Da var Øyvind offisielt blitt NAV-byråkrat — iallefall for et halvår 😉. Det har vært en spennende uke, og jeg har siste dag i morgen og lesedag fredag. Har hatt opplæring de første dagene i uka, og så smått begynt å praktisere nå i dag — tok to telefoner, var med og tok notater på en klientsamtale, og skrev journalinnlegg (som alltid kan bli utilsiktet morsomt om man ikke helt følger med på hva man skriver! 🙂). Ellers har det gått mest i å hente post, lære seg telefon- og datasystemer, bli kjent med folk, og komme inn i rutiner.

Er blitt innkvartert i en rimelig slitt kommunal turnuslege-leilighet, veldig rar følelse etter å ha delt alt med mange andre i halvannet år, men godt å ha friheten som følger med å bo alene (kan blant annet rote litt mer enn hva som er akseptabelt når en bor med andre;P!). Merker fortsatt at jeg savner englebarna (klassen min) litt, men det avtar nok når jeg blir mer kjent med stedet og stifter nye vennskap her, og kan jo også holde kontakten med «mine» via Facebook😉.

Er glad jeg er havnet på et så lite kontor som jeg har, vi har et godt miljø, tid til å konferere med hverandre og ikke altfor mange klienter. Kan som sagt ikke skrive noe om hva konkret jeg jobber med her, men det er kjempespennende, ikke minst det å få se NAV fra «innsiden» — kjenner jeg blir litt sur på all den negative medieomtalen vi får, når vi også gjør så utrolig mye bra som aldri kommer ut i media. Er så mange så mange der ute som ikke aner hvor mange som hver eneste dag rundt om i Norge jobber hardt, viser at de bryr seg, og regelrett redder menneskeliv på alle landets NAV-kontorer. Husk óg at vi er bundet av regelverk, og at vi ikke kan gjøre umulige ting (det har vi sirkusartister til).

Vil ikke feie under teppet at NAV har forbedringspotensiale, men hater når folk svartmaler når vi og gjør så mye bra. Så har en oppfordring til alle dere som har fått hjelp av NAV og er fornøyde — la folk få vite det! Jeg personlig fikk hjelp fra NAV for noen år siden og er storfornøyd med hjelpen jeg fikk, og prøver å være en «motvekt» til all den negative omtalen. Det hadde vært ufattelig fint om andre gjorde det samme. Så skal vi på vår side jobbe med å bli enda bedre;)!

Stå på!

Da var siste dag av det tredagers praksis-seminaret ferdig, skolen har spandert lasagnelunsj på oss i kantina, og igjen er englebarna spredd for alle vidder. Var en rar følelse å si ha det i dag, vel vitende om at det blir flere måneder til jeg ser de aller fleste av dem igjen. Er heldigvis et par som har praksis like ved meg, og har óg forsikringer fra noen av bestisene mine i klassen om å ta noen besøk i Sogndal for kaffe og klatring 😉. Kommer til å savne go’-klassen min, men trøster meg med at jeg helt sikkert vil få venner, kanskje for livet, under praksisperioden min i Dale.

Sitter egentlig klar til å hive meg på bussen klokka fem i morgen tidlig (sånn er livet når jeg skal ha praksis dypt inni Ingensteds), har pakket det aller meste, men blir nok minst én tur til for å hente flere ting fra hybelen og sånn. Akkurat nå gleder jeg meg bare til å få sett leiligheten jeg skal leie av kommunen, få innrettet meg, og forberedt meg på første arbeidsdag. Var bare nå i morgen at det passet for kommunen at jeg kom innom, men pytt, pytt, foretrekker faktisk å ha en hel helg fri etter «flyttingen», blir mye mindre stress da.

Synes (og er langt fra alene om akkurat dette) at det er helt utrolig at jeg er halvveis gjennom studiet allerede. Virker både som i går og for en evighet siden at jeg sto i parken som på første skoledag full av fadderbarn-forventninger og undring. Så gikk en høst, en vår, og en høst til. Praksisperioden var liksom noe kjempestort som lå milevis unna, og nå er den plutselig bokstavelig talt på den andre siden av helgen som kommer. Det er litt skummelt, men blir vel som å hoppe uti kaldt vann — når du har vært uti en kort stund er det plutselig helt OK 🙂. Ting virker ofte skumlere på avstand enn når du er midt oppi dem.

PS: jeg kommer til å skrive så lite jeg kan om selve praksisarbeidet mitt, utover vage trekk som «dagen har vært bra på NAV i dag». Dette på grunn av taushetsplikten, spesielt i og med at jeg skal til et så lite sted og dere allerede vet hvilket sted og kontor det handler om. Sorry, men sånn er livet, vil absolutt ikke plumpe ut med noe som gjør at sambygdinger legger to og to sammen og skjønner noe de ikke skal skjønne, spesielt ikke under praksisperioden min😉!

Stå på!

Dro hjemmefra med buss til Førde klokka fem om morgenen, og tok buss derfra igjen i syvtiden. Ankom Dale i Sunnfjord i nitiden og så var det bare å gi seg til å vente på avtalen klokka på NAV klokka 11:20. Brukte tiden på å bli kjent med bygda (det tok typ 10 minutter), handle julegaver og sitte på kafé med mobilen og en avis. In hindsight skulle jeg virkelig ha tatt med pensumbøkene mine og fått unnagjort skolearbeid. Så, etter pensumbesøket, var det å sette seg på kafeen igjen for å få tiden til å gå de to timene til bussen til Førde gikk, for så å vente en time på buss fra Førde til Sogndal. Var endelig hjemme klokka åtte om kvelden og la meg rett til å sove. Er glad jeg skulle gjøre dette bare én dag😉.

Har litt blandede følelser for dette praksisprosjektet… besøket på NAV Fjaler gikk kjempebra, fikk et veldig godt inntrykk av kontoret (som var nyoppusset) og de ansatte, og nå gleder jeg meg virkelig til å begynne etter jul!

Så hva er problemet?

Dette er hele bygden:

Jah. Følte jeg hadde kommet til Innsmouth da jeg gikk av bussen der i mørket etter en laang tur gjennom skog og mark fra Førde. I tillegg er jeg blitt advart av en tidligere innbygger om at de innfødte er kannibaler («ikke spør innfødte om veien, de vil mest sannsynlig ha deg til julemiddag — og hvis du hører banjoer, løp som faen i motsatt retning!»), noe som underbygges av stedets egen lokalavis: