Når du er en trofast islandshest og feirer rundt år

Countdown.png

På mandag var det første mai og fri, så jeg og en gårdskollega fikk lov å stikke innom gården og låne med oss hestene på tur. Vårtinn og Gorm hadde bursdag dagen etter og Gorm fylte attpåtil 20 år, så føltes riktig å gi dem en bursdagsfeiring, og tur inngår naturlig i bursdagsfeiringer for hester 😉 !

Møtte en god venn som var på gården for å trene fjordhesten vår Molnar, og bestemte oss for å dra på tur ilag alle tre. Jeg leide Gorm fordi han har spatt og dermed ikke kan ha folk over 40 kilo på ryggen, men han er en utrolig koselig, tålmodig og snill hest som vi er ekstra glad i, og jeg elsker å være med ham, så jeg valgte ham selv om det betydde at jeg ikke fikk ridd 🙂 .

Gorm bursdagstur (2)Solen skinte fra skyfri himmel, noe som er utrolig deilig når det har regnet så lenge. Det er alltid kjekt å leie gode, flotte Gorm óg, selv om bursdagsbarnet vårt var i litt bøllete humør ovenfor det andre bursdagsbarnet, som var under ham i rang 😉 . Gikk helt fint, men passet på at de ikke gikk tett inntil hverandre 😛 .

Turen gikk oppover turstien vi pleier å gå, og den hadde tørket såpass at gjørme for det meste ikke var noe problem. Vi gikk i ganske åpent terreng hvor stien hele tiden delte seg, så vi gikk litt hver vår vei, noe som gjorde at Gorm og Vårtinn byttet på å gå fremst, og Gormen la litt på ørene og sukket for seg selv hver gang han endte opp sist 😉 .

Har som sagt ikke leid mye i ulendt terreng, så var instinktivt bitte litt bekymret for Gormen, spesielt siden han skled i gjørmen og trynte på en tidligere tur (selv om det gikk helt fint med ham), men islandshesten var i sitt rette element og hadde ikke noen problem med å holde tritt med de to andre. Er utrolig hvor sprek han er selv i en alder av 20, og det virket som han koste seg på skogstur 🙂 .

Gorm bursdagstur (5)

Var ikke like mange turgåere ute og gikk som sist, men vi traff på noen, og de fleste av de så ut som de syntes det var kjekt å møte på hester på tur. Er glad det var såpass åpent terreng og oversiktlig, for da var det ikke noe problem å holde avstand når det kom folk og spesielt hund 😉 .

IMG_20170501_114814
Skulle vært mange flere grinder på vei opp, syntes Gorm

Vi holdt ganske godt tempo på veien opp, avbrutt av et par pauser for å ta bilder, og en pause fordi en av oss skled av hesten fordi hesten gikk under en gren og hun traff grenen og måtte ta tak i den og la seg skli av hesten. Noen ganger virker det omtrent som om hestene velger å gå under grener og kvister med vilje for å tulle med menneskene som sitter oppå. Så ble det en drikkepause som ble til en plaske-i-vannet-med-hoven-pause fordi fjordingen vår elsker å leke med vann 🙂 .

Var også et par steder vi måtte gjennom porter, og når den mest erfarne av oss ikke åpnet port fra hesteryggen ble den letteste løsningen at jeg som leide tjoret fast Gormen og holdt porten åpen for de andre. Ypperlig løsning, syntes bursdagsbarnet, som kunne nytte høvet til å få gresse 🙂 .

Å leke med vannet er det gøyeste som fins!

Siden vi hadde begynt ganske tidlig på dagen, kom vi oss helt opp til et flott utkikkspunkt som ikke var langt unna toppen av Arnanipa. Her begynte vi å bli slitne, og 20-åringen vår begynte å gi tegn til at han hadde fått en lang nok tur, så etter en raste- og gressepause og photoshoot med den fine utsikten vendte vi nesen og mulen hjemover 🙂 .

Flott utsikt over Arna, men tror Molnar syntes det var litt for langt ned!

Turen nedover gikk fortere enn turen opp, med hester som gikk over i trav flere ganger for å komme fortere ned, noe som alltid gjør det litt «interessant» å leie. Hest og menneske var ikke helt på bølgelengde, for jeg og rytteren til Vårtinn ville ta det rolig, mens Gorm og Vårtinn ville fortest mulig hjem til luftegården og matfatet. Vårtind ble hele tiden stoppet av rytteren sin, som var litt uerfaren og ville ha plass, og da ble han stående og sparke demonstrativt med ene forbenet. Var óg en utfordring jeg tror Gormen ikke helt skjønte at det ble litt smalt enkelte steder, og er litt tricky å leie hest i nedoverbakke, i steinete terreng, når det tidvis ikke er plass til to i bredden og en del trær og sånn kommer i veien og du prøver å finne den minst tricky veien ned 😀 . Litt som å gå tur med en litt vilter hund i nedoverbakke, bare at «hunden» er en ponni og veier fire-fem hundre kilo og er mye sterkere enn deg. Men vi kom da helskinnet ned til slutt, bortsett fra at Gorm klarte å tråkke på meg så det gjorde vondt selv om jeg hadde vernesko.

Gorm bursdagstur (8)

Vel fremme tok menneskene frem krone og kake og feiret Gormen med børsting, et lite stykke gulrotkake og bursdagsang 🙂 . Sånn må det bare bli når en trofast, snill og tapper ponni som menneskene elsker fyller 20 år.

Kjente det i kroppen at vi hadde vært på fjelltur, og tror hestene sov godt den natten også. Tror og håper at de likte bursdagsturen vi ga dem!

To lykkelige bursdagsbarn!

Lamming

Hadde en helt magisk dag på gården igår. Bestemte meg for å bli på gården bitte litt lenger for å stelle såret til en hest, og fikk oppfylt drømmen om å få oppleve lam komme til verden 😀 .

Da klokka var tre og folk begynte å dra hjem for dagen, tenkte jeg at jeg kunne bli litt til for å stelle såret til en av hestene, fordi vi ikke fikk tid til det i løpet av dagen. En kollega av meg kom innom fordi hun skulle ri en av hestene på ettermiddagstid, og vi stelte like godt såret sammen. Når jeg var ferdig med det, tenkte jeg at jeg like godt kunne ta to minutt og olje høvene til en annen hest, og best som jeg sto med ham, var det kommet et lam til verden inne i saugegården. Så da var det bare å hive hestene inn i luftegården igjen og springe opp og hjelpe til 😛 .

Ble møtt av synet av en nybakt sauemor med et nyfødt lam som straks var i gang med å stavre seg på beina og begynne å die. Helt imponerende hvordan de klarer å stå og gå minutter etter fødselen, og de var overraskende tillitsfulle til oss menneskene óg, selv om vi ikke kunne kose for mye med dem, selvfølgelig.

Ble værende på gården en god stund til i og med at vi måtte hjelpe til med lamming og flytting av sau og lam fra saueparken til fôrrommet, og hestene begynte nok å lure på oss i og med at vi måtte hive dem inn i luftegården igjen typ to ganger til, men vi fikk tid til dem til slutt når ting hadde roet seg 😉 , og sauen som hadde fått lam var trygt i en boks i fôrrommet og hun som ikke hadde fått lam ennå var trygt innlosjert i det lille huset i saueparken 🙂 .

Fikk ikke dratt fra gården før godt etter seks, men var verdt det 🙂 .

Fikk ikke tatt bilder fordi jeg var opptatt med å hjelpe til og mobilen var tom for strøm, men vet ikke hvor mange bilder jeg ville tatt uansett, var opptatt med å hjelpe til og foretrakk å fokusere på lammene heller enn å ta bilder med mobilen. Så får legge ut bilder av lammene som kom på søndag 😉 .

 

Når du føler deg som en druknet katt

Har funnet ut at jeg skal begynne å blogge på bussturer fra nå av. Pendler jo til og fra jobb, så har en del dødtid å fylle og ro til å tenke og reflektere, pluss at jeg gjerne har en del inntrykk etter en dag på jobb omringet av folk og dyr 😛 .

Liker bussen. Selv om turen er lang, og den føles jo kortere og kortere for hver gang jeg tar den. Pleier å sette meg helt bakerst, ta frem en bok og kanskje mobilen og høretelefonene mine, og bare slappe av. Får pløyd gjennom en del bøker for tiden 😉 .

Skrev et slags utkast til blogg innlegg på bussen, og renskriver det nå når jeg er på laptopen hjemme. Kjenner det funker bra, så blir nok flere sånne innlegg fremover.

 

Da sitter man endelig på bussen hjem etter en lang dag på jobb. Hadde to dagsentre på besøk idag som skulle ri, og det høljet faktisk ned konstant hele dagen. Det positive med så mye leiiing av hest er jo at dagen går fortere, og er jo selvfølgelig alltid koselig å være med hestene, men når det er dårlig vær og du går i oljehyre hele dagen, kjenner du at det hadde vært kjekkere å jobbe innendørs større deler av dagen.

Vi var også innendørs idag, når vi sorterte frukten vi hentet fra butikkene i Arna, gjorde klar fôr til hest og kviger, og fôret og møkket i fjøset, men mesteparten av dagen var utendørs. Vet at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, men høljregn hele dagen er slitsomt uansett hvor mye klær du tar på deg. Du går enten med ekle klamme hansker eller med kalde hender, du kjenner den våte hetten og kragen mot huden, alt som er utendørs eller går i bakken blir vått og møkkete, og du må enten gå i oljehyre-regnbukse utenpå klærne hele dagen eller gå med skikkelig våt arbeidsbukse. Er så deilig å ha lunsj og kunne ta av seg alt yttertøyet, og for den saks skyld å være ferdig for dagen og kunne skifte tilbake til de tørre klærne som henger i skapet. Godt det ikke er så dårlig vær i Bergen hver dag 😀 .

Gler meg til å komme hjem og begynne å tørke, og så er sci-fi-spillet Stellaris ute med ny oppdatering og utvidelespakke, så det blir nok å benke seg ned foran PCen for å utforske det ikveld 🙂 . Godt å ha noe å glede seg til. Apropos det så gleder jeg meg også skikkelig til helg 😛 .

Også deilig at det snart er påske, og jeg har en rolig uke i vente. Skal fremdeles sannsynligvis på jobb, men det er langt færre dagsentre som kommer i påsken, så vi får stort sett hele gården for oss selv, så vi får mer tid til å trene og gå tur med hest, gjøre forskjellig gårdsarbeid, og trene på å kjøre hest og vogn 🙂 . Blir sikkert koselig 🙂 .

 

Var utrolig godt å komme hjem og gå rett i dusjen, og så være innendørs resten av dagen, bare avbrutt av en kort tur med hunden. Føles alltid deilig å kunne slapppe av etter en lang dag, og kan vel se på det som en slags «belønning» du gjør deg fortjent til — at kosestunder på rommet, i sofaen eller foran peisen føles ekstra bra når du først kommer hjem.

Stellaris-oppdateringen var virkelig fantastisk, forresten. Musikken er fantastisk, de har gjort mye bra med selve spillet, og hele spillet føles som å spille en sci-fi-TV-serie som Star Trek 😛 . Kan absolutt anbefales, og kommer kanskje et blogginnlegg om spillet i nærmeste fremtid óg 😉 !

Endelig tur på hesteryggen igjen

16683428_10158352735200372_1349089264_n

Har nettopp hatt en fantastisk fjelltur med en god venn på gården. Valentinsdagen har jo kommet og gått, og jeg har stukket ut på en date med denne kjekke karen her 🙂 !

Vi salte opp lynghest Blues (bilde) og fjordhest Molnar i perfekt vær og satte av gårde på tur opp en sti forbi Garnes VGS. Blues er egentlig litt uvant med både trafikk og ulendt terreng, så vi var litt spente på hvordan dette skulle gå 😉 . Etter å ha leid hestene langs rundt 50 meter med vei, svingte vi av og begynte oppstigningen forbi skolen.

Var bitte litt isete noen steder, noen partier med ganske steinete terreng, og et par steder det var litt bratt, men Bluesen tok alt på strak hov. Det var til og med steder hvor han kunne velge mellom å gå på flat sti og steinete underlag, og han valgte sistnevnte. Skogsterreng skule vise seg å være null problem for den rolige og trofaste ponnien «min».

Han følte derimot fremdeles at han måtte være litt «sta ponni», så jeg måtte stoppe og «diskutere» med ham flere ganger når han stoppet og prøvde å snu 🙂 . Så er han jo også rimelig sosial og nysgjerrig på folk, så ble en pause eller to når folk skulle hilse på ham. Er det noe som er sikkert med Blues, så er det at han aldri har det travelt. Dessverre gjaldt ikke det samme for oss, for vi måtte hjemover til hestene skulle fôres, så vi stressa bitte litt når Blues var på sitt staeste. Jaja.

16754824_10158385039000372_941653970_nFulgte stien oppover et stykke før vi kom til et skikkelig steiene parti, som gjorde meg litt nervøs for turen ned, men som Blues tok med den største ro. Hadde hoppet av og leid ham rundt noen isete partier, men ble i salen når han gikk oppover denne gangen, og bare lot ham plassere høvene der han ville. Begynner å bli en stund siden jeg har vært på en skikkelig skogstur på hesteryggen, men følte jeg ble mer og mer rolig og avslappet etter hvert som Blues vant tilliten min som «skogshest».

Etter det steinete partiet kom vi først til en gård hvor vi hadde «photoshoot», og så fortsatte vi inn i et skikkelig idyllisk nabolag hvor jeg hadde elsket å bo.

 

Fikk ikke tatt bilder fordi mobilen var tom for strøm, og jeg turte ikke begynne å fikle med det klumpete kameraet mitt på hesteryggen 😉 , så legger ved et Street View-bilde.

Garnes Idyll1.png

Hadde vært så fantastisk å bo her og begynne dagen med en fin skogstur når jeg skulle på jobb 🙂 . Været var fremdeles så fint som på bildet, og det var en del blide folk ute og gikk. Men så kom vi til denne sideveien:

garnes-idyll2

Her ble det plutselig skummelt å være liten fjordhest. Halvveis oppe oppdaget Molnar plutselig et menneske bak hekken, og da var det bare å ta beina fatt. Fjordhesten snudde 180 grader rundt og tok en tre-fire skritt i gallop til han mente han var på trygg avstand, og Blues som kom bak oppfattet kjapt at det var fare på ferde og snudde og løp omtrent synkront med Molnar.

Heldigvis var det visst ikke et så farlig menneske likevel, for det ble med de tre-fire skrittene før begge stoppet igjen og vi kunne fortsette. Skulle ikke bli noe mer dramatikk på turen, og straks etter måtte vi rytterne be hestene vende mulen hjemover fordi klokka begynte å bli mange. Tror det var helt greit for både Blues og Molnar 🙂 .

Hadde grudd meg bitte litt til det steinete partiet på veien ned, men Blues var roen selv. Ga ham noen hint om hvor han burde gå, men han var virkelig helt uanfektet, og gadd ikke engang ta de letteste løsningene på vei ned. Var et skikkelig steinete parti, og ikke en jevn nedover – noen steder var det smalt, noen steder gikk det plutselig 20-30 centimeter rett ned fra steiner. Molnar var «lett på hoven» og hoppet og småløp litt nedover, men Blues tok det skikkelig med ro også i nedoverbakke. Var nesten så jeg ikke merket hvor bratt det var der jeg satt i salen.

Vel nede var det bare å sale av og dele ut belønnings-epler før hestene ble leid inn i luftegården og fikk rullet seg og hevet seg over en veldig velfortjent middag 🙂 .

Var deilig å være i skog og mark på hesterygg igjen, og også kjekt å få ridd en tursti som jeg har hatt lyst til å få utforsket. Føler óg at det var godt for både meg og Blues å få pushet grensene våre litt, og jobbe i litt smårøft terreng. Er jo en stund siden jeg red i skog og mark med folkehøyskoleklasen, og Blues er vant med grus- og asfaltveier, men han bestod virkelig prøven med glans, og viste ikke noe tegn til å være usikker eller redd 🙂 .

pict0579
To svette etter tur 🙂 !
pict0584
…og endelig ble det middag 😀 !

Fotnote: bruker hest og ponni om hverandre om Blues, siden han rasen kalles lynghest, men lynghesten i likhet med islandshesten egentlig er en ponni.

Om å sitte på et levende vesen, og ikke alltid ha full kontroll

Selv om jeg har juleferie har vi som jobber på gården lov til å stikke innom og ta en ridetur på dagtid om vi vil, så lenge vi gjør småting som å møkke stallen og fôre hester. Siden jeg er godt over gjennomsnitt hestefrelst og, som sjefen sier, kunne bodd i paddocken med hestene, dro jeg ned til gården med en god kollega idag for å ta en ridetur. Hadde sovet bare et par timer natten før og merker jeg fremdeles kanskje ikke er 100 prosent frisk etter influensaen forrige uke, men dro meg av gårde og er glad jeg gjorde det 🙂 .

Etter å ha møkket ferdig salte vi opp hver vår hest. Jeg valgte Molnar, fjordingen jeg liker best å bruke fordi han elsker å virkelig gi alt og løpe, og kollegaen min salte opp Pondus, den nye lynghesten hun pleier å bruke. Det viste seg fort at fjordingen hadde en «tulledag», kanskje fordi han var sulten fordi vi kom litt sent og måtte vente med å fôre til etter ridingen. Kom oss i hvert fall av gårde, og vi kunne bekrefte at fjordhest var sulten, for han gikk av veien omtrent hver gang vi kom til en plen eller et gresskledd jorde. Bestemte oss for å ta en kort tur, men det skulle fort vise seg at den lille turen skulle romme langt mer action enn vi hadde forestilt oss.

Siden fjordhesten er over lynghesten i rang, hadde vi bestemt vi oss for å la ham gå først, men siden han hele tiden gikk ut på gresset, havnet Pondus foran på naturstien. Så bestemte Pondus seg for å gå opp i trav, og da skjedde det: Molnar skulle ha seg frabedt å ligge bak Pondus, og slo like godt over i full gallopp uten forvarsel, i nedoverbakke, for å tvinge seg forbi Pondus. Både meg og ridekameraten min ble tatt rimelig på senga, men vi får stoppet hestene rimelig fort. Rundt svingen skjer imidltertidig akkurat det samme igjen: Pondus havner litt foran Molnar, Pondus setter så vidt opp farten, og Molnar går fra 0 til 100 på sekundet. Pondus har derimot ingen planer om å bli tatt igjen, for han virker som han er blitt «pisket opp» av Molnar og setter over i gallopp — og så flyr vi bortover naturstien, jeg på en fjordhest som legger seg skummelt langt ut mot grøftekanten for å skvise seg forbi, og venninna mi på en nordlandshest som legger seg helt ut i motsatt grøftekant for ikke å bli løpt ned.

Har som rytter nok med å henge på og tenke sits og rytme, for klarer ikke å bremse hesten samme hvor mye jeg drar i tømmene, så kan bare konstantere at jeg for første gang sitter på en hest jeg ikke har kontroll over og som er havnet i et «kappløp» med hesten foran, som ikke er det minste interessert i å stoppe for å bli tatt igjen 🙂 . Er ikke redd for å dette av, men er redd for at Molnar skal snuble eller havne utenfor stien, så sitter ikke akkurat trygt i salen. Rytteren på Pondus er like overrasket som jeg, spesielt siden Pondus vanligvis er litt «treg» å få igang, men hun klarer heldigvis å holde seg i salen, og på toppen av en bakke, når underlaget går over fra grus til asfalt og Molnar har klart å komme i tet igjen, roer dyrene seg, såpass at Molnar like godt rusler ut på nærmeste plen og planter mulen i gresset 😀 .

Det blir en rolig tur resten av naturstien, bare avbrutt av en kontrollert gallopp over parkeringsplassen til gården, og så saler vi av og henter fôr til fem stykk takknemlige hester 🙂 . Følte alt i alt at det hadde vært en gøy ridetur, og at jeg både hadde «vokst» som rytter og lært en lekse om dynamikken mellom Molnar og Pondus 😉 .

Er deilig å ha juleferie og slappe av, og nyter virkelig siste dagen min alene, men kjenner innerst inne at det skal bli godt å komme tilbake til gården til uka også. Stå på!