it’s not the end.» –Lise, hele tiden

Lise Hetlands blogg burde vært pensum for alle oss som skal jobbe med mennesker. Hun skriver om sin hverdag som psykiatrisk pasient med såkalt emosjonelt ustabil  personlighetsforstyrrelse, men har et eget «tusenkunstner»-talent ikke bare for å skrive, men også for å tegne, ta bilder, dikte og sette opp en utrolig veldesignet blogg. Hun skriver om alt fra følelser rundt det sosiale til selvskading og innleggelser, men selv når hun har det som mørkest skriver hun klart og med en innsikt og styrke som bare må gjøre inntrykk på deg.

Bloggen bør leses både fordi den er et utrolig viktig vitnesbyrd fra psykiatrien, men også fordi den er et sant kunstverk av en blogg:). Tror det er den mest betydningsfulle jeg har lest siden Regine Stokkes Face your fear, og håper på at også denne kommer ut i bokform en dag.

Uperfekte Jenter

http://uperfektejenter.blogg.no/
En utrolig blogg om det å ikke leve opp til (eller ville
leve opp til) alle de høye kravene samfunnet stiller til oss.

«Vi trenger ikke alltid vært best, penest, smartest, alltid. Jeg liker jentene mine like godt uansett hva de får på matteprøven. Jeg gir langt faen i om jentene mine sminker seg hver dag, de er ofte penere uten et lag med dritt på huden. Og jeg vet at mange av gutta føler det samme, så jenter, ta det med ro. Jeg er klar over at det ikke er lett, men å slappe av er viktig. At du ikke var best i matten betyr ikke at du har mislyktes i livet. Vær fornøyd med deg selv og vær glad for alle de positive tingene i livet ditt. Vær uperfekt, det er jævlig chill.»

Kan ikke helt si hvorfor jeg og så mange andre bare elsker denne bloggen, men seriøst, jeg falt bare pladask. Det er ikke det at den er skrevet av ungdommer som tør å være annerledes… det er veldig mange av dem rundt omkring. Det er ikke det at den handler om jenter som sliter eller skiller seg ut eller har fysiske eller psykiske problemer på noen måte, det er mange av dem óg der ute.

Men det er rett og slett noe med stemningen som denne bloggen gjør så riktig. Det er ikke alle blogger som møter deg med en herlig header med en smilende jente med fjeset dekket av svart tusj. Og når du først er der, er det så mye intelligent og reflektert å finne, om alt fra hverdagsliv til feminisme og det å ha det tøft i livet.

Stå på.