Det var utrolig vakkert å være ved Bergen i går og se folkehavet som var møtt opp for å vise støtte til utsatte for overgrep. Det vil gjerne ikke komme så mange på grunn av været, mente politiet. Det skulle vise seg å være feil. Festplassen ble fylt av folk, og toget strakte seg omtrent rundt hele Lille Lungegårdsvann. Det var en sterk opplevelse for mange som deltok, men først og fremst var det utrolig vakkert. Antallet folk, de sterke appellene som ble holdt, antallet fremmøtte gutter og menn. Det er lenge siden jeg har opplevd et sånt samhold.

Og det er et samhold som trengs. På tross av at falske anklager om overgrep (naturlig nok) er utrolig sjeldne , sliter veldig mange utsatte med å ikke bli trodd. På tross av at de aller fleste fryser under overgrep, er det en forventning om at den utsatte skal gjøre fysisk motstand. Vi finner ikke lignende krav når det er snakk om fysisk vold, ran eller drapsforsøk. Du skal av naturlige grunner ikke måtte prøve å banke personen som raner deg for å kunne anmelde i ettertid.

Og selv om overgrep er et enormt samfunnsproblem som fører med seg alt fra utenforskap og rusproblemer til tilleggsdiagnoser som angst, selvskading og spiseforstyrrelser, gjøres det altfor lite på samfunnsnivå. Det er blitt gjort vanskeligere å få erstatning, og politiet la nylig ned gruppen sin mot nettovergrep. Det er få partier som har satsing mot overgrep høyt på dagsordenen.

Så har du også fremdeles voldtektskulturen hvor vi snakker veldig lite om hvordan vi kan forebygge overgrep, annet enn ved å legge alt av ansvar (og dermed skyld) på de utsatte. Seksuelle overgrep omtales som om det var snakk om lynnedslag, en naturkraft vi ikke kan gjøre noe med, og som vi bare har ansvar for å unngå å selv bli rammet av så godt vi kan. Dette på tross av at de aller flere overgrep begås av personer den utsatte kjenner –foreldre, venner, kjærester og samboere, klassekamerater, kollegaer, trenere, og det er bortimot umulig å vite på forhånd hvem av dem du blir kjent med som skal vise seg å være overgripere. Og fremdeles sammenlignes seksuelle overgrep med tyveri av klokker eller hærverk på bil, som om overgrepsutsatte skulle være ting, ikke mennesker som vi har rundt oss hver dag.

Det var også veldig frustrerende å se nettavisene nedprioritere dekningen av demonstrasjonen omtrent så fort den var over. Saken om markeringen med 2000 personer i Bergen i går kveld er nærmest gjemt bort langt nede på forsiden av BT allerede nå, under eldre saker om matanmeldelser, treningstrender på TikTok, og forskjellig fotballstoff. BAs sak er også henvist til en bitte liten notis langt nede på siden.

Da blir en ganske oppgitt.

Og forresten: Jeg har ikke nok informasjon om gruppevoldtektsaken til å uttale meg om det var riktig å frifinne guttene som ble tiltalt (bortsett fra at grunnlaget med vidoeen virker veldig tynt), men jeg vet det er mange som er sinte, skuffet og lei seg nå nå. Er du en av dem, så bruk sinnet konstruktivt. Engasjer deg i arbeid mot overgrep, gi penger, finn ut hvordan du selv kan gjøre en forskjell. Det fins mange flotte organisasjoner der ute som jobber knallhardt for at vi alle skal få et tryggere samfunn. Ta kontakt og hør hva du kan gjøre for å bidra.