Jeg leste en kronikk nylig som jeg ikke finner igjen, en av mange som er blitt skrevet nylig som klaget over problemer med dagens ungdom. Jeg synes å huske at den egentlig tok opp viktige ting, men én av tingene den kom inn på var unge som demonstrerte for klimaet, mens de gikk i klær av polyester.

Kronikken føyer seg inn i rekken av ytringer som tar miljøengasjement, spesielt hos unge, og prøver å finne én eller annen ikke-miljøvennlig ting de samtidig gjør som de kan bruke for å fremstille aktivistene som hyklerske eller useriøse. «Hæ, bryr du deg om klima, men så går du i klær av polyester, det er så dumt, det, mye du egentlig bryr deg, ‘a!»

Altså. Jeg vet det er en trend for tiden å fremstille miljøvernere, spesielt de unge, som hyklerske, men den kan vi vel strengt tatt dra for de fleste gode formål, hvis vi først legger vondviljen til? Hva om jeg påpeker at de fleste som støtter Redd Barna eier smarttelefoner, klær og andre produkter som er fremstilt av barnearbeidere? Betyr det at støtten deres til Redd Barna ikke har noe å si, eller at de ikke skulle brydd seg? Selvfølgelig ikke, Redd Barna er nok glad for støtten uansett.

Og på samme måte som de fleste av oss eier produkter lagd av barnearbeid, går mange også unødvendig med plagg laget av produkter som ikke er bærekraftige. Unge formes av samfunnet de vokser opp i, og vi har mye å ta tak i som forbrukere alle samme når det gjelder alt fra miljøvern til bærekraft til dyrevelferd. Men kanskje er det mer fruktbart å si at unge som engasjerer seg, ikledd polyester eller ei, fremdeles gjør langt mer enn dem som sitter i sofaen (eventuelt foran tastaturet), eller til og med nekter for at klimakrisen er reell?