Bilder: Midjourney

---

Jeg hadde en fase da jeg var tenåring hvor jeg spilte en del Dungeons&Dragons og Warhammer (et krigsspill med miniatyrer) med en gjeng. Drev bort fra det miljøet og kom ikke inn i D&D igjen før nå nylig, da broren min inviterte meg med på et eventyr. Vi spiller for det meste over nett, og selv om spillet er litt for kampfokusert for min del er det en grei måte å samles regelmessig på.

For ikke lenge siden bestemte jeg meg imidlertid for å teste ut et annet rollespill, Tales From the Loop (Ur Varselklotet på originalspråket), som er mer fokusert på rollespill og finner sted i et alternativt Sverige sent på 80-tallet, hvor rollefigurene er kids på mellom 10 og 15 år. Sverige har bygd et kjernekraftverk og en gigantisk underjordisk partikkelakselerator vest for Stockholm, roboter er dagligdags, og store handelsskip svever gjennom luften på vei til Sibir. Mystiske hendelser utspiller seg med utspring i kjernekraft-anlegget og forskningen som foregår der, og gang på gang blir det barnas oppgave å redde dagen. Vi har spilt ett eventyr så langt, og jeg stortrives.

Bilde: Fria Ligan

Men så er det noe med det å spille et sci-fi-spill når en selv lever i 2023. Jeg bruker Midjourney til å lage bilder av karakterer og stemningsfulle illustrasjoner. Jeg bruker ChatGPT når jeg trenger ideer til plott, personer eller spennende utfordringer. Og jeg kjenner, som så mange andre, på at nå, nå kommer ting til å forandre seg.

Jeg har lenge pleid å si at «jeg elsker å leve i fremtiden», men da har jeg sagt det om små, finurlige ting, som når vaskemaskinen sender SMS om at den er ferdig med å vaske klærne mine. Ting som føles som de kunne vært hentet fra en sci-fi-historie, men som ikke egentlig påvirker livet mitt så veldig. Internett forandret noe, som at videobutikker forsvant og vi til slutt hørte på musikk på Spotify istedenfor på CD, men hverdagen var stort sett som før, bare med flere ting samlet på nett og mobil, og at vi ikke ringte på hos hverandre spontant mer. Nå har vi plutselig chatbots som hvem som helst kan bruke, og som allerede er i ferd med å gjøre jobber som tidligere måtte gjøres av mennesker. Allerede får folk i bedrifter ChatGPT til å formulere eposter for seg. Til og med mer avanserte oppgaver, som å skrive koden til nye dataprogrammer, kan gjøres av ChatGPT, selv om den for øyeblikket trenger en del hjelp.

Det er en rar følelse å ta en utdanning i geografi og ikke vite hvor mye av det jeg kommer til å trenge når jeg er ferdigutdannet om et par år. Kommer vi fremdeles til å trenge GIS-programmer, eller kommer vi til å be ChatGPT om å hente statistikk og lage kart for oss?

Det begynner å bli litt for spennende å leve i fremtiden. Men jeg gleder meg til å se hvor KI fører oss.