Jeg har hatt verdens travleste lørdag. Dagen begynte med at to flotte karer kom på besøk for å gi oss et fantastisk variert og velreflektert foredrag om forskjellige tema rundt seksualitet. Elsket hele foredraget, nesten like mye som det SMIH ga oss da jeg gikk Høyskolen i Sogn og Fjordane, de satte ting som kjønnsroller i perspektiv og sa ting jeg skulle ønske flere kunne reise rundt og si, eller som burde vært pensum på skolen for lenge siden 😉.

Seksualundervisningsparet snakket óg veldig mye om forventninger og aksept, og det minte meg blant annet på hvordan jeg følte meg da jeg hadde begynt her på folken og var livredd for hva folk ville si når jeg fortalte hvor gammel jeg var. Husker jeg grudde meg ordentlig til når vi skulle samles for første gang i klassen og fortelle om oss selv, men heldigvis ble jeg tatt imot med åpne armer, og det er bare én på skolen som insisterer på å gjøre et stort nummer ut av alderen min.

Vi hadde ikke undervisning etter foredraget, men vi rytterne fra Hest i fokus måtte likevel bare hive oss rundt, for vi hadde en festkveld å forberede, og jeg ble med gruppa mi til gymsalen for å sette opp «ridebane» med hindre som elevene skulle forsere to og to, på ryggene til hverandre. Konseptet ble kjempepopulært, og det samme ble etter sigende de andre postene elevene måtte gjennom rundt om på bygget òg — i løpet av kvelden fikk de bryne seg på å fange eple fra bøtte med munnen, kaste hestesko, sette hale på hesten, sale på en gymbukk på riktig måte på kortest mulig tid, svare på forskjellige hestespørsmål, og enda flere ting jeg ikke husker i farten🙂.

Så var det taco til middag, så var det quiz i peisstuen, så var det kos med kaffe og brownies. Så, for oss hestefolkene, var det oppvask og rydding før vi endelig kunne finne sengen etter midnatt en gang. Var fantastisk å holde festkveld, spesielt når den ble så vellykket som den ble (både i våre øyne og ifølge alle vi har fått ros fra :3 ), føler vi har satt standard for alle linjene som skal arrangere etter oss. Skal bli digg å dra på festkveld og bare kunne lene seg tilbake og nyte det når freeride-linjen arrangerer om to uker🙂.

Er òg glad for at vi har fått en ny og enda større dose snø!

Tror aldri jeg har trengt en ridetime mer enn i dag. Vi har som sagt hatt «annerledesuke», og denne uken har vi elever fra en annen linje på skolen på besøk i stallen, så vi har hatt et eget opplegg rundt dem, men i dag fikk vi endelig sette oss på hesteryggen igjen 🙂!

Fikk tildelt en hest som lød navnet Globlæsi og som var helt propell fra første stund, og så var det bare å gi seg i vei til time i sprangriding hvor mesteparten av undervisningen foregikk i trav eller gallopp. Vinteren kommer for fullt nå — det snødde lett da vi leide hestene fra stallen til ridehallen, og det blåste iskaldt — og selv om vi selvfølgelig slapp vinden i ridehallen var det fremdeles bikkjekaldt. I tillegg var selve ridetimen tøff og intens, jeg følte meg ikke helt trygg på at jeg ville klare å holde meg i salen på turbodyret, og hver gang jeg var sikker på at timen nærmet seg slutten fikk vi enda en ny oppgave.

Da vi leide hestene tilbake mot stallen var jeg sliten og stiv og støl, og jeg var så frossen på fingrene at jeg slet meg å få opp reimene på hodelaget da gruppen min salte av, men da jeg hadde kommet meg hjem til skolen merket jeg at psyken var bedre enn på lenge🙂. Det var først da jeg skjønte hvor deprimert/dårlig/sliten jeg egentlig har vært den siste tiden, for plutselig hadde jeg et overskudd igjen, typ som i sangstrofen av Passenger, om at «you only know you’ve been high when you’re feeling low», bare typ omvendt😉. Det at én rideøkt hadde en så stor virkning sier en del om hvor utrolig mye det gir meg psykisk å drive med hest, og gjør at jeg er uendelig takknemlig for at jeg «tok spranget» og begynte her på Namdals i første omgang. Og på lørdag arrangerer hesteklassen verdens beste festkveld 🙂 !

Verdensdagen mot seksuelle overgrep var i går, den nittende november, men i år fant jeg egentlig ikke på noe å skrive om, så det blir ikke noe spesielt innlegg for dagen i år. Tenkte å skrive noe generelt om holdninger og utsatte som ikke blir trodd, Dagen og tema betyr like mye for meg som før, men jeg hadde valget mellom å skrive et innlegg jeg ikke var sikker på, eller droppe det, og valgte det siste. Når jeg blogger, spesielt når det handler om viktige ting, vil jeg skrive bra, ikke legge ut innlegg «bare for å legge ut noe».

I går var den store dagen, og det var action fra start til slutt. Etter frokost og morgensamling var det ut på dugnad for å gjøre skolen fin til vi fikk besøk, og så var det å ta imot moren min og gi henne en omvisning av skolen.

Senere på dagen var det ned på gården for å ha kvadriljeoppvisning. Det var i ferd med å mørkne da vi nådde frem, og da vi var ferdige med å skifte klær og strigle og sale opp hestene og leide dem til ridehallen i samlet flokk var det allerede blitt helt mørkt. Det var kaldt ute, og vi red kvadriljen uten jakker, i en kald ridehall, men vi brød oss ikke egentlig nevneverdig om kulden, for alle var helfokuserte på kvadriljen vi skulle ri. Så var det bare å gi på, og var utrolig kjekt å endelig få fremføre det vi hadde øvd på så lenge, og få så god respons som vi fikk. Vi gjorde selvfølgelig noen små feil, men alt i alt gikk det kjempebra, og vi fikk god respons både fra foreldre og lærere!

Da jeg begynte på skolen sent i august og ikke engang kunne ri, hadde jeg aldri trodd at jeg skulle være med i kvadriljeoppvisning allerede i november. Har sett kvadriljer på Fjordane og tenkte på det som noe vi kanskje kunne gjøre på slutten av skoleåret, så er temmelig stolt over å ha gjennomført dette allerede nå, i alle fall siden vi greide å få det til på bare en uke. Var en utrolig god følelse da vi var ferdige og hadde ridd både kvadriljen og tatt en runde rundt banen i gallopp, selv om jeg og andre i klassen følte det gikk utrolig fort, plutselig var vi liksom bare ferdige.

Etter showet bar det tilbake til skolen for å ta en dusj og få i seg middag, for så å trekke opp til gymsalen og begynne på det programmet for kvelden med allsang, presentasjon av linjer, og diverse innslag fra elevene, avbrutt av kaffestund i peisstua. Da dagen var omme hadde jeg rukket å fremføre for publikum tre ganger: da vi hadde kvadrilje, da vi presenterte hestelinja, og da jeg og to andre fra valgfag teater hadde et kort innslag.

Nå er det «dagen derpå», moren min har dratt hjem igjen, og jeg nyter en velfortjent daffedag på rommet med brownies og cola før hverdagen inntreffer for fullt igjen i morgen. Det er begynt å snø, jeg er mett på opplevelser, kaffe og kake, og høstkvelden var fantastisk. Livet er godt🙂!

Åtte stolte hestejentejenter og en stolt hestejentegutt:D!

I morgen er den store dagen. Namdals FHS arrangerer høstfest, og alles foreldre er invitert til skolen. Dette betyr at det blir et hektisk program i morgen, og mange av oss i elevene har masse vi skal vise frem. Går både hestelinje og teater valgfag, og begge skal ha innslag i anledning dagen, og i tillegg skal jeg og en klassekamerat si noen ord om livet på hestelinja, så i morgen blir en «stor dag»! Da e det godt at dagen i dag har vært rolig, med romvask, dugnad, en tur i skog og mark med det geniale valgfaget «naturvandring med bålmat», og henging med venner.

Fikk og et stykke ostekake av en god venn, fordi vi i går hadde et valgfag som heter kom i form, som går ut på at du går eller løper så langt du orker inn på en grusvei inn i skauen i en halvtime, og så snur og går tilbake. Problemet var bare at mørket kommer tidlig her i det kalde nord og skogsveien vi skal gå ikke var opplyst, så vi var rimelig usikre på om valgfaget ville bli noe av. Møtte nå opp likevel, i det håp om at valgfaget kanskje var avlyst, eller om vi skulle gå en annen vei, men end result er at læreren dukket opp, traseen var uendret, og Øyvind og en venninne fra en annen linje på skolen gikk en tur på stien. En time. I bekmørke. Opplevde hele økten som så kjempekoselig at vi bestemte oss for å kompensere med baking av ostekake fra bunnen av da vi kom tilbake fra skolen, så nå har jeg fått bakt ostekake fra bunnen av òg 😉.

Har òg hatt en fantastisk uke i stallen. Føler endelig at noe har «løsnet» med ridingen: en lang stund har jeg kjent på litt blandede følelser angående hestelinjen, en del av meg har rett og slett tvilt på hele opplegget og det har vært en del skoledager hvor jeg har hatt mest lyst til å holde sengen. Nå kjenner jeg endelig at jeg er over den kneiken, og tror det har veldig mye å gjøre med at jeg får til det meste av rutiner nå, som oppsaling og henting av hester. Er færre og færre «nybegynnerting» jeg trenger å be om hjelp til, og føler at rideferdigheter som «sits» (hvordan du sitter på hesten) begynner å sitte, og at hesten mer og mer gjør som jeg vil.

Alt i alt, har hatt en utrolig gøy og minneverdig «annerledesuke» og gleder meg til i morgen. Foreldrene våre skulle kommet på besøk oftere😉!

Har lenge hatt veldig lyst til å begynne med hest, men grunnen til at jeg ikke startet opp ordentlig med det før nå er at jeg har følt at hest var for «jentete», og var faktisk redd for hva folk ville synes og si. Kjenner det føles vel teit nå, men samtidig forstår jeg meg selv veldig godt, for hele hesteverdenen er jo bygd opp rundt forestillingen om at riding er for jenter. Tegneseriebladet Wendy og andre hesteprodukter rettet mot barn er helt åpne om at de henvender seg bare til jenter, og hesteutstyrkatalogene har så å si bare kvinnelige modeller.

Selve hesten er heller ikke akkurat det mest maskuline innslaget i dyreverdenen i manges øyne. Ulver og hunder er tøffe, raske rovdyr, grizzlybjørn kan drepe deg med et halvhjertet dask med poten, men hesten står liksom bare der på beite og ser dum ut, når den ikke kommer i sitt eget bedagelige tempo bort til gjerdet for å få håndfuller av gress av forbipasserende barnehagebarn, og rideturer ser ut til å bestå i å slappe av i salen mens havremopeden daffer seg avgårde

Men om du selv møter i stallen, med en forestilling om at du bare skal slappe av og la det godslige dyret gjøre alt arbeidet for deg, så kan du banne på at akkurat den oppfatningen er sporløst forsvunnet når du er på vei hjem igjen. Som rytter sitter du ubeskyttet og usikret på ryggen til et dyr som er tre ganger så stort som deg. Ridetimen er en treningsøkt, der du bruker store deler av kroppen på å holde deg i salen og styre hesten, og det er lenge siden jeg har vært så stiv og støl i kroppen som jeg blir etter en skikkelig økt på hesteryggen. Du oppdager også fort at dyret er muskuløst og stolt, og du får nesten en slags æresfrykt når du ser hester i gallopp på en ridebane til lyden av tordnende høver og singel som trommer mot vantet, eller når du ser dem fly over hindre på vel over en meter.

«Vel, jo», har jeg hørt meg selv og andre si, «men jeg tror inntrykket kommer vel så mye fra at de skal strigles og koses og dulles så mye med».

Vel, nja. Det stemmer at hester trenger veldig mye stell, det er en nødvendighet for å få bort skitt og se etter skader, og det blir selvfølgelig òg blir et kose-aspekt ved strigling, børsting og godsnakking. Men guttedyr som biler og motorsykler trenger også til tider vask og vedlikehold, og det er ingen som kaller deg femi når du vasker bil, eller om du børster en raggete fuglehund. Med hest må du i tillegg passe på at du aldri står bak dyret eller gjør brå bevegelser, for da kan det koselige jentedyret slenge ut et bein og drepe deg med ett spark.

Kom over en artikkel om selvtillit og hest hvor en hesteforsker sa det på en veldig god måte: «du får både mykheten, det følelsesmessige og tilknytningen til dyret, men det er også en maskulin del med at du må ta ansvar, være litt tøff, mestre og være fysisk». Med andre ord: å drive med hest er å drive med noe som krever både dulling og tøffhet, mykhet og mot, så det bryr meg egentlig ikke så mye hva folk «ment for»😉.

Stå på!