I dag er det søndag, som betyr at det ikke er noe som helst opplegg for oss elevene, så etter en hektisk uke har jeg tilbrakt dagen i senga frem til middagen ble servert klokka to. Var kjipt at all snøen i Grong regnet bort omtrent samtidig med at vi kom tilbake fra ferie, og at store deler av skolen (Europa-klassen) er på skoletur, men kjente det var godt å sette meg på hesteryggen igjen etter en uke borte fra stallen. Vi har til og med begynt å lukte på sprangtrening, skjønt vi nybegynnerne bare fikk hoppe over bommer som lå på bakken så langt.

 Fikk meg dog en liten overraskelse da jeg begynte å bla i hesteraseboka jeg fikk til bursdagen min, for der stod det å lese at islandshest er å regne for ponni, men kalles hest av islenderne fordi de på sagaøya ikke har noe ord for ponni. Elsker Jotun og de andre islandshestene like mye som før, men jeg kan i alle fall bare konstantere at jeg så langt bare har ridd ponnier dette hesteeåret, noe som var en litt uventet vending.

Det andre utenom det vanlige dette året var turen til Namsskogen familiepark, som vi fikk helt for oss selv fordi besøket lå utenfor turistsesongen. Oppholdet ble innledet av rovdyreksperten Bjørn, som tok oss med til et forelesningsrom, ba alle om å sette seg fremme i salen fordi han ikke gadd stå og rope, og så holdt et foredrag om rovdyr, politikk, og døddrukne svensker med så høy og klar røst at vi kunne hørt ham klart og tydelig om vi så satte oss i et annet rom. Så bar det ut med en bøtte fôr for å se på jerv, ulv, gaupe og rev, og en mengde andre dyr som jerv, rådyr, elg og struts. Anbefaler rovdyrparken på det sterkeste, jeg fikk se mange dyr jeg aldri hadde sett på kloss hold før, og de fleste av dem hadde god plass å boltre seg på.

Ikke mye som er skjedd utenom det vanlige siden da. Har heller ikke fått hengt opp trapesen min, for vet ærlig talt ikke hvor og hvordan jeg skal få det til. Vi har ikke turnringer i gymsalen (enkleste måten å henge opp en trapes på er å bare hekte karabinerne fast i wirene til gymringene), så må prøve å få hengt den opp i balansebommene eller noe. Tror jeg bare må få kjøpt stropper til den så jeg kan henge den opp hvor som helst. Vi får se.

Så for å oppsummere: snøen er regnet bort, hesten min er blitt en ponni, og trapesen ligger fortsatt på hylla, og sånn går no’ daga’n. Gleder meg til Europa-klassen kommer hjem igjen🙂.

Er nå plutselig over halvveis gjennom denne fantastiske høstferien, og jeg har i beste dokumenterealtjeggjørpåblogg-stil har jeg laget en liste over hva jeg har tatt meg til her i hjemlandet Bergen:3:

1. ikke en dritt.
2. coming soon

Okei, så jeg har drevet med et par ting. Jeg har feiret bursdag og spist kake og åpnet presanger:

Og ja, jeg vet jeg burde ha støvsuget gulvet før jeg tok dette bildet :p

Jeg har sovet, mye og lenge (og det føltes faktisk så godt å koble av at jeg opplever at jeg ikke bryr meg om at jeg snur døgnet), jeg har endelig fått kommet meg til legen for en stygg hoste jeg sliter med og blitt satt på hostesaft- og antibiotikakur, og i dag pakket jeg ned trapesen og luftakrobatikkhåndbøkene jeg ikke fikk tatt med meg i august, så kommer forhåpentligvis til å bli mye flyving i både trapes og gymtau på folkehøyskolen i fremtiden sammen med de som vil henge seg på🙂. Gleder meg både til å trene og lære bort!

Blir et ork å dra hele veien tilbake til Grong allerede til helgen igjen, men det er heldigvis en del dager til ennå, og skal tross alt bli utrolig godt å treffe alle folken-vennene mine igjen når jeg først er fremme, minus de som er og farter rundt i Europa på skoletur, selvfølgelig😦. En liten hestejenteklassekameratfugl har også hvisket til meg at det snør der oppe nå, så da har jeg også det å glede meg til (selv om det selvfølgelig skal bli vått og varmt igjen akkurat når jeg kommer tilbake:p)!

Er blitt skummelt å gå fra punkt A til punkt B på skolen for tiden! Alle vi elevene er blitt innmlemmet i et slags rollespill som på godt norsk heter «Assassin», som rett og slett går ut på at alle har en person som er ute etter dem, og en de skal «ta av dage» selv. Du «dreper» målet ditt ved å ta i vedkommende og fortelle ham at han er død, men haken er at du bare kan gjøre det i enerom, fordi attentatmannen selv «dør» istedenfor offeret om noen blir vitne til «mordforsøket».

Spillet har medført at jeg ikke kan gå og henge opp tøy i vaskekjelleren uten 10 minutters planlegging, at jeg noen ganger sniker meg ut branntrappen når jeg skal ut av internatbygget, og at elevene beveger seg utendørs i grupper istedenfor å gå alene. Blir spesielt interessant å skulle være i stallen igjen i morgen, for da må vi være alene og dermed veldig sårbare store deler av tiden. Håper personen som skal «drepe» meg ikke går i klassen min😉!

Tenker en heldig bieffekt av leken er at gutta får erfare hvordan mange jenter faktisk har det hele tiden — å ikke tørre å gå visse steder alene, og alltid å måtte kikke seg over skulderen og være årvåken når en er ute. Kanskje det får noen til å tenke 😉?

Ellers går det litt opp og ned — det er fantastisk å gå folkehøyskole igjen og endelig kunne drive med hest (innimellom tar jeg meg faktisk i å føle at jeg har blitt gladere i hest enn i hund!), men har noen tunge stunder òg, hvor jeg omtrent bare vil låse døra bak meg og bli liggende i senga… i dag var i tillegg en litt rar dag, i og med at rektor under morgensamlingen med en veldig alvorlig mine fortalte oss at noe hadde skjedd i løpet av siste festkvelden, at all undervisning var avlyst, at politi og media var involvert, og at vi måtte holde oss på og rundt internatene. Trodde minst at noen hadde blitt utsatt for et overgrep eller noe, men senket skuldrene en del hadd da det viste seg at det «bare» var en gjeng fra folken som hadde funnet ut at de skulle sette på et doanlegg på en rasteplass i fylla. Dette skjedde selvfølgelig akkurat samme dag som en eller annen slags alternativ dame skulle komme og vise oss kunstene sine på en hest i stallen, noe vi selvfølgelig gikk glipp av, og bare for å muntre oss enda mer opp har regnet sildret i stort sett hele dag. Ble i alle fall i bedre humør da jeg fikk feira bursdagen min med muffins med klassen i peisstua :3 .

Så nå er det bare å «chille» ut kvelden, har gjort unna valgfag matlaging og håper det skjer mye spennende fremover som jeg kan skrive om😉! Snakkes!

Tirsdag kveld. Hører «naboene» fra en annen hybel på seksjonen prøve å rive ned fellesrommet, som ligger vegg i vegg med hybelen min. Skjønner ikke helt mennesker som sier det ikke er mulig å ha det gøy uten alkohol — skolen har en i mine øyne veldig klok regel om at det ikke er lov å drikke under oppholdet vårt her, men vi klarer da å oppnå takhøyde omtrent hver eneste bidige kveld likevel. To jenter er fast inventar på fellesrommet, der de spiller Yahtzee nonstop på dag- og kveldstid, alene eller med dem de klarer å dra med seg. Utpå kveldinga, litt avhengig av hvem som blir med, har spillet en tendens til å eskalere til putekrig, lekeslossing og bryting om luer, mobiltelefoner, puter og snusdåser, talløse latterkramper og generelt kaos uten like. Hiver meg med når jeg kjeder meg, og har aldri hatt det så gøy med Yahtzee før;)!

Nå er vi inne i første ordentlige uke. Er egentlig ferdig med «oppvarmingssprell» som skoleturer og arrangementer, men vi hesteelevene vet å finne på kjekke ting uansett. Forleden dro vi på besøk til gården til læreren vår og spiste grillet elgkjøtt, som jeg aldri har prøvd før, men som smakte kjempegodt, og i uka som var holdt Jørum gård «bli kjent»-lunsj med klassen vår og en videregåendeklasse som jeg tror gikk en hestelinje på gården, og hele bølingen fikk spise taco til lunsj istedenfor brødskivene vi vanligvis har med oss fra frokosten. Men fra nå av er det full rulle med linjefag og valgfag, brødskiver til lunsj og hest til den store gullmedalje. Føles godt, men på samme måte nesten litt vemodig i og med at jeg vet at tiden vil begynne å fly nå som rutinene setter inn!

Jotun, islandsbøllehesten jeg har ridd to ganger nå:)

Kjenner det kan gjøre meg veldig godt å begynne med hest for alvor. Kjenner jeg blir tøffere og mer selvsikker av å håndtere et dyr på et halvt tonn, og føler det kan hjelpe meg veldig i det daglige og🙂. Føler jeg må bruke tømmene mye mer enn jeg har lyst til, men det bedrer seg vel etter hvert som jeg får bedre kustus på hesten og det holder å bruke muntlige kommandoer og kroppspråk. Men har samtidig vært for snill med ham jeg rir nå, så på vår første ordentlige ridetur tok han seg en del friheter i begynnelsen (stoppet for å spise en del ganger feks.), så jeg skjønte at jeg bare måtte gjøre meg hard og bli mer streng mot ham. Er vel som med mennesker, at du må bruke mindre «pisk» jo mer respekt de har for deg😉.

Er interessant å reflektere over akkurat det, hvordan du ofte kommer mye lengre med vennlighet enn med tvang og sinne. Vil du få en hest til å flytte seg til siden, og du dytter og dytter med all din kraft, er det en god sjanse for at det digre dyret planter beina i bakken og ikke er til å rikke. Dytter du derimot bare forsiktig borti hesten dens med peke- og langfinger mens du lager en liten klikk-klikk med tunga, formelig tripper den bort fra deg og gir deg plass. Sånn er jo vi mennesker og, du kommer ofte mye lenger med åpenhet, forståelse og vennlige, respektfulle ord, enn med bare krav, fordommer og frustrasjon. Også vi mennesker er jo flinke til å sette oss på bakbena av trass eller «melde oss ut» når vi opplever å ikke bli behandlet med respekt av de rundt oss. Opplever at det er mange mennesker rundt omkring som burde tatt akkurat det til seg og prøvd å behandle dem rundt seg som likeverdige, som man nærmet seg med en slags åpen nysgjerrighet istedenfor bare fordømmelse. Vet jeg kan være utålmodig og dømmende selv også, det kan vel vi alle, men om bare alle hadde tenkt respekt og forståelse, så ville det ikke vært «Hilder» i denne verden.

Nei, får slukke lyset og prøve å få Ole Lukkøye på tråden, trenger å legge meg tidlig etter både ridetur og en lang joggetur i terrenget i dag. 😉! Stå på!